Under Navy Tech & Seabed Defence intervjues generaldirektør Jens Mattsson fra Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI), hvor han fremhever viktigheten av innovasjon, samarbeid og kunnskap i forsvarssektoren. Med økt militær opprustning og voksende interesse fra oppstartsbedrifter blir samarbeidet mellom sektor og myndighet avgjørende for å omsette innovasjon til praktisk forsvarskapital.

På konferansen Navy Tech & Seabed Defence samlet representanter fra den marine og forsvarssektoren seg for å diskutere teknologi og marinforsvar, men også for å se fremover mot neste utfordring. Jens Mattsson, generaldirektør for FOI, var en av talerne og holdt foredraget From the Baltic to the Battlespace: Sweden’s research-driven approach to naval defence innovation. Presentasjonen kretset rundt et sentralt poeng: “kunnskap er makt”.

I rollen som GD for FOI spiller han en viktig rolle i hvordan den svenske forsvarssektorens tekniske utvikling formes, både i dag og i fremtiden.

Når NDS møter Mattsson er han midt i en samtale med en bransjekollega. En del av dagens oppgave er, foruten å tale, også å innhente nye perspektiver fra andre aktører. På vei til intervjubordet stopper han nysgjerrig ved en utstillingsstand og småprater med representantene, og får også med seg en stressball.

Den militære opprustningen som fulgte etter 24. februar 2022 har bidratt til en generell økning av oppstartsbedrifter og nyetablerte selskaper innen forsvarssektoren. En av de største utfordringene for disse selskapene er å komme i kontakt med andre deler av sektoren, som domineres av etablerte aktører og mange tradisjonelle kontaktflater.

– Dette er i bunn og grunn en lagsport. Det handler mye om hvordan vi samarbeider innen forsvarssektoren, først og fremst mellom Forsvaret, FMV og oss. Men for å lykkes må alle ta sitt ansvar og bidra. Vi ser akkurat nå en veldig stor interesse, både fra etablerte selskaper som tidligere ikke har arbeidet med forsvars- og sikkerhetsspørsmål, og fra nye aktører, ofte oppstartsbedrifter, sier Jens Mattsson.

Han ser positivt på veksten av nye selskaper og fremhever innovasjon som et spesielt viktig område. Derfor har FOI utnevnt en innovasjonsdirektør som skal utvikle kontaktene med nye aktører på markedet.

– En viktig oppgave for teamet er å håndtere og utvikle kontaktene med selskaper, spesielt oppstartsbedrifter og mindre selskaper. Samtidig fortsetter våre tradisjonelle samarbeid med etablerte aktører. Kravene til ny teknologi har økt kraftig, liksom behovet for økt produksjonskapasitet og nye løsninger. Det gjør at samarbeidet nå skjer i et enda høyere tempo enn tidligere, hvor innovasjonsdirektøren og teamet spiller en sentral rolle.

Når det gjelder samarbeid med selskaper og industrier rundt fremtidens løsninger påpeker Mattsson at staten ofte er den eneste potensielle markedet, spesielt når det handler om forsvarsmateriell.

– Mange selskaper kan derfor oppleve systemet som utilgjengelig, og interaksjonen må bygge på lagspill. Jo nærmere sluttbrukeren man kommer, desto viktigere er det at utviklingen skjer i takt med Forsvaret og FMV. I siste ende spiller det ingen rolle hvor god en idé er hvis selskapet ikke kan selge til Forsvaret eller FMV, det finnes rett og slett ingen alternativt marked.

Ifølge Mattsson er en av de største utfordringene å hjelpe nye selskaper med å forstå regelverk og mekanismer rundt krigsmateriell og produkter med doble bruksområder, samt hvor grensene går i samarbeidet.

– Det finnes ingen generell modell som passer alle; hvert tilfelle må vurderes individuelt. Er en løsning tilstrekkelig moden kan den gå direkte inn i Forsvarets behovsprosesser. Befinner den seg tidligere i utviklingsfasen bidrar vi gjerne med ekspertise når og der vi kan. På den måten støtter vi selskapene samtidig som vi bidrar til vårt hovedoppdrag: å styrke Sveriges forsvar. Men det finnes ingen “one size fits all”-løsning.

Mattsson tar også opp lærdommer fra Ukraina, hvor små og relativt billige systemer har vist seg å ha stor effekt. Videomateriale har vist hvordan amfibieenheter, ofte med autonome systemer, har kunnet slå ut russiske fartøy.

– Hvis vi satser på store og imponerende plattformer, hvordan skal vi egentlig beskytte dem?

Han fortsetter:

– Autonome systemer vil ikke bli dårligere – tvert imot blir de stadig mer avanserte. Det stiller også krav til ny innovasjon som kan motvirke disse systemene.

På spørsmålet om teknologien risikerer å løpe foran doktrine og strategi svarer han:

– Ja, det tror jeg absolutt. Vi ser akkurat nå et tydelig teknologiskifte, ikke minst innen autonomi og dronerbruk. Samtidig begrenses utviklingen fortsatt av regelverk rundt hvordan vi får øve og teste dronesystemer, til tross for at vi snart er inne i det femte året av den fullskala krigen i Ukraina.

Mattsson mener at det illustrerer et velkjent mønster: når teknologien utvikler seg raskt risikerer taktikk, prosesser og regelverk å havne på etterskudd. Det er ikke uvanlig at teknologien løper foran, og at samfunnet i etterkant forsøker å regulere eller korrigere.

– Teknologiutvikling, konseptutvikling og innkjøpsstrategi må gå hånd i hånd, ellers risikerer man å miste tempo i avgjørende faser.

Når det gjelder byråkratiske hindringer konstaterer han:

– Det kan høres enkelt ut å tro at høyeste sjef kan fatte en beslutning og at det deretter bare skal gjennomføres. Sånn fungerer det ikke i praksis – det finnes alltid andre faktorer som påvirker hvordan beslutninger omsettes. Som myndighetsleder kan man bare være tilstrekkelig tilstede og aktivt identifisere unødvendige byråkratiske steg. Byråkratiet kan være et hinder, men det må håndteres, ikke unngås.

Mattsson trykker med pekefingeren mot bordplaten:

– Det finnes ingen magisk knapp man kan trykke på for å løse dette. Hvis det gjorde det hadde jeg allerede prøvd – og ingenting hadde skjedd.