Fra korridorene i Pentagon til salene i Kongressen går tyngdepunktet i den transatlantiske sikkerheten gjennom Washington D.C. Under sitt opphold i den amerikanske hovedstaden har Finlands forsvarsattaché Juha Helle hatt muligheten til å observere et skifte i supermaktens prioriteringer mot den vestlige halvkule og Arktis, noe som gjenspeiler et bredere og mer komplekst strategisk landskap.

Ikke bare har de amerikanske prioriteringene endret seg, det har også karakteren til nordisk forsvar. Siden 2024 har alle fem nordiske land vært NATO-medlemmer. Med disse to samtidige og monumentale utviklingene forlater Helle en stilling som er fullstendig annerledes enn den han tiltrådte for fire år siden.

Et mer komplekst strategisk fokus

Washington er kjent som det globale knutepunktet der store beslutninger tas, særlig innen forsvar. Ifølge Finlands forsvarsattaché til USA, Juha Helle, har det amerikanske strategiske landskapet blitt mer mangfoldig de siste årene.

– Den vestlige halvkule har blitt et «nytt» fokusområde i amerikansk utenrikspolitikk. Ikke å forglemme at ustabiliteten i Midtøsten fortsetter å prege det større bildet, bemerker Helle, da vi møter ham i hans solrike ambassadesuite i Massachusetts Avenue, NW.

Samtidig har regioner som tidligere var mindre fremtredende i Washingtons daglige diskurs, etter hans syn, fått betydelig mer oppmerksomhet enn før. Et godt eksempel er Grønland-saken, som dominerte verdensoverskriftene for bare noen uker siden.

– Arktis er i dag et fast punkt på den strategiske agendaen. Slik var det ikke tidligere.

Han konkluderer med at Russlands uprovoserte angrep og offensive operasjon mot den suverene staten Ukraina har vært et konstant kjernetema gjennom hele hans tjenestetid.

På utkikk etter muligheter i den nordiske forsvarssektoren

Fremfor å fokusere på begrensninger er Helle oppmuntret av de mulighetene som nå er tilgjengelige for den nordiske forsvarsindustrien, nå som alle fem land i blokken er NATO-medlemmer.

– Vi er nå alle under én kommando kalt Joint Force Command Norfolk. I tillegg er alle nordiske nasjoner, inkludert Island, i stor grad villige og forpliktet til å investere i forsvar. Vi kan dessuten nå utvikle kollektivt forsvar, noe som betyr at de nordiske nasjonene ikke lenger arbeider alene eller i siloer. Alt annet følger av dette faktum.

Oberst Helle ser en reell forskjell.

– Da jeg begynte som forsvarsattaché, tjenestegjorde ti finske soldater i ulike stillinger i USA. Nå er tallet nærmere 50, og det inkluderer ikke engang F-35-programmet.

Den nordiske rollen i NATO

Med blikket fremover ser Helle de nordiske landene forme en stadig mer sammensveiset blokk innad i alliansen.

– Alt i NATO må balanseres med 360-graders tenkning. Men de nordiske nasjonene utgjør en svært naturlig undergruppe som forsvarer NATOs nordiske hjørne. Derfor tror jeg at det nordiske samarbeidet bare vil bli bredere og dypere i de kommende årene, samtidig som dets betydning i amerikanske øyne også vokser.

Samtidig er den transatlantiske ansvarsfordelingen i utvikling.

– Europeerne har det primære ansvaret for å forsvare Europa, mens USA har sitt fokus andre steder, med ett unntak: det amerikanske atomparaplyen dekker fortsatt Europa.

Å navigere usikkerhet i Washington

Til tross for langsiktig kontinuitet gjenstår noe usikkerhet knyttet til amerikanske strategiske prioriteringer.

– På dette tidspunktet er det litt uklart hvor det amerikanske fokuset vil ligge fremover, sier Helle.

Han peker likevel på viktige signaler som nordiske forsvarsledere alltid bør fortsette å følge med på, særlig i lys av kommende amerikanske mellomvalg.

– Begge partier er forpliktet til å investere i forsvaret, og de tror på å sikre fred gjennom styrke.

Styrking av finsk-amerikansk forsvarssamarbeid

For Finland og USA forblir praktisk samarbeid hjørnesteinen i forholdet. Helle understreker viktigheten av pålitelighet i store kapasitetsprogrammer.

– Forpliktelsen til å holde tidsfrister, enten det gjelder F-35-programmet fra USA til Finland eller isbryterprogrammet fra Finland til USA.

Med blikket fremover identifiserer han romvirksomhet som et område med betydelig uutnyttet potensial.

– Finland har en rekke fremragende industriselskaper, blant annet ICEYE og Kuva Space, for å nevne noen. Deres teknologi kombinert med amerikansk kunnskap og tradisjoner vil være en god kombinasjon når vi bygger våre nasjonale romkapasiteter. I tillegg kan vår arktiske beliggenhet være av interesse for USA på sikt.

Industrielt samarbeid, som fortsatt er under utvikling, støttes av Finlands nye status i alliansen.

– Mulighetene er begrenset som sådan, men er i en viss grad knyttet til infrastrukturprogrammer i Finland. Det viktigste for finsk industri er det faktum at Finland er en NATO-nasjon.

Dette intervjuet ble gjennomført av Henna Alanko, programkoordinator ved Miltton USA