NDS har intervjuet Ann Lundberg, senioranalytiker ved Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) – Forsvarets forskningsinstitutt i Sverige, om en ny rapport som for første gang kartlegger den svenske forsvarsindustrien. Rapporten sammenstiller tidligere isolerte data og viser blant annet en kraftig økning i materiellsalget, men også at et overveldende flertall av bedriftene i bransjen er små og ikke eksporterer i det hele tatt.

– Ideen oppsto egentlig da vi skrev en annen rapport i juni som heter Svensk konkurransekraft på forsvarsmarkedet, sier Ann Lundberg.

Der var det behov for bakgrunnsinformasjon om hvilke svenske forsvarsselskaper som faktisk finnes, men materialet viste seg å være vanskelig å samle inn. Dette førte til at kartleggingen ble et eget prosjekt i et andre trinn, ikke minst fordi forsvarsdepartementet også etterspurte datagrunnlaget.

– Det har jo fantes disse ulike kildene tidligere, som for eksempel hos ISP (Inspektionen för strategiska produkter – den svenske eksportkontrollmyndigheten), via UD, og FMV (Försvarets materielverk – den svenske forsvarsmaterielletaten) som har sine interne sammenstillinger basert på data i sitt forretningssystem, fortsetter Ann Lundberg.

Også bransjeorganisasjonen SOFF (Säkerhets- och försvarsföretagen – den svenske sikkerhets- og forsvarsindustriforeningen) rapporterer sin statistikk, men ingen har tidligere forsøkt å slå sammen disse kildene for å skape et samlet bilde av forsvarsselskapene. Ifølge Lundberg har informasjonen tidligere kun vært tilgjengelig stykkevis og spredt.

Da dataene fra blant annet ISP, FMV og SOFF ble sammenstilt, ble det identifisert knapt tusen svenske forsvarsselskaper. Et bemerkelsesverdig resultat var hvor lite disse kildene overlappet hverandre.

– Jeg ble veldig overrasket da jeg så det, fordi jeg tenkte at det burde være mer overlapping, forklarer Ann Lundberg.

Årsakene til avviket ligger i hvordan ulike aktører definerer markedet. Bransjeorganisasjonene samler selskaper som ønsker å være aktive på sikkerhets- og forsvarsmarkedet i en bredere forstand. FMV registrerer i hovedsak hovedleverandører, mens ISP fokuserer spesifikt på krigsmateriell, noe som oftest involverer produksjonsindustrien. Det interessante med dette var at det viser vanskelighetene med å få et samlet bilde av forsvarsselskapene.

Rapporten viser videre at mange hovedleverandører er små bedrifter. Dette kan ha praktiske konsekvenser for landets forsyningskjeder.

– Man kan anta at mange av disse hovedleverandørene er tjenesteselskaper, mens de små produksjonsbedriftene og verkstedene nok i hovedsak er underleverandører, sier Ann Lundberg.

Tjenesteselskapene viste seg å være økonomisk sterke på flere nøkkeltall, mens større systemintegrerende selskaper viste lavere soliditet.

– De større er mer sårbare fordi de må gjøre investeringer i infrastruktur nå når produksjonskapasiteten må økes, forklarer Ann Lundberg.

At de store selskapene nå tar opp gjeld tyder på at de gjennomfører viktige investeringer og befinner seg i en vekstfase, ifølge rapporten.

Sektoren befinner seg i sterk ekspansjon, drevet av den eksepsjonelle sikkerhetssituasjonen. Salget av forsvarsmateriel har økt med femti prosent siden 2020, og nærmere hundre nye selskaper har etablert seg på markedet. Til tross for at Sverige er kjent som et eksportland, viser statistikken at to tredjedeler av selskapene som produserer forsvarsmateriel ikke eksporterer i det hele tatt.

– Begge deler er sant. Vi er et stort eksporterende land fordi våre store selskaper eksporterer i høy grad, konstaterer Ann Lundberg.

Flertallet av selskapene som driver med produksjon befinner seg lenger ned i forsyningskjedene og leverer til de svenske storselskapene i stedet for å levere til utlandet selv.

– Jeg synes dette bildet blir mer balansert i forhold til det man får fra SOFF og ISP, sier hun.

En stor andel eksport stemmer overens med virkeligheten, men det finnes samtidig en svært stor andel selskaper som utelukkende arbeider nasjonalt, mener Lundberg i sin rapport.

Når det gjelder den europeiske forsvarsindustrien og initiativer som Den europeiske forsvarsfonden (EDF – European Defence Fund), er det relativt få svenske små og mellomstore bedrifter som deltar som utførere.

– Vi har tenkt litt på hvorfor det er slik. En hypotese er at det kanskje er et strukturelt spørsmål at det i hovedsak er de systemintegrerende selskapene som går inn i EDF, forklarer Ann Lundberg.

De store aktørene har ressursene som kreves, og det er ofte de som inviteres inn i prosjektene. Den samme tendensen, der andelen mindre selskaper er lav, ses også i andre forsvarsindustritunge land som Frankrike, Tyskland og Italia.

Å komme inn som en ny oppstartsbedrift på forsvarsmarkedet krever tid og utholdenhet.

– Det er vanskelig å komme inn på forsvarsmarkedet. Det er en tillitsbransje i seg selv, og så har den massevis av trege strukturer fordi det ofte er lange avhengighetsforhold mellom selskaper og stat når man først har kjøpt noe, sier hun.

Den enkleste måten å etablere seg på er innenfor nye områder der de etablerte forsvarsselskapene ennå ikke har virksomhet.

Det dukker ofte opp nye selskaper innenfor disse nisjebaserte teknologiområdene, men trenden er at de større aktørene til slutt kjøper dem opp.

– Enten skjer tilførselen av ny kompetanse via samarbeid, eller så kjøper man kanskje opp et selskap. Kontakt mellom nye og etablerte aktører kan skje ved at mindre selskaper pitcher seg inn ved ulike møter og messer, sier Ann Lundberg.

Kartleggingen ses på som et første viktig skritt, men det er behov for videre analyse for å forstå forsyningskjedene fullt ut. Regjeringen presenterte en forsvarsindustristrategi i juni 2025 som viser politisk vilje til å satse på forsvarsselskapene, samtidig som det stilles krav til forskning og utvikling.

– Man må ha denne grunnkunnskapen for å få en følelse av hvor det er vi skal legge innsatsen, sier hun.

For å følge opp strategien mener Lundberg at det kreves mer dyptgående studier av underleverandører, ettersom det foreløpig i hovedsak er toppen av bransjeorganisasjonene som synes i statistikken. Fremover ønsker hun å se nærmere på krysstabuleringer for å forstå hvordan selskapene er fordelt mellom store og små aktører i ulike virksomhetsområder.

– Det finnes også noe å fordype seg i når det gjelder de selskapene som utelukkende eksporterer sitt krigsmateriell. Hva slags type selskaper er det? Går det til utenlandske hovedleverandører, eller eksporterer de til svenske hovedleverandørers virksomheter i utlandet? spør Ann Lundberg.

Sammenstillingen er en form for pilotundersøkelse som kan danne grunnlag for fremtidige studier.

– Det faller på regjeringen og forsvarsdepartementet hvorvidt de ønsker å gå videre med denne typen oppfølging, men vil man forstå hvordan utviklingen går og hvordan strukturen i sektoren endres, må man følge det opp på en eller annen måte, avslutter Ann Lundberg.