Forsvarsevne skal ikke lenger utvikles i én fase og brukes i en annen. I et intervju med Nordic Defence Sector beskriver øverstkommanderende Michael Claesson hvordan det svenske Forsvaret (Försvarsmakten) i stadig større grad bygger kapasitet ved å utvikle avdelinger, metoder og materiell under pågående virksomhet.
HMS Carlskrona ligger fortøyd i Visby havn (på den strategisk viktige øya Gotland i Østersjøen). Under Almedalsveckan tjener krigsskipet som Försvarsmaktens flytende base, møteplass og innkvartering, og det er her, rett etter at øverstkommanderende Michael Claesson har holdt sitt foredrag Forsvaret av Sverige og våre allierte, at Nordic Defence Sectors administrerende direktør Anton Thynell setter seg ned på bryggevingen for en samtale.
Spørsmålene dreier seg om det praktiske og det tilsynelatende byråkratiske: anskaffelser og regelverk. Men også det menneskelige, hvordan private arbeidsgivere skal kunne støtte ansatte som tjenestegjør som reserveoffiserer eller i Heimevernet. Og uavhengig av tema vender Claesson tilbake til det samme prinsippet: at svensk forsvarsevne utvikles best i bevegelse, under pågående innsats snarere enn i adskilte faser.
Hva har Sverige lært av å delta i NATOs fremskutte landstyrker (Forward Land Forces, FLF) i Latvia og av nå å bygge og lede en tilsvarende styrke i Finland?
– Den kanskje viktigste innsikten er at det ikke finnes noen korrelasjon mellom å være innsatt på den måten som 71. bataljon har vært, og at man skulle tape i evne, sier Michael Claesson. De har vist at man kan heve sin stridsdugelighet som krigsavdeling samtidig som man er deployert i denne typen avdelingskonstellation.
Han ser den samme logikken fremover, inn i det voksende svenske engasjementet i Finland.
– Vi skal virkelig ta utviklingsoppdraget ett steg videre. Å utvikle underveis, å bruke de beredskapsatte avdelingene også til å utvikle kapasiteten.
Den samme tankegangen dukker opp igjen når samtalen dreies mot industrien. Hvordan skal forsvarsselskaper og entreprenører best nå sluttbrukerne for å få tilbakemeldinger allerede under produktutviklingen?
– Jeg tror vi må fortsette å utvikle måten vi anskaffer tjenester på. Jeg pleier å kalle det utviklingsanskaffelse, sier Claesson.
Han peker på de tunge delene, som flyindustrien, der Försvarsmakten arbeider tett med selskapene rundt det som defineres som et vesentlig sikkerhetsinteresse (VSI), et samarbeid som også åpner for direkte anskaffelse.
– Den tilnærmingen ser jeg som absolutt nødvendig for at vi skal kunne jobbe iterativt og ligge foran motstanderen.
Prinsippet, mener han, burde kunne brukes bredere, også overfor mindre aktører. Andre eksempler der Försvarsmakten arbeider tett integrert er innen counter-IED (nøytralisering av improviserte sprenglegemer, Improvised Explosive Device) og på det elektroniske krigsområdet, med arbeidsformer som lykkes med å ligge foran trusselbildet.
Friksjon i regelverket er et tilbakevendende tema for sektorens selskaper. Hvilke konkrete regelforenklinger har du selv sett?
– Jeg kan ta noen eksempler, stort og smått, sier Claesson.
Han nevner miljøområdet, der ulike tillatelsessaker har fått fremdrift når det gjelder kompleksitet og prosessoppbygging. Nylig ble også forskriften som styrer hvilken kompetanse som kreves for å være instruktør på førerbevis i Försvarsmakten endret, et krav som tidligere begrenset antallet kjøretøyinstruktører i visse kjøretøysystemer. Og sammen med den svenske Forsvarets materiellverk (FMV, Försvarets materielverk) pågår det et kontinuerlig arbeid for å korte ned antallet prosesstrinn ved materiellbestillinger.
– Tre litt ulike eksempler på steder der det faktisk skjer noe.
Et siste spørsmål handler om menneskene bak kapasiteten. Hvordan kan private arbeidsgivere best støtte Försvarsmakten når deres ansatte også tjenestegjør i Heimevernet eller som reserveoffiserer?
– Det viktigste man kan gjøre er å ha en kvalitativ dialog med sine ansatte som har en forsvarsinteresse, for å finne pragmatiske løsninger, sier Claesson.
Han er samtidig tydelig på at forutsetningene er forskjellige. Et tomannsforetak kan vanskelig unnvære en nøkkelkompetanse, mens større selskaper kan gå inn med lønnskompensasjon og mer konkrete tiltak.
– Det må være et helt spekter av ulike tiltak. One size doesn't fit all.