Den militære etterretnings- og sikkerhetstjenestens (Must) årsoversikt for 2025 viser en forverret sikkerhetssituasjon for Sverige, der Russlands militære kapasitet og bruk av hybride metoder vurderes som sentrale trusler. Myndigheten peker også på økende stormaktskonkurranse og potensielle risikoer knyttet til Kina og Iran.
I årsoversiktens forord gir Thomas Nilsson, generalløytnant og sjef for Must, sin oppfatning av situasjonsbildet.
– Vi lever i en dramatisk tid med stor usikkerhet. Når dette skrives i desember 2025 ser vi tilbake på et år der sikkerhetssituasjonen fortsatt har forverret seg. Truslene mot Sverige er svært alvorlige, og situasjonen kan forverres ytterligere, skriver han.
I Sveriges nærområde beskrives Russlands handlinger som avgjørende for denne forverrede sikkerhetssituasjonen.
Parallelt med krigen i Ukraina bygger Russland gradvis opp sin militære evne i Østersjøregionen. Ifølge Must har landet allerede i dag kapasitet til å gjennomføre begrensede væpnede angrep, sabotasje og forstyrrelser mot sivile og militære mål i Sveriges nærområde. På noen års sikt vurderes Russland å kunne gjennomføre mer omfattende operasjoner, inkludert sjøblokader og territorielle angrep.
– Utover den storskala russiske aggresjonen mot Ukraina har vi sett hvordan Russlands handlinger med hybride midler mot NATO og EU har blitt stadig mer risikable og hensynsløse, skriver Thomas Nilsson.
Hybridkrigføring, sabotasje, cyberangrep og desinformasjon pekes ut som et av Russlands viktigste verktøy mot vestlige land. Must vurderer at denne typen krigføring har som mål å påvirke samfunnsfunksjoner, tillit og samhold, og er ikke mindre alvorlig enn konvensjonell vold.
Must fremhever også hvordan stormaktskonkurransen tilspisser seg, samtidig som betydningen av internasjonale spilleregler avtar. Politiske og økonomiske pressmidler brukes i økende grad som maktmidler, blant annet gjennom kontroll over strategiske ressurser, teknologi og handelsstrømmer. Arktis fremheves som et område der rivaliseringen blir stadig tydeligere.
– Stormaktskonkurransen preget det sikkerhetspolitiske landskapet allerede før Russlands angrep på Ukraina i 2022, men rivaliseringen har blitt ytterligere forsterket, med redusert global stabilitet og forutsigbarhet som følge, sier Thomas Nilsson.
Kina pekes også i rapporten ut som en voksende trussel mot Sveriges økonomiske sikkerhet. Gjennom investeringer, teknologisamarbeid og kontroll over verdikjeder risikerer avhengigheter å oppstå som kan utnyttes i en spent sikkerhetssituasjon. Også Iran beskrives som en aktør som driver sikkerhetstruende virksomhet, blant annet gjennom påvirkningsforsøk og bruk av mellommenn i Europa.
Nilsson understreker at truslene må møtes med en samlet nasjonal strategi og i samarbeid med Sveriges allierte.
– Det er av største viktighet at vi møter truslene mot vårt land med en samlet svensk tilnærming og sammen med våre allierte.