”Hvor hører jeg hjemme nå?” For et par år siden fikk jeg tilliten til å samtale med en ung mann som nettopp hadde kommet hjem etter sin andre internasjonale operasjon på kort tid. De opplevelsene og hendelsene han erfarte i operasjonsområdet, førte til et behov for å dykke dypt inn i de eksistensielle og moralske spørsmålene som ble vekket etter hjemkomsten. Gjennom Svenska Soldathemsförbundets krisetelefon fikk mannen videre støtte gjennom det landsdekkende nettverket av psykoterapeuter og psykologer som vi tilbyr.

Spørsmålet som ble adressert av veteranen kan sees som et uttrykk for en følelse av desorientering, noe som i varierende grad er relativt vanlig blant militært personell ved hjemkomst. En slags tautrekking mellom militære og sivile identiteter oppstår der den militære fortellingen om hvem jeg er, som naturlig har blitt formet over tid i operasjonsområdet, ved tilbakevendingen til hverdagens trivialiteter skal sameksistere med andre identiteter av sivil karakter, som også inngår i narrativet om individets liv.

Forskeren, reserveoffiseren og presten Jan Grimell har i flere år studert hvordan den militære konteksten skaper unikt sterke identiteter blant Forsvarets personell basert på verdier, logikker og praksiser, som i seg selv er nødvendige for at man sammen med andre ytterst skal kunne løse krevende oppgaver under krig.

Disse identitetsprosessene begynner allerede under verneplikten, i en formativ fase i et menneskes liv. Å lære seg å innordne seg i en tilværelse med sterkt kollektivistiske og gruppeorienterte trekk, tilegne seg et standardisert språk, adoptere nye atferder og kanskje også verdier, står i kontrast til det sivile samfunnets individualistiske livsstil.

Ved landets soldathjem møter våre soldathjemsledere disse unge menneskene i deres fritid, blant annet i samtaler rundt de livsspørsmålene som vekkes i det militære miljøet. Russlands fullskala angrepskrig, i kombinasjon med andre hendelser som de senere år har bidratt til en stadig mer usikker omverden, reflekteres tydelig i disse samtalene med vernepliktige. Hverdagslige funderinger om hvordan militærlivet påvirker en – ens egen rolle i gruppen, savnet av venner og familie eller bekymringer om hva tiden etter dimittering skal innebære, blandes nå med spørsmål med et mer alvorlig preg; hvem tar vare på min familie hvis det blir krig og jeg ikke er hjemme? Må jeg drepe og kanskje selv dø? Soldathjemmene blir i disse sammenhengene et sted for refleksjon, en ventil for spørsmål av moralsk og eksistensiell karakter med mulighet til å romme en bredde av både nye og tilbakevendende identitetsperspektiver.

Svenska Soldathemsförbundets motto: ”Når du trenger oss – der du befinner deg”, vil i nær fremtid få ytterligere en konkret betydning. Sveriges inntreden i NATO innebærer at Försvarsmakten i 2025 sender en redusert bataljon til Latvia. Vi vil være til stede for de svenske soldatene gjennom et soldathjem med personale, som etableres ved Camp Adazi sammen med den danske soldathjemsbevegelsen.

Vi ser frem til å i Latvia fortsette å være medvandrere til det militære personellet, som under verneplikten har tilbrakt sin fritid ved et av våre soldathjem.

I soldathjemmet ønsker vi å skape en åpen stue for rekreasjon, med lydhørhet for de spørsmålene og psykosociale belastningene som kan komme til å vekkes under operasjonstiden - også med håp om at gjennom tilstedeværelsen på stedet, oppnå en terskelsenkende effekt for dem som ønsker ytterligere støtte etter hjemkomst.

Andreas Philipsson Generalsekretær Svenska Soldathemsförbundet