Christian Moussa, trygghets- og sikkerhetssjef i Sigtuna kommune

Christian Moussa har tidligere jobbet i Säkerhetspolisen og er i dag trygghets- og sikkerhetssjef i Sigtuna kommune. I en kronikk for FSN Perspektiv beskriver han hvordan Sigtuna og Arlanda flyplass har blitt en viktig aktør i Sveriges totalforsvar.

Sigtuna kommune er et sted der historie, skjønnhet og modernitet flettes sammen på en måte som få andre kommuner i Sverige kan måle seg med. Med en rik kulturarv og en blomstrende turistnæring har Sigtuna klart å bevare sin sjarm. I dette ligger også en utfordring som gjør Sigtuna kommune unik i sitt slag; sin sentrale rolle i svensk kriseberedskap og totalforsvar.

Det er nok ingen overraskelse for de fleste at Sigtuna er vertskommune for Arlanda flyplass. Arlanda som internasjonal flyplass er relativt autonom innenfor kommunegrensen, som en by i byen. Her finnes myndigheter og bedrifter som av sine formål tangerer flyplassvirksomheten innenfor ulike domener. Disse aktørene har kontaktveiene og opparbeidede rutiner innenfor "byen i byen" og utover.

Dermed er de også ekstremt dyktige på å håndtere ulike slags hendelser. Det har de påvist gang på gang, og oftest stopper hendelsen på stedet og håndteres innenfor en ordinær linjevirksomhet. Men noen ganger kan det også bli overveldende. Da siver det inntrufne ut, og den første beskyttelsesboblen sprekker, og krisen blir et faktum. Der kommer Sigtuna kommune inn, gjennom det kommunale oppdraget.

For å forstå betydningen av Arlanda må det nevnes: Arlanda flyplass tilhører ikke bare en av Sveriges største samlede arbeidsplasser med en betydelig rolle på arbeidsmarkedet. Det er også en port til, fra og innen Sverige for millioner av reisende hvert år. Den er også en av landets viktigste knutepunkter for internasjonal handel, der flyplassen spiller en avgjørende rolle i Sveriges import og eksport. Eksporten av svenske varer via fly er verdt over 140 milliarder kroner årlig, mens importen utgjør cirka 100 milliarder kroner. Alt fra engangsprodukter til avansert teknologi passerer her.

Det går derfor ikke ubemerket hen at denne handelen er livsviktig for den svenske økonomien. Men det er ikke bare essensielt ut fra et bedrifts- eller nasjonaløkonomisk perspektiv. De som husker vulkanutbruddet på Island i 2010, husker når det lammet store deler av Europas flytrafikk. Helt plutselig måtte legemidler og andre livsnødvendigheter som vanligvis ble fraktet med fly, finne nye handelsveier for å nå sine mål. Arlandas vitalitet ble derfor også et folkehelseanliggende.

Med tanke på folkehelseanliggender bør koronapandemien i 2020 belyses. Igjen ble det tydelig hvor raskt en global hendelse kan påvirke en lokal kommune. Arlanda var en høypotent risikosone for smittespredning, og Sigtuna kommune måtte handle raskt for å begrense eventuell utbredelse.

Selv om virksomhetsansvaret er av kommunal interesse, blir det også nasjonalt. Erfaringen understreker viktigheten av å ha robuste sikkerhetsarrangementer for raskt å kunne handle ved fremtidige kriser, og at Sigtuna kommunes rolle innen svensk kriseberedskap bør ha en særstilling for å møte neste hendelse som kan ramme nasjonen som helhet.

Enten det gjelder cyberangrep, strømbrudd, væpnet angrep eller en stor migrasjonsbølge, har lærdommene medført at vi er raske til å samle våre ressurser. Men det har også vært en følelse av at mye har blitt håndtert på egen hånd, gjennom egne initiativer, og at støtte fra andre har latt vente på seg. Om det noen gang kom.

Arlanda er ofte den første ankomstplassen for mennesker som søker asyl eller beskyttelse i Sverige. Ved hendelser som den store migrasjonsbølgen i 2015 må kommunen raskt tilpasse seg de utfordringene det innebærer. Sigtuna er i dag hjem til et av Sveriges største migrasjonsforvar, noe som innebærer at kommunen har et spesielt ansvar for å sikre at de menneskene som ankommer får den støtten de trenger, som for eksempel utdanning for barna.

Å være første mottaker ved en slik humanitær utfordring innebærer at Sigtuna spiller en sentral rolle i å opprettholde Sveriges internasjonale forpliktelser og verdier. Kommunen må kunne håndtere både de umiddelbare behovene hos nyankomne og de langsiktige integreringsspørsmålene, noe som krever fleksibilitet og en beredskap for å møte uventede og raskt skiftende situasjoner.

Til tross for de store utfordringene arbeider Sigtuna kommune kontinuerlig og aktivt med å utvikle og forbedre sitt kriseberedskapsarbeid. Målet er å være best i klassen, med tanke på de historiske utfordringene og fremtidens ukjente trusler. Dette gjennom kontinuerlige øvelser og utdanninger, men også gjennom lærdom fra andre spesielle hendelser.

For når krisen kommer, er flere faktorer avgjørende for hvordan vi håndterte den; ressurser og samarbeid er to komponenter. Men den viktigste komponenten i håndteringen er reaksjonen. Hurtigheten var suksessfaktoren ved evakueringen av svenske borgere i Libanon i 2006 sammenlignet med tsunamien i Sørøst-Asia i 2004.

Derfor er hurtighet også viktig for en kommune som rommer en internasjonal flyplass innenfor sin radius. Kommunen arbeider mye med dette i sine strategier for å opprettholde en høy kriseberedskapsstandard. Ved å minimere usikkerheten i en handling kommer beherskelsen og dermed en hurtighet i handlingen. Lærdommen og praktiske øvelser gir dermed ferdighet.

Om det er noe vi har lært av de siste årene, er det at verden er uforutsigbar og at Sverige ikke er immun mot globale kriser. Vi vil møte disse truslene igjen. Og igjen. Derfor er det av ytterste viktighet å forstå at Sigtuna kommune ikke bare er en administrativ og operativ lokal enhet; det er en sentral aktør i nasjonens kriseberedskap og dermed hele Sveriges anliggende.