Y Combinator støtter svensk dronestartup

Oppstartselskapet Tenet Industries, grunnlagt av tre studenter i Stockholm (Sverige), ble nylig tatt opp i akseleratoren Y Combinator. I et intervju med NDS forteller selskapet om hvordan de ønsker å dekke Europas dronebehov gjennom storskala og kostnadseffektiv produksjon.

Y Combinator er en oppstartsakselerator som investerer kapital i tidlige selskaper mot en mindre eierandel. Programmet omfatter også rådgivning, mentorskap og tilgang til et nettverk av investorer og gründere. Selskaper som tas opp deltar i en begrenset periode og får mulighet til å presentere virksomheten sin for investorer mot slutten av programmet.

Det svenske droneoppstartselskapet Tenet Industries drives av tre studenter fra Kungliga Tekniska högskolan (KTH) og Handelshögskolan i Stockholm, og ble nylig ett av få nordiske forsvarsselskaper som Y Combinator støtter. Den totale finansieringen utgjør 500 000 dollar per selskap.

Investeringen skjer i to trinn. Ved det første tidspunktet investeres 125 000 dollar mot en fastsatt eierandel på syv prosent. Ved det andre tidspunktet tilkommer resterende kapital, der vilkårene fastsettes i en senere finansieringsrunde. På tidspunktet for intervjuet venter selskapet på pengene, med henvisning til administrasjon.

– Det er selvfølgelig veldig gøy at vi fikk beskjeden, men nå gjelder det å fortsette å kjøre på, sier Hugo Frisk, administrerende direktør og medgründer i Tenet Industries, i et intervju med NDS.

Hugo Frisk, Fabian Andersson og Emil Falk grunnla selskapet for fem måneder siden, og i dag består teamet av fem personer.

Tenet Industries ønsker å utvikle droner som skal kunne masseproduseres til lav kostnad, og har blant annet utviklet en egen hardware- og softwareplattform optimalisert for automatisert produksjon. Målet er å muliggjøre rask oppskalering av produksjonen, senke kostnadene og øke tilgjengeligheten.

– Bakgrunnen for selskapet er at vi ser dette som ett av de viktigste problemene i Europa akkurat nå. Ukraina planlegger å bygge syv millioner droner i år. Samtidig kan man spørre seg hvor mange vi har i Sverige. Det dreier seg om omtrent tusen, og de er ikke beregnet for bekjempning, sier han og fortsetter:

– Hvis Sverige skulle bli angrepet, har vi rett og slett ikke nok droner til å forsvare oss. Lageret ville ta slutt på én time. Skal man løse det, må man kunne produsere svært store volumer. Vi mener dels at dette er et kritisk spørsmål, dels at selve produksjonsproblemet er spennende. Det er vanskelig, men det må løses, og det er det vi vil gjøre, sier Hugo.

Ifølge Hugo er utgangspunktet at design og produksjon må optimaliseres for volum og enkelhet, snarere enn utelukkende funksjonalitet.

– Det handler om å tenke seg at dette er noe som skal produseres i store mengder. Da designer man for det.

Inspirasjonen kommer delvis fra programvarebransjen, der verktøy kan være mer fleksible og utviklerstyrte enn i klassisk industri.

– Går man til en programmerer, er de svært effektive, og det er fordi de kan utvikle sine egne verktøy, sier han.

I takt med at produktutviklingssyklusene blir kortere, mener han at også produksjonslinjene må kunne endres i samme tempo.

– For å kunne bygge produkter som endres, si annenhver uke, må du ha en linje som også endres annenhver uke.

I tillegg til kontakt med svenske kunder fører de også diskusjoner med aktører i Ukraina.

– Ukraina har i denne sammenhengen en svært strømlinjeformet prosess. I praksis fyller man ut et skjema, oppgir hvilken produkt det gjelder, pris og hvilke egenskaper den har. Hvis produktet lever opp til kravene, kan det godkjennes og integreres i systemet deres, sier Hugo og fortsetter:

– De har i praksis fått hele den flyten til å fungere og standardisert prosessen.

Tror du at dere som selskap, og Europa som helhet, har mulighet til å masseprodusere billige droner?

– Ja, absolutt. Det finnes svært gode produksjonsmuligheter og fremfor alt mange gode komponenter. Sammenlignet med USA ville samme type drone, bygget med amerikanske komponenter, ha kostet rundt 10 000 svenske kroner. I Europa kan vi bygge en drone for rundt 3 000 svenske kroner, og vi ser oss selv som det billigste alternativet i Europa, sier han.

Hvordan gjør dere det for å bli billigst?

– Man designer tingene fra bunnen av. Rent praktisk innebærer det at vi har forenklet og integrert slik at konstruksjonen går fra ca. 30 deler til 14. Vi satser på høyt volum og lav margin, og er besatt av lave kostnader.

Jobber dere med 3D-printing?

– Nei. Det er mange som bruker det i droneverden. Man ser fordelene, men vi foretrekker plaststøping, sprøytestøping og fresing, det er billigere. Vi bruker 3D-printing når vi utvikler prototyper, men i masseproduksjon kjører vi sprøytestøping, sier Hugo.