Hva er din yrkesbakgrunn fra det sivile samt fra Forsvaret og Heimevernet?

Min bakgrunn er primært fra manøveravdelinger, hvor jeg tilbrakte en rekke år som instruktør og troppssjef for en rekognoseringstropp. Dette arbeidet stilte store krav til oppfinnsomhet og fleksibilitet. I tillegg har jeg arbeidet en del med feltarbeid og skarpskyttertjeneste. Bortsett fra min første utenlandsoperasjon har de øvrige operasjonene foregått i miljøer med løs struktur og mangelfull eller fraværende infrastruktur, noe som i seg selv har tvunget frem oppfinnsomhet.

I perioden 2016–2020 forlot jeg Forsvaret som aktiv offiser og tjenestegjorde som reserveoffiser, mens jeg arbeidet som prosjektleder for et byggeselskap. Der lærte jeg enormt mye knyttet til økonomiske strømmer og det å flette sammen ulike aktører.

Du har tidligere arbeidet som våpenoffiser i Heimevernet – kan du fortelle om den erfaringen?

Som Heimevernetsvåpenoffiser har jeg arbeidet på nærmest daglig basis med spørsmål som spenner fra rent stridsteknisk nivå til det rent politiske. Jeg har for eksempel både støttet enkeltmannskaper i Heimevernet og instruktører med hensyn til best mulig plassering av magasinlommen på stridsvesten, samtidig som jeg har støttet departementene med spørsmål knyttet til hvordan økosystemet for sivil skyting, våre frivillige organisasjoner, det militære skyttet og de øvrige våpenbærende myndighetene henger sammen.

Jeg pleier å eksemplifisere dette med at Zlatan ikke bare dukket opp på landslaget én dag – han begynte et sted som ungdom og hadde trenere som stilte opp på ideelt grunnlag ved en eller annen fotballbane utenfor Malmö (sørvestlige Sverige), og som skapte forutsetningene. Det samme gjelder våre skyteinstruktører i Forsvaret. Denne sammenhengen er ikke alltid åpenbar for dem som ikke arbeider med disse spørsmålene. I tillegg har arbeidet innebåret en god del kontakt med industrien og med andre allierte nasjoners forsvarsstyrker, knyttet til skyteopplæring og utvikling av denne.

I Sverige har vi siden 2021 hatt en svært god skyteopplæring som hevder seg internasjonalt. United States Marine Corps (USMC) har nå tatt til seg skyteopplæring med mange likhetstrekk med vår og med en tilsvarende filosofi bak.

Arbeidet har imidlertid først og fremst gitt meg muligheten til å arbeide med skyteopplæring som system fra a til å. Jeg har arbeidet med håndvåpenets rent praktiske funksjon, opplæringen knyttet til dette, utvikling av digitalt opplæringsmateriell, revisjon av læreplaner for å skape synergi, utarbeidelse av regelverk som skal sikre rettferdig konkurranse og kraftmåling, samt oppdrag overfor våre frivillige forsvarsorganisasjoner (FFO) slik at de får de rette forutsetningene for å støtte oss i dette arbeidet.

Hva har du lært av tidligere arbeidslivserfaringer?

Før jeg forlot Forsvaret i 2016 var jeg kanskje ikke kjent for å sitte på hendene, holde meg innenfor min boks eller prioritere form fremfor funksjon. Min tid som prosjektleder i et selskap i en ekspansiv bransje har bidratt sterkt til min innstilling til hvordan jeg kan drive ting fremover og ta eierskap til de problemstillingene jeg står overfor.

Akkurat som vår øverstkommanderende (Forsvarssjefen) understreker gang på gang, har vi en arv av nærmest institusjonalisert engstelse og tilbakeholdenhet i vårt forhold til egne regelverk, og kultur kan ofte trumfe doktrine. Vi må støpe om vår kultur i møte med de utfordringene vi står overfor.

De to største lærdommene fra det sivile som jeg tok med meg tilbake, er for det første å løse mine og organisasjonens problemer der jeg møter dem og kan gjøre noe med dem – akkurat som i det sivile. Og for det andre å handle kostnadseffektivt, primært med tanke på tid. Dette har blitt suksessfaktorer i mitt virke.

Dette kan virke banalt, men for bare to år siden satt jeg med representanter fra en annen forsvarsgren som hadde store vansker med å forstå at vi i Heimevernet hadde utarbeidet opplæringsmateriell bare fordi vi hadde sett et behov og det var etterspurt. Hvem hadde beordret det? Kan man virkelig bare gjøre ting uten at det fremgår av virksomhetsoppdraget?

Det har vært en styrke å kunne peke på hva tid koster – både i kroner og øre, men også i hva den samme tiden ellers kunne vært brukt til.

Dersom vi for eksempel benytter system X i stedet for system Y, som medfører en innledende kostnad i tid og økonomi knyttet til innføring, kan vi siden hente dette inn igjen i spart opplæringstid, forberedelser og etterarbeid for instruktører.

Tid vi enten kan benytte til annen opplæring eller rett og slett spare inn. Dette har vært særlig viktig med tanke på Heimevernetets avtalspersonell.

Likeledes å skape forutsetninger for at personellet delvis kan tilegne seg opplæring hjemme, for deretter å være til stede i kortere tid.

Hva innebærer din nye rolle som sjef for innovasjonsavdelingen i Heimevernet i praksis?

Innovasjonsavdelingen er ett av bena i Heimevernetets Eksperimentkontor (HeX). Innovasjonsavdelingen er den delen av HeX hvor hoveddelen av det praktiske arbeidet foregår. I praksis leder jeg en rekke ulike team av avtalspersonell som arbeider med forskjellige prosjekter innenfor flere områder.

Vi møtes både fysisk og digitalt med jevne mellomrom, hvor retningslinjer for det kommende arbeidet fastsettes.

Vi arbeider nå med å synkronisere vår virksomhet med de andre forsvarsgreners eksperiment- og innovasjonsavdelinger for å unngå dobbeltarbeid og finne synergier.

For øyeblikket består mye av mitt arbeid av å skape strukturer, men fremfor alt å forsøke å besvare den kolossale strømmen av gode idéer og ønsker om samarbeid fra personellet, andre avdelinger, myndigheter og bedrifter.

Jeg har en konstant dårlig samvittighet knyttet til vår evne til å gi tilbakemelding til alle som har tatt kontakt. Det er tydelig at det har eksistert et oppdemt behov for et sted å ventilere sine idéer og prosjekter.

Hva fikk deg interessert i din nåværende rolle, og hva håper du å kunne bidra med?

Jeg har egentlig alltid drevet på for utvikling og innovasjon, så da denne stillingen kom på tale ble det ganske naturlig å ta steget i den retningen. Jeg håper at jeg kan skape en bro mellom den gode idéen og et ferdig produkt som øker kapasiteten og gjør livet enklere for våre soldater og sjefer.

Til slutt – hva ser du frem til i de kommende årene sett fra Heimevernetets perspektiv, og hvilke utfordringer ser du fremover?

Jeg håper at vi kan se en enda større råderett for forsvarsgrenen og dens ressurser, at vi kan bevege oss mot å bli en egen forsvarsgren, samt at vi kan ønske nye soldater velkommen inn i systemet.

De største utfordringene har vi internt, knyttet til våre regelverk, prosesser og de få som fortsatt ikke har forstått Forsvarssjefen og forsvarsmaktsforvalterens syn på risikoappetitt og prioriteringer.