Oberst Lars O Jonsson er sjef for Bergslagens artilleriregiment A 9 (i Kristinehamn, Vest-Sverige). I FSN Perspektiv beskriver han lagarbeidet med å bygge opp et regiment, reflekterer over fremgangen som er gjort siden Forsvarsvedtaket 2020 og de utfordringene som har oppstått underveis.

Hvis man leker med tiden og tenker seg at det tar en hel time å bygge et regiment (tilsvarende cirka ti år), har det første kvarteret nå gått.

I desember 2020 fattet Sveriges riksdag Forsvarsvedtak 2020 (FB 20). Den politiske bestillingen var samstemmig og utgjorde et paradigmeskifte, ikke sett siden 1950-tallet. En entydig fremskyndet vekst i de svenske Forsvarsmakten (Försvarsmakten) skulle skje med flere krigsavdelinger til krigsorganisasjonen, men også grunnorganisasjonen skulle styrkes kraftig.

Fem nye regimenter og en flystasjon skulle gjenopprettes. Fire av disse skulle skje innenfor Hærens rammer, noe som ville medføre en nominell vekst av fredsregimenter med nesten 30 %. Dette på fire etableringsstedene som helt eller i stor grad manglet militær virksomhet, nemlig Västernorrlands regiment med Jämtlands feltjegerkorps I 21 i Sollefteå og Östersund (begge i Midt-Sverige), Dalregimentet I 13 i Falun (Midt-Sverige) samt Bergslagens artilleriregiment A 9 i Kristinehamn (Vest-Sverige).

Rett etter den politiske beslutningen igangsatte vi planleggingen i Hæren, der jeg selv holdt planleggingen samlet i hærstaben. Hvordan skulle vi etter flere tiår med regimentsnedleggelser og fravær av erfaringer løse oppgaven? En viss empiri hadde vi riktignok gjennom gjenopprettelsen av P 18 på Gotland (den strategisk viktige svenske øya i Østersjøen) i 2018, men å bygge opp en storstilt produksjon på fire steder frem til 2030 utgjorde en helt annen kontekst og størrelsesorden.

Suksessfaktorene som vi definerte våren 2021, og som jeg fortsatt hevder er gyldige, var:

Helhet. Hæren gjenoppretter fire regimenter der hærsjefen har eierskapet. Gjenopprettelsen er en sak for alle, med et særlig ansvar for utpekte fadderenheter. Forsvarsstaben, Fortifikationsverket (den svenske forsvarsbygningsetaten) og Försvarets materielverk (FMV, den svenske Forsvarets materiellforvaltning) støtter Hærens gjenoppretting.

Sammen. Gitt fraværet av empiri for å bygge militær kapasitet, og det faktum at "vi er dem vi er" før tilstrekkelig kapasitet er skapt på etableringsstedene, har vi fordelt ansvaret mellom I 13, I 21 og A 9. I samarbeid med aktører utenfor Forsvarsmakten samvirker vi i første rekke med respektive kommune, fylkesmann, region samt med Fortifikationsverket.

Standardisert. Vi bygger de nye regimentene rasjonelt og standardiserer fasilitetene i høy grad. Denne tilnærmingen kutter tid og sparer penger.

Ordre etter hvert. Det gamle utsagnet "planlegging er alt, planen er ingenting" er virkelig anvendelig i denne sammenhengen. Toget har forlatt perrongen, vi bygger skinnene underveis og må stoppe opp og korrigere når en skinne ikke går parallelt med den andre.

Så hvordan går det etter det første kvarteret?

Til tross for at det går fort å legge ned regimenter etter politiske beslutninger (2 til 3 år) og opp til 10 år å bygge opp rasjonelle produksjonsplattformer for grunnutdanning og trening av våre krigsavdelinger, er jeg faktisk imponert! Fire regimenter er gjenopprettet i Hæren på fem steder. Strukturer for staber og støtte er etablert. Grunnutdanning gjennomføres ved alle regimenter.

Ved Bergslagens artilleriregiment A 9 har de første 15 minuttene vært preget av diverse hakk i platen, men heldigvis uten noen skikkelig utforkjøring. Utviklingen har således vært god med flere oppnådde milepæler. Dette i stor grad takket være at vi lærer underveis, vi utfordrer våre prosesser, arbeidsmetoder og regelverk, samt at vi tør å ta risiko.

Etter mange år med reduksjoner og "forvaltningsmentalitet" har det vært helt nødvendig å gjøre det. Dette for eksempel gjennom at jeg ofte fatter beslutninger som er mest gunstige ut fra avvik som finnes i Forsvarsmaktens ulike regelverk, med risiko for å måtte trekke tilbake og starte på nytt, eller rett og slett sette seg ned med andre myndigheter og diskutere den enkelte aktørs krav til styring eller kontroll og sette det inn i en sammenheng.

For å eksemplifisere de mange milepælene som er oppnådd, la oss se på datoen 11. mars 2024: A 9s første vernepliktige rykket inn, den første gravemaskinen rullet inn på Villingsbergs øvelses- og skytefelt, hærsjefen fattet beslutning om anskaffelse av infrastruktur for det endelige regimentet, og Forsvarsmakten markerte NATO-inntreden med en samordnet flaggheisingsseremoni, blant annet ved A 9.

A 9 er nå klar for neste fase!

Flyttebilen har gått til det endelige regimentsområdet, der innflytting i midlertidige kontormoduler har funnet sted. Våre første 15-månedersoldater har rykket inn, vi forbereder ytterligere innrykk i august på Villingsbergs øvelses- og skytefelt. Vi fortsetter å rekruttere fast ansatt personell mot vårt mål på cirka 250 ansatte og ytterligere cirka 100 til garnisonen. Vi er klare til å ta imot oppgraderte og nye 155 mm Archer-systemer samt nye kapasiteter til artilleriet. Vi dimensjonerer og bygger midlertidig og langsiktig infrastruktur i Villingsberg og i Kristinehamn. Det utmerkede samarbeidet med Kristinehamns kommune og Fortifikationsverket er befestet og fortsetter å utvikles. Vi begynner å omfavne Kristinehamns garnison ved å ønske Örebro-Värmlandsgruppen og Forsvarsmaktens Tekniske skole velkommen til Kristinehamn i løpet av 2024. Vi forbereder oss på hvordan Kristinehamn som militærgeografisk knutepunkt kan bidra til vertsnasjonsstøtte knyttet til DCA-avtalen (Defence Cooperation Agreement) med USA og en statusavtale med NATO.

Til tross for at det bare har gått et kvarter og at det gjenstår 45 minutter med å bygge militær kapasitet, går det faktisk virkelig bra!

Oberst Lars O Jonsson

Sjef Bergslagens artilleriregiment A 9, 2022

Tidligere koordinator for Hærens gjenoppretting, 2020 til 2022