Foran Sälen skrev forsvarsminister Pål Jonson en debattartikkel om bedriftenes betydning for forsvarsevnen. "Regjeringen intensiverer også dialogen med industrien for å sikre at vi arbeider mot felles mål. Den tiden da staten talte til industrien er forbi. Nå taler vi med industrien." Budskapet fra regjeringen og øvrige riksdagspartier er at det er gjennom partnerskap og samarbeid med forsvarsbedriftene at evnen skal økes og fremtidig avskrekking bygges.
Det er samtidig ikke bare i Sverige at diskusjonen føres om å styrke forsvarsbedriftene. Nylig presenterte det polske formannskapet i EU sine prioriteringer, og viktigheten av den tekniske, innovative basen samt produksjonsevnen ble nevnt gjentatte ganger. NATOs nye generalsekretær Mark Rutte var også ute denne uken og løftet frem viktigheten av forsvarsinnovasjon og økt produksjonskapasitet. Linjetalene fra statsministeren, forsvarsministeren og Sosialdemokratenes partileder Magdalena Andersson understreket viktigheten av forsvarsbedrifter.
Men det ble ingen samtale med bedriftene i Sälen. Det ble ingen diskusjon i panelsamtalene under Folk og Forsvars rikskonferanse om hvordan denne viktige evnen skal utvikles. Forsvarsbedrifter, forsvarsmateriell eller forsvarsinnovasjon var ingen overskrifter i programmet – og ingen talere representerte disse emnene på scenen. Og kanskje er det rimelig. Det er enklere å styre en myndighet eller å skrive en lov, enn å stimulere bedrifter til å velge å satse på et tregt forsvarsmarked med betydelige forretningsrisikoer.
Likevel vekkes det spørsmål av interesse for bransjen i Sälen. Venstrepartiet løftet spørsmålet om å regulere Sveriges våpenimport. Det er et spennende spørsmål. Når en stat skal velge å forsyne evnen med støtte fra bedrifter - i landet eller fra utlandet - så er det valg med mange overveielser. Faktorer som tilgjengelighet, utviklingsrisiko, eventuelle strategiske underleverandører, tilgang til evnen over tid (sammen med hvilke operative begrensninger som følger med disse) m.m. må vurderes og balanseres. Behovet for interoperabilitet øker samtidig som alliert og med flere partnerland. Men det handler også om avhengigheter. Avhengigheter til en leverandør og det landet hvor leverandøren har sitt hjemsted – og leverandørlandets verdier, utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Et annet perspektiv er det som ble løftet av Storbritannias ambassadør til Sverige og av Sveriges ambassadør til Ukraina. Forsvaret av Sverige ser ikke ut som før, da fokus lå på håndfast materiell, støvler på bakken og antall brigader. Russlands krig i Ukraina gir en annen virkelighet der soldater i store volumer ofres på slagmarken. I den kampen har Sverige ingen sjanse. Derimot innebærer vårt tekniske kunnskap en strategisk fordel. En kunnskap som garanteres av forsvarsbedriftene i Sverige. Fra scenen ble det understreket at våre konkurransedyktige bedrifter er et viktig bidrag til NATO.
Bedriftene skal ikke vurdere forsvarets operative behov. Derimot er det interessant å lytte til Øverbefälhavaren om hvordan bedriftene bidrar til å levere evnen. Bedriftene kan også trekke konklusjoner fra andre internasjonale kunder. Når vi nå bygger forsvarsevne preges arbeidet av variabler som hastighet og tilpasningsevne. Overtak gis til den som innovativt kan endre forutsetningene. Det handler derfor ikke lenger bare om hva vi kjøper, men også hvor raskt systemer anskaffes og hvor sømløst og kreativt de kan tilpasse dem og bruke dem på ulike innovative måter. En general jeg møtte fra Ukraina før jul fortalte om hvordan bedriftene fantes ved fronten og hvor raskt materiell kunne tilpasses og justeres for å møte krigføringens endringer. Innovasjonsloopen er høyintensiv. Det er vanskelig for Sverige i fredstid å oppnå samme materielforsyningssykluser, men det er umulig å fortsette å arbeide på den måten vi har gjort. Det innebærer at prosesser, flyt, arbeidsmåter, planleggingsverktøy må endres.
Det finnes, som forsvarsminister Jonson påpekte i sin artikkel, grunn til å gå fra å tale til markedet til en aktiv, tidlig markedsdialog. Utviklingen vil kreve omfattende kunnskapsoppbygging og investeringer i forskning, teknikkutvikling og innovasjon. Men vi møter samtidig motstridende utfordringer med tidkrevende tillatelsesprosesser, vanskelig vurderbart sikkerhetsarbeid, uklare anskaffelsesbehov samt mangel på markedsdialog. For dette trengs besluttsomhet, lederskap, en vilje til å ta risikoer og et strategisk perspektiv. Hva vil staten med markedet og bedriftene? Hvordan tenker staten å forsyne sine og alliertes evner? Dette er spørsmål, avveininger og prioriteringer som berører politikken og samfunnsdebatten. Samtaler, om enn komplekse, som også trenger å føres i Sälen.
Robert LimmergårdGeneralsekretær
Sikkerhets- og forsvarsbedriftene