I begynnelsen av mai arrangerte Västervik Drone Science Park årets utgave av UAS Forum. I løpet av to dager samlet arrangementet ledende kompetanse innen UAS-området (ubemannede luftfartøysystemer) for å diskutere og demonstrere utviklingen på feltet. I løpet av dagene ble det også holdt flere presentasjoner fra ulike representanter fra både forsvarssektoren og den sivile siden. NATO var også representert på stedet.  

Brigadegeneral Marc Lobel er en fransk offiser og har mer enn 20 års erfaring fra tjenester i NATO, EU og FN. Han har tidligere vært sjef i Fremmedlegionens 2. fallskjermregiment. 

I dag er han sjef for Supreme Headquarters Allied Powers Europe (SHAPE) J9, som har ansvar for sivil-militært samarbeid i NATO og andre internasjonale partnere som EU. Lobel forteller at en viktig del av hans rolle er å sikre at det sivile miljøet tas i betraktning i planlegging og operasjoner. 

Bakgrunnen for dette behovet er de siste årenes grunnleggende endring, fra operasjoner i Afghanistan, Irak og Kosovo, land utenfor NATO, til å forberede seg på et kollektivt forsvarsscenario. Når det skjer ligger utenfor både Lobels og NATOs kontroll, men han mener at de må være klare til å svare der nevnte scenario inntreffer.  

– Og det betyr at vi må være klare hele tiden for å møte det. Det er ikke som i Braveheart, der den blå og røde siden møtes midt på et tomt jorde og slåss. Hvis det skjer i Europa, vil det være rundt én milliard sivile mennesker i midten, sier han da vi har slått oss ned i vårsolen ved Gränsö Slott, utenfor Västervik (sørøst-Sverige).  

Han fortsetter med å beskrive de militære avhengighetene som finnes, og vil fortsette å finnes, av sivilsamfunnet. Infrastruktur, nettverk og tilkobling, flytrafikk og sjøfart er alle eksempler på områder der militæret er avhengig av sivile aktører. Som en konsekvens av nedrustning mener han at NATO for øyeblikket mangler den militære kapasiteten som kreves for å transportere tropper, og i stedet må støtte seg på private selskaper.  

– Nettopp derfor er det min jobb å bringe inn informasjonen om det sivile miljøet, og sørge for at det vi planlegger faktisk lar seg gjennomføre i det samme miljøet. 

Han fortsetter:  

– For å visualisere arbeidet mitt: Vi har lag blå og lag rød på hver sin side. Men i midten finnes det et miljø som vi er svært sterkt avhengige av. Vi kaller det lag hvit, og vi må kunne jobbe med midtelementet på en mer strukturert måte, sier han.  

En del av jobben handler altså om å studere og analysere sivilsamfunnets funksjoner, og forstå hvilke svakheter som kan finnes i tilfelle en krise. Han løfter frem det faktum at hver nasjon har sivile beredskapsplaner for kriser som terrorangrep eller jordskjelv, samtidig som de mangler en sivil plan for krig.  

– Derfor jobber vi med alle 32 medlemsland for å integrere en slik tankegang strategisk, og vi sørger for at de er tilpasset NATO-standarder. Det er et løpende arbeid med mye dialog med myndigheter og regjeringer, sier han.  

Så dere ønsker å endre tankegangen rundt sivil beredskap ved å skape et nytt rammeverk?  

– Ja, på lang sikt ønsker vi å se en endret tankegang. Men jeg tror at dere i Norden ligger lenger fremme enn mange europeiske land. Dere sto på egne ben og måtte være forberedt på alt, og det innebærer også et bedre helhetsbilde av hva totalforsvar betyr, tror jeg.  

Lobel sammenligner dagens beredskap med den under den kalde krigen. Han mener at dagens militær i større grad er avhengig av sivilsamfunnet for logistikk og transport, mens man i den siste halvdelen av 1900-tallet hadde større militær kapasitet til å håndtere logistikken på egen hånd.  

– Etter den kalde krigens slutt begynte vi i stedet å ruste ned. I praksis kvittet vi oss med mye av den kapasiteten, og planla i stedet for å bruke sivile lastebiler og tog til troppetransport, sier han og fortsetter:  

– Sakte men sikkert har vi havnet der vi er i dag. For eksempel med et militær som er avhengig av sivile datasentre og internettkabler for å fungere.  

Ved å se på krigen i Ukraina blir det tydelig at infrastruktur stadig bekjempes av fienden. Men han mener at det også er mulig å trekke lærdom om hvordan den skal beskyttes.  

– Det er svært tydelig hvor fundamentalt det vil være å beskytte vår egen infrastruktur, sier han.  

Jeg antar at det ikke er en løsning å plassere ut luftvern over hele Europa?  

– Da ville vi måtte bruke rundt 90 prosent av statsbudsjettet på forsvar, og det tror jeg ingen ønsker. Så nei, det er ingen bærekraftig løsning, sier han.  

Lobel tar også opp kabelbruddene som er oppdaget i Østersjøen, noe som foranlediget NATO-operasjonen Baltic Sentry. Han mener at infrastrukturen må beskyttes, men påpeker også at de store selskapene er flinke til å beskytte sin egen virksomhet, noen ganger bedre enn staten selv.  

– Generelt har de store selskapene enormt god oversikt over hva som skjer rundt kablene deres, og de har kapasiteten til å forsvare dem på egen hånd. Noen ganger er de nok til og med bedre enn oss, og militæret kan ikke gjøre alt samtidig. Det er tydelig at krigen bare vil vinnes dersom forsvarssektoren samarbeider med det sivile, sier han.  

Hva håper du å kunne ta med deg fra årets UAS Forum? 

– Det har blitt svært tydelig på svært kort tid hvordan bruken av droner former krigen. Det handler ikke bare om kinetiske effekter, men også om hvordan droner kan brukes til å lette logistikk og lignende funksjoner. Samtidig må man forstå droner for å kunne forsvare seg mot dem, og det gjelder både militært og som samfunn. Der er det mye vi kan lære, sier Lobel. 

Hva blir det viktigste å implementere fremover?  

– Jeg håper virkelig at vi lykkes med å bygge opp en tydelig forståelse for det sivile miljøet der vi kan komme til å kjempe. Gjør vi ikke det, er jeg overbevist om at vi mislykkes, sier han og fortsetter: 

– Men hvis vi lykkes, vil vi ha et mer avskrekkende NATO. Et samlet NATO som signaliserer at de er klare til å møte en krig på alle samfunnets plan, statlig så vel som sivilt, sier Marc Lobel avslutningsvis.