Sikkerhets- og forsvarsbedriftene, SOFF, samler årlig inn data fra medlemsbedriftene og presenterer dette som bransjestatistikk med mål om å øke kunnskapen om forsvars- og sikkerhetsmarkedet over tid. Statistikken gjelder forsvarsprodukter samt produkter for samfunnssikkerhet. I en pressemelding oppgir SOFF følgende:

Oppsummering av statistikken:
• Bransjen omsatte i året 2021 nærmere 48 milliarder svenske kroner.
• Sammenlignet med foregående år er dette en økning på 12,9% (nest største økningen etter den kalde krigens slutt).
• Et sterkt år på det svenske markedet gir den laveste eksportandelen på to tiår.

Omsetningen
I motsetning til 2020, da markedet som en effekt av nedstengningen var uendret, ble året 2021 et betydelig vekstår. Den totale omsetningen i 2021 (salg innen forsvar og samfunnssikkerhet til svenske og utenlandske myndigheter, uansett klassifisering) utgjorde 47 972 millioner svenske kroner (sammenlignet med 42 476 millioner året før). En merkbar forskjell fra foregående år var at flere mellomstore bedrifter økte omsetningen.

Statistikken påvirkes av enkelte større prosjekter, hvor året så større svenske investeringer innen blant annet renovering og oppgradering av Stridsfordon 90 og Stridsvagn 122, ammunisjon, lastebiler, Gripen E og Link-22 system. Fra det historiske bunnåret på det svenske markedet for fem år siden, da salget til svenske kunder knapt utgjorde 10 milliarder, var inntektene i fjor nesten 25 milliarder. Bransjens omsetning er i absolutte tall den største omsetning siden 2008 (det året inneholdt store leveranser av Gripen til Sør-Afrika, stridsvogner til Nederland og luftbåren overvåkingsradar).

Medarbeidere
Antallet ansatte hos medlemsbedriftene som arbeider med teknologi og kunnskap innen samfunnssikkerhet og forsvar ble anslått i året 2021 til ca. 27 600 medarbeidere.

Eksporten
Eksporten utgjorde i året 2021 22 416 millioner svenske kroner. Dette er over fire milliarder lavere enn i 2019. En årsak er sannsynligvis pandemien, hvor nedstengningen av reiser og karantenerestriksjoner sterkt påvirket internasjonalt salg. Sett over de siste ti årene utgjør eksporten i gjennomsnitt ca. to tredjedeler av omsetningen, men med det sterke svenske markedet i 2021 var eksportandelen uvanlig lav. Eksporten utgjorde for første gang på tjue år mindre enn halvparten av den totale omsetningen (46,7%). Sverige fortsetter imidlertid å være verdens mest internasjonaliserte land med en kvalifisert teknologi- og kunnskapsbase. I statistikken finnes, som tidligere år, enkelte topper for ulike land og regioner.

Teknologien
En betydelig del av omsetningen utgjøres fortsatt av produktutvikling, ca. 15,4% gikk til forskning og utvikling (FoU). I absolutte tall er det en av de største investeringene i moderne tid, om enn prosentvis lavere enn tidligere år. Nærmere halvparten av eksporten til forsvarsmakter og relaterte myndigheter med ansvar for sikkerhet ble vurdert som lisenspliktig i henhold til loven om krigsmateriell. Andelen produkter med dobbelt bruk er fortsatt høy, samt en økning også av sivile produkter og tjenester som ikke er lisenspliktige.

Markeder
Det amerikanske forsvarsmarkedet er det i særklasse største ikke-nordiske for de små- og mellomstore bedriftene. Norden, Nederland, Storbritannia og Tyskland er over tid de markedene av størst betydning for bedriftene.


Analyse av markedstrender:
• Pandemien: Fortsatte forstyrrelser i forsyningskjeden som blant annet fører til prisøkninger.
• Geopolitiske hendelser: Et økt fokus på nærliggende partnermarkeder.
• Forsvarsinvesteringer: Siden den russiske invasjonen i Ukraina i mars 2014 fortsetter forsvarsbevilgningene å øke.

Året 2021 opplevde bedriftene effekter relatert til pandemien, først og fremst i økte pandemirelaterte kostnader, forsinkelser i leverandørleveranser, reisebegrensninger, sykefravær/karantene, fjernarbeid og tilpassede arbeidsskjemaer. Den nye geopolitikken medførte også økte politiske spenninger og økt bekymring for handelstvister mellom land. En effekt med hensyn til endret kundeadferd er et økt fokus på nasjonal kapasitet som skal kunne sikre forsyning til tross for nye usikkerheter.

Allerede med Russlands invasjon av Ukraina i 2014 har flere nøkkelmarkeder sett økende behov for forsvarsevner, noe som de siste fem årene har ført til betydelige forsvarsinvesteringer. Disse økningene i forsvarsbevilgningene ble noe bremset av pandemien, men effekten begynner nå å vise seg, og året 2021 har leveransene økt på tidligere bestillinger og investeringer. I løpet av 2021, før Russlands fullskala invasjon i år, annonserte flere viktige markeder ytterligere styrkinger av sine forsvarsbudsjetter for de kommende årene.

Når det gjelder utfordringene for forsyningskjeden, så gjenstår risikoene også etter pandemien. Bedriftene er ofte avhengige av at andre bedrifter leverer materialer, større komponenter og produkter, inkludert elektronikk som halvledere. Forstyrrelser påvirket leveranser årene 2020 og 2021, samt et endret inflasjonsmiljø med økte råvarepriser. Bransjen arbeider derfor for å begrense påvirkningen fra forsyningskrisen gjennom blant annet økt lagerhold. Samtidig er det klart at bedriftene sannsynligvis fortsatt vil oppleve arbeids- og materialkostnadsøkninger i en takt som er høyere enn hva vi har opplevd de siste årene.