Regjeringen har utarbeidet Sveriges første nasjonale etterretningsstrategi. Strategien gjelder for perioden 2026-2030 og peker blant annet ut teknologiutvikling, internasjonalt samarbeid og en tettere kobling mellom etterretningsmiljøet, totalforsvaret og næringslivet som prioriterte områder.
I en pressemelding fra det svenske regjeringskontoret skriver regjeringen at den forverrede sikkerhetssituasjonen, Sveriges NATO-medlemskap og den raske teknologiutviklingen stiller høyere krav til landets samlede etterretningsevne.
– Med strategien gjør vi det tydelig hvorfor den svenske etterretningsvirksomheten er viktig. Jeg vil rette en takk til alle medarbeiderne i det svenske etterretningsmiljøet som hver dag arbeider for Sveriges sikkerhet og svenske interesser, ofte i det skjulte. Etterretningsvirksomheten bidrar til å styrke Sveriges nasjonale uavhengighet og en selvstendig svensk beslutningstaking, sier statsminister Ulf Kristersson i pressemeldingen.
I strategien beskriver regjeringen Russland som en langsiktig og strategisk trussel mot svensk og europeisk sikkerhet. Også Kinas betydning for svenske interesser og Irans sikkerhetstruende virksomhet omtales. Regjeringen peker samtidig på hvordan statlige aktører kan bruke blant annet kriminelle nettverk som stedfortredere for sikkerhetstruende virksomhet.
En av prioriteringene fram til 2030 er å styrke bruken av ny teknologi. Etterretningsmiljøet skal blant annat utvikle sin evne innen kunstig intelligens (KI), få mer felles og interoperable digitale løsninger og raskere kunne innføre ny teknologi. Regjeringen ønsker også å styrke samarbeidet med svenske bedrifter, oppstartsmiljøet og venturekapitalbransjen, samt bedre mulighetene for felles anskaffelser.
Strategien innebærer også at etterretning skal få en større rolle i det bredere totalforsvaret. Ifølge regjeringen trenger flere etterretningsbrukere innen totalforsvaret å få kompetanse, autorisasjon og tekniske forutsetninger for å etterspørre og ta del av etterretning. Etterretningsinformasjon og vurderinger skal også i høyere grad kunne tilpasses mottakernes behov, blant annat ved at informasjon føres til lavere sikkerhetsgraderingsnivåer. Samtidig skal totalforsvarets aktører bidra med informasjon, for eksempel hendelsesrapportering, som kan brukes av etterretningsmyndighetene.
Internasjonalt skal Sverige fordype etterretningssamarbeidet med først og fremst relevante land i Norden, EU og NATO, og bidra til utviklingen av EUs og NATOs etterretningsvirksomhet. Strategien introduserer også begrepet «etterretningsdiplomati», der etterretningsinformasjon og etterretningsrelasjoner kan brukes for å fremme svenske interesser. Samtidig fastslås det at Sverige skal etterstrebe egen rådighet og unngå altfor omfattende eller ensidige avhengigheter.
Strategien er en del av den pågående reformeringen av svensk etterretningsvirksomhet. Den 1. januar 2027 innleder Sveriges utenlandsetterretningstjeneste, UND, sin virksomhet. Parallelt pågår en omdanning av den militære etterretnings- og sikkerhetstjenesten innen Forsvarsmakten (de svenske væpnede styrker). Regjeringen har også satt ned et utvalg som skal se på Säkerhetspolisens (det svenske sikkerhetspolitiets) oppdrag som nasjonal sikkerhetstjeneste.