Basalt bygger sikre, internettfrakoblede IT-systemer for samfunnets mest sensitive virksomheter. Da Nicklas Haglund, administrerende direktør og medgründer, startet selskapet i 2009, gikk forretningsideen mot strømmen. I dag sier han at markedet har tatt ham igjen.

På slutten av 1990-tallet, rett etter studiene og en kort periode i et større konsulentselskap, havnet Nicklas Haglund hos Forsvarets materielverk (FMV), den svenske forsvarsmateriellmyndigheten. Der fikk han og en gruppe vernepliktige i oppgave å sende e-post i terrenget via et nytt telesystem, over forbindelser så smale at han i dag sammenligner dem med et sugerør.

– Vi festet datamaskiner med stropper i stridsvogner og dro ut i skogen for å prøve å sende e-post, sier han. Da fant jeg hjem.

Siden den gang har han ikke gjort noe annet. Tidlig tok han steget til å starte for seg selv: han innså at FMV ikke var noen prioritert kunde for konsulentselskaper på den tiden, og spurte FMV direkte om de ville fortsette å leie ham inn som konsulent hvis han startet eget selskap. Det ville de. Som 23-åring startet han et aksjeselskap og kjøpte en bærbar datamaskin.

Det var en tid med store staber i felt, der teknologien ennå ikke helt hang med. Kosovo ble den første utenlandsmisjonen, og Haglund var med på å bygge ledelsessystemet som ble brukt der.

Midt på 2000-tallet vokste det fram noe større. I Enköping (Sverige) ble det bygget et utviklingssenter der FMV, det svenske forsvaret (Försvarsmakten) og industrien skulle møtes, og Haglund var med på å sette opp virksomheten. Han ble teknisk prosjektleder for IT-systemet til Nordic Battlegroup 08 (NBG08), EUs nordiske stridsgruppe. Tidligere systemer var bygget for det svenske forsvaret, på svensk. Nå skulle alt fungere på engelsk, med EU Secret og Nato-kompatibilitet. Systemkonseptet som ble utviklet, ble grunnlaget for det ledelses- og informasjonssystemet som i dag heter Sweccis. Prosjektet vokste kraftig og leverte IT-systemer til hæren, marinen og utenlandsstyrken, fra Afghanistan til Djibouti.

Da virksomheten skulle anskaffes gjennom offentlig innkjøp, var det ikke lenger mulig å drive den med konsulenter fra en rekke ulike selskaper. Det krevdes en leverandør. I 2009 startet Haglund Basalt sammen med noen kompanjonger, av to grunner. Den ene var å kunne organisere seg foran en stor kommende anskaffelse. Den andre var at markedet for å bygge sikre IT-systemer for sikkerhetsbeskyttelse var fragmentert, med enkeltstående eksperter spredt på ulike konsulentselskaper.

– Vi ønsket å gjøre det enklere for det svenske forsvaret og andre myndigheter å bygge denne typen systemer, forutsigbart og med høy kvalitet, sier Nicklas Haglund.

Tre år senere kom anskaffelsen. Basalt leverte eget tilbud og vant kontrakten i konkurranse med flere større leverandører.

Det selskapet bygger, er med Haglunds ord moderne, skybaserte IT-systemer, men frakoblet internett. Servere, nettverk, klienter og i enkelte tilfeller kryptoutstyr, samlet i det han kaller en øy i IT-verdenen, som igjen kan bestå av mange mindre øyer knyttet sammen i et kryptonettverk. Nodene kan kommunisere med hverandre, men ikke ut, og ingenting utenfra kan nå inn. Systemene håndterer sikkerhetsbeskyttelse opp til nivået Hemmelig, noe som stiller rigorøse krav, ikke minst til assuranse: full sporbarhet for hvordan systemet er bygget, i hvilke lokaler, av hvilket personell og med hvilken programvare.

– Det skal være sporbarhet fra jord til bord, sier han.

Da Basalt startet, var interessen begrenset. I praksis var det bare det svenske forsvaret og FMV som etterspurte denne typen systemer. Rundt 2013, da alt skulle ut i skyen, fremstod selskapets satsing på egne, frakoblede systemer som foreldet. Visjonen lå likevel fast: å være et ledd i byggingen av et robust Sverige.

– Markedet har tatt igjen vår forretningsidé, sier Nicklas Haglund.

Han peker på en rekke vendepunkter. I slutten av 2017 slo Forsvarskommisjonen (Försvarsberedningen) fast at et væpnet angrep mot Sverige ikke kunne utelukkes, og året etter kom en ny sikkerhetsbeskyttelseslov. Selskapets egen undersøkelse, Svensk sikkerhetsindeks, møtte først lunkent interesse. Pandemien i 2020 avdekket en svak forsyningsberedskap, og da Russland innledet den fullskala invasjonen av Ukraina i 2022, havnet sivilt forsvar på alles lepper. Men ifølge Haglund er det først i år at utviklingen for alvor har tatt fart.

– Både det militære og det sivile forsvaret har langt igjen, sier han. Det er et tiårsprosjekt.

Den patriotiske tonen Basalt har hatt siden starten, nådde ikke fram i 2015, konstaterer han, men møter en helt annen respons i dag, både i rekrutteringen og hos dem som søker seg til selskapet. I dag kommer størstedelen av omsetningen fra det svenske forsvaret og myndigheter under det svenske forsvarsdepartementet, mens sivile myndigheter og bedrifter står for en voksende andel. Det svenske forsvaret forblir førsteprioritet.

I dag er Basalt 180 personer.

– Jeg fylles ofte av takknemlighet over å få være sjef for så dyktige mennesker, sier Nicklas Haglund.

Ser han fem år fram i tid, er forretningsideen i bunn og grunn den samme, selv om KI og annen teknologi stiller nye krav. Det som kan endre seg, er perspektivet. Basalt ser nå mot de nordiske nabolandene, og lenger fram mot Nord-Europa, fra Tyskland og Nederland til Polen og Baltikum.

– Neste steg tar vi utenfor Sveriges grenser, sier Nicklas Haglund. Våre naboer har snarere større behov enn oss, og der finnes det absolutt en grobunn.