Forsvaret har levert sitt budsjettgrunnlag for 2027 til regjeringen. Rammene innebærer at investeringene øker fra 165 til 182 milliarder kroner frem til 2030, noe som skal sikre at forsvarsutgiftene snart når 3,1 prosent av BNP.
– Vi investerer nå på et nivå som tilsvarer 3,1 prosent av BNP fordi sikkerhetssituasjonen krever det, sier forsvarssjef Michael Claesson i en pressemelding.
Fokuset for budsjettgrunnlaget ligger på krigsavdelingenes operative effekt. Myndigheten oppgir at dette konkret handler om mer luftvern, økt mengde ammunisjon, flere ubemannede systemer samt utviklede forutsetninger for robust ledelse. Årene 2026 og 2027 beskrives som en avgjørende periode for å øke avdelingenes evne.
Forslaget bygger på de økonomiske planleggingsrammene som regjeringen har angitt for 2026, samt Riksdagens forsvarsbeslutning for perioden 2025 til 2030. Utover materielle investeringer prioriterer Forsvaret en styrking av utholdenheten, etterretningsinnhentingen og evnen til vertslandsstøtte. Den styrkede nasjonale evnen oppgis å direkte bidra til alliansens kollektive forsvar.
– Opprustningen fortsetter med full kraft. Investeringene øker fra 165 til 182 milliarder frem til 2030 fordi vi må øke vår utholdenhet og vår slagkraft i en alvorlig omverden, sier Michael Claesson.
Han understreker at det ikke er rom for å miste tempoet og at gjennomføring nå er høyeste prioritet. Oppgaven med å forsvare Sverige og å levere på Natos evnemål beskrives som uatskillelige.

