Forsvarssjefen har overlevert militære råd til regjeringen

Forsvarssjefen fremhever i sine anbefalinger at Russland vil forbli den mest akutte trusselen mot Norges sikkerhet i overskuelig fremtid. Derfor krever norsk forsvarspolitikk at man tar hensyn til risikoen for at Russlands pågående konflikt med Ukraina kan utvikle seg til angrep også mot andre land.

For å oppnå en økt integrering med NATO foreslår Forsvaret visse endringer. Disse inkluderer en vektlegging av luftvern innen alle forsvarsgrener og tilpasninger for å muliggjøre deltakelse i NATOs integrerte luft- og missilforsvar (IAMD). Videre antas det at to av hærens brigader på sikt vil bidra til NATOs regionale forsvarsplanlegging samt en mekanisert bataljon til NATOs felles innsats og aktiviteter. Også logistikk og infrastruktur må utvikles for å kunne fungere som et støtteområde og transportbase for allierte styrker.

For å møte kravene om økt operativ evne kreves rekruttering og utdanning av personell. En økning av antallet som avtjener verneplikt til 10 000 individer per år foreslås allerede fra og med 2030. Rundt årsskiftet kunngjorde regjeringen at de ønsket å se 10 000 et sted mellom år 2030 og 2035. Samtidig fraråder Forsvaret etablering av ytterligere organisasjonsenheter og virksomhet på spesifikke steder.

Modernisering av eksisterende materiell og infrastruktur er nødvendig for å støtte Forsvarets vekst og økte evne. De store behovene inkluderer investeringer i infrastruktur samt ny- og gjenanskaffelse av forsvarsmateriell. Disse investeringene kreves for å muliggjøre en økt forsvarsevne innen perioden 2030-2040.

Oppsummert viser Forsvarets anbefalinger behovet for omfattende endringer og investeringer for å møte det nye sikkerhetspolitiske landskapet som Norges NATO-medlemskap medfører. Den fremtidige evnen til å beskytte Norges sikkerhet og forsvare landets interesser krever betydelige tilpasninger innen militær, personell og materiellspørsmål.

Hæren: Hæren vil utvikles med fokus på økt digitalisering og modernisering. Det inkluderer opprettelsen av en divisjonsledelse med tilhørende brigader, spesielt mekaniserte og infanteribrigader samt en strategisk plattform på Gotland. Luftvernsevnen vil styrkes gjennom integrering med NATOs luft- og missilforsvar. I tillegg vil hæren utvikle ubemannede flysystemer, patruljeroboter og rakettartilleri for å forbedre dens evne.

Marinen: Marinen planlegger å halvtidsmodifisere korvetter av Visby-klasse for å øke sensorer og luftverns kapasitet. Fire nye overflatestridsfartøy av Luleå-klasse, nye ubåter av Blekinge-klasse og undervannsfarkoster vil bli anskaffet. Den økte luftvernsevnen gjør det mulig for overflatestridsfartøyene å integreres i NATOs luft- og missilforsvar. I tillegg vil amfibieevnen styrkes med nye båter, våpensystemer og luftvern.

Luftforsvaret: Luftforsvaret planlegger å introdusere JAS 39E og anskaffe fire nye transportfly. Dets evne til å integreres i NATOs luftvern vil utvikles, inkludert evnen til å bekjempe bakkemål på lang avstand. De vil også anskaffe flere helikoptre for bakkestyrker og sjøoperasjoner, samtidig som basene styrkes mot trusler fra ubemannede flysystemer.

Spesialstyrkene: Forsvaret vil utvikle sine spesialstyrker for å gjennomføre spesialoperasjoner autonomt eller som en del av multidomeneoperasjoner. Det vil inkludere økt marin evne, anskaffelse av autonome/ubemannede systemer og digitalisering.

Militærregioner og Heimevernet: Militærregioner, militærregionavdelinger og heimevernsavdelinger vil utvikles for å forbedre evnen til ledelse av territorial virksomhet og regionale operasjoner. Dette inkluderer planlegging og gjennomføring av vertslandsstøtte. Heimevernsavdelingene vil fornye og komplettere sin kjøretøypark, introdusere ubemannede flyfarkoster, bakkesensorer, bildeforsterkere, nye håndvåpen og støttevåpen.

Logistikk og helsevesen: Forsvarets logistikk og helsevesen vil utvikles for å støtte veksten av øvrige krigsavdelinger og møte NATOs mål. Det innebærer også å utvikle det nasjonale logistikknettverket og koble det til nærliggende lands nettverk.