Det finnes øyeblikk da man stopper opp og innser at noe fundamentalt har endret seg i måten stater og industri samarbeider for å møte en militær trussel. Ett slikt øyeblikk er det svenske Forsvarets materiellverks (FMV) militære innovasjonsutfordring for Ukraina.
Siden Russlands fullskala invasjon i 2022 har Sverige gradvis trappet opp sin støtte på en måte som ikke har historisk sidestykke i moderne svensk utenrikspolitikk. Fra de tidlige pakkene med verneutstyr til dagens støttepakke 22, den hittil største, som omfatter salg og donasjon av Gripen-fly, luftvernsraketter og materiell for elektromagnetisk krigføring. Den totale verdien beløper seg nå til cirka 128 milliarder svenske kroner, og rammen for 2026 til 2027 er satt til 80 milliarder kroner. Dette er tall som for bare noen år siden ville ha virket usannsynlige i et land hvis utenrikspolitikk lenge var preget av nøytralitetens logikk.
Men penger og materielleveranser er ikke hele historien. Minst like interessant er hvordan Sverige nå også mobiliserer sin sivile innovasjonskraft i Ukrainas tjeneste.
Innenfor rammen av støttepakke 19 fikk FMV et særskilt regjeringsoppdrag: å identifisere, prøve ut og finansiere tekniske løsninger som Ukraina etterspør. Resultatet er de militære innovasjonsutfordringene, et format der svenske teknologiselskaper inviteres til å levere anbud på konkrete militære behov som Ukraina selv har formulert. Prosessen er bevisst rask. I løpet av tolv måneder skal de utvalgte forslagene gå fra konsept til å være klare for produksjon, for deretter å kunne bestilles og doneres innenfor rammen av kommende støttepakker. I en konflikt der hver uke teller, er dette tidsaspektet helt avgjørende.
Den første utfordringen, som ble lansert i juni 2025, handlet om mottiltak mot luftfartøy. Det vil si mottiltak mot nettopp de dronene og presisjonsmissilene som har kommet til å definere krigen i Ukraina mer enn nesten noe annet våpen. Ukraina vet bedre enn noen andre hva som kreves, og representanter fra landet deltok i ekspertgruppen som evaluerte innkomne anbud. Nå, drøyt ett år senere, nærmer vi oss sluttfasen: prosjektene skal avsluttes og gå videre til serieproduksjon. Dette er et konkret bevis på at formatet fungerer, at veien fra problem til løsning faktisk kan kortes ned til måneder snarere enn år når viljen og strukturene er på plass.
Støttepakke 22 bekrefter at dette innovasjonsarbeidet fortsetter. Innovasjonsinitiativer og industrisamarbeid er en uttalt del av pakken, og det signaliserer at den svenske regjeringen ser teknisk innovasjon som en strategisk komponent i støtten til Ukraina, ikke bare som et supplement til våpenleveranser, men som en selvstendig kapasitet å bygge opp.
FMVs anskaffelsesmodell er konstruert for raskt å omsette sivil teknologi til militær kapasitet med ivaretatt rettssikkerhet. Å forene anskaffelsesrettens krav om transparens og likebehandling med et formats iboende formål, nemlig hurtighet og fleksibilitet, krever en viss grad av kreativ tenkning som FMV virkelig har lyktes med. At dette gjøres under en pågående krig, med et sluttbrukerland hvis representanter deltar i utvelgelsesprosessen, gjør det enda mer bemerkelsesverdig.
Nå annonseres en andre utfordring: mottiltak og beskyttelse mot svermende droner. Dette tyder på at Ukraina ser dronetrusselen som fortsatt sentral, og at erfaringene som er vunnet i det første prosjektet nå tas i bruk i neste steg.
Det som pågår her er i bunn og grunn en ny form for forsvarssamarbeid, der sivil ingeniørkunst mobiliseres direkte mot et militært behov, med korte ledetider.
Det krigen har lært verden er at ukrainerne er fenomenale innovatører under press. De har vist en evne til å tilpasse seg, improvisere og løse problemer i sanntid som imponerer alle som følger konflikten. Svensk innovations- og ingeniørkunst holder verdensklasse. Det er denne kapasiteten vi nå skal gå i serieproduksjon med, og i nær fremtid arbeide for å redde ukrainske liv. Som svenske er det grunn til å føle stolthet over dette.
Markus Garfve er advokat og partner ved Advokatfirman Fylgia i Stockholm (Sverige), med spesialisering innen offentlige anskaffelser og forsvarsrelaterte spørsmål.

