Thierry Carlier tilbrakte sin karriere med å selge og kjøpe våpen for Frankrike. Som ambassadør til Sverige leder han nå et forsvarssamarbeid der de to landene i økende grad kjøper hverandres materiell. Forklaringen hans er avvæpnende enkel.
Thierry Carlier har et ingeniørblikk på diplomati. Vi møtes over kaffe i hans offisielle residens på Narvavägen i Stockholm. Før han ble Frankrikes ambassadør til Sverige i mars 2025, tilbrakte han mesteparten av karrieren i DGA, Frankrikes anskaffelsesbyrå for forsvarsmateriell. Han endte som dens visegeneraldirektør, og før det ledet han dens internasjonale utviklingsavdeling, armen som håndterer våpeneksport. Tidlig i karrieren jobbet han med missiler. "Du er godt informert," ler han når jeg går gjennom CV-en.
Det er en passende bakgrunn, fordi det første konkrete forsvarsprosjektet i det nåværende fransk-svenske forholdet nettopp handlet om missiler. Var det en tilfeldighet, spør jeg. "Jeg tror det har vært et svært pragmatisk eksempel på hva vi gjør i Europa," sier han.
Logikken er verdt å forklare. I 2022, like etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina, hadde Frankrike lansert MMP, eller Akeron, et bakkebasert kampmissil med middels rekkevidde fra MBDA. Landet trengte også en kapasitet med kortere rekkevidde, og hadde ikke det. "Den normale metoden ville vært å starte et nytt program fra bunnen av. Det ville tatt fem til ti år," sier han. "Men vi hadde det travelt. Denne krigen hadde begynt, vi ønsket å utstyre våre stridende raskere, så vi måtte se hva som allerede var tilgjengelig." Det som var tilgjengelig var Sveriges NLAW, Saabs panservernvåpen med kort rekkevidde. "Dette matchet helt behovet til våre styrker. Så hvorfor skulle vi finne opp hjulet på nytt?"
Samtidig ønsket Sverige den lengre rekkevidden som Akeron tilbød. Så de to landene kjøpte seg inn i hverandres programmer. Frankrike, sier Carlier, tok sine første NLAW-runder direkte fra den svenske hæren; Sverige tok i bruk Akeron. "Det er en slags krysskjøp," sier han. "For begge våre hærer får vi tilgang til et bredere spekter av kapasiteter som allerede er tilgjengelige. Og det gir synergier for selskapene, Saab og MBDA, fordi det lar dem samarbeide om neste generasjon av både NLAW og Akeron."
Carlier beskriver avtalene som fulgte i samme ordelag, hver enkelt vurdert på egne meritter. Ved slutten av 2025 signerte Frankrike for Saabs GlobalEye som sitt nye luftbårne varslingsfly, en beslutning som lar landet pensjonere sine aldrende AWACS-fly tidligere enn planlagt. "Igjen: vi trenger en kapasitet, Sverige har noe tilgjengelig som matcher vårt behov," sier han. "Og man kan bare gjøre dette når man stoler på den andre nasjonen. Vi stoler på Saab, vi stoler på Sverige." Sverige, på sin side, valgte Frankrikes FDI-design for sine nye Luleå-klasse fregatter. Carlier kaller det delte skroget "en ryggrad for begge våre marinefartøyer," en plattform han forventer at de to landene vil videreutvikle sammen over tid, gjennom fremtidige sensorer, droner og felles vedlikehold.
Tillit er ordet han stadig vender tilbake til, og han forankrer det i det han kaller et felles DNA. Da Nordic Defence Sector snakket med Carlier om bord på den franske fregatten Amiral Ronarc’h i Göteborg (Sverige) tidligere i år, understreket han på tilsvarende måte Sveriges betydning for europeisk forsvarssamarbeid. Begge er ingeniørnasjoner med sin egen forsvarsindustrielle base; Sverige, påpeker han, var bevæpnet og nøytralt i 200 år. "For å være nøytral måtte man være sterk, og man trengte en svært høy grad av pålitelighet fra sin industri."
Intervjuet fortsetter under
Når jeg spør om "autonomi" og "suverenitet", de to ordene som sirkulerer i enhver europeisk forsvarsdebatt, betyr forskjellige ting for ham, avviser han distinksjonen. "For meg er de ganske utskiftbare. Det handler egentlig om hvordan vi hindrer oss selv i det vi kaller, og det jeg tror Sverige også kaller, skadelige avhengigheter." Det er, legger han forsiktig til, ikke en retrett fra handel eller fra allierte. "Det må være fri handel, men det må også være rettferdig handel." USA "forblir vår sterkeste allierte," og interoperabilitet innad i Nato, ettersom våpensystemer blir til "systemer av systemer," er "helt avgjørende." Målet, slik han uttrykker det, er å fortsette å utvikle denne interoperabiliteten "uten å være avhengig av USA."
Så hva bør et svensk selskap gjøre hvis det mener det har teknologi Frankrike trenger? Det finnes ingen snarvei, antyder han, kun den samme pragmatiske tilnærmingen: tillit, og en kapasitet som genuint fyller et gap. "Fordi vi stoler på hverandre, og fordi Sverige har fantastiske industrielle evner, baner det vei for konkret samarbeid," sier han, og peker igjen på GlobalEye. Døren åpner seg når passformen er reell.
Hvor langt dette kan rekke, blir synlig på alle felt. Frankrike og Sverige har begge signert intensjonserklæringer om å levere kampfly til Ukraina, Rafale og Gripen, noe som, påpeker Carlier, vil la det ukrainske luftforsvaret fly "to europeiske fly, best i klassen." Saab og Dassault, legger han til, er "de eneste selskapene i Europa som fortsatt er i stand til, på egen hånd, å utvikle og produsere kampfly," og de har en felles historie gjennom det ubemannede kampflydemonstratorprosjektet nEUROn.
Sverige, påpeker han, var blant de første landene som engasjerte seg i Frankrikes "fremskutte avskrekking," fremstøtet Emmanuel Macron presenterte i en tale i mars 2026 ved ubåtbasen Île Longue om å utvide rollen til de franske atomstyrkene i europeisk sikkerhet, og Pål Jonson, Sveriges forsvarsminister, representerte Stockholm på romfartstoppmøtet i Paris i september, der de to landene ble enige om å utarbeide et veikart for samarbeid i bane.
Neste år fyller det strategiske partnerskapet, først signert i Göteborg (Sverige) i 2017, ti år, og Macron har invitert kong Carl XVI Gustaf og dronning Silvia til et statsbesøk i Frankrike. Carlier ser det som en mulighet til å vise "nivået vårt samarbeid har nådd, og hvordan Sverige og Frankrike, sammen, baner vei for våre allierte, for Europas fremtid." Det virker som rett sted, og rett tid, for en våpeningeniør å være Frankrikes ambassadør til Sverige.