Bli med ombord på Charles de Gaulle

Forrige uke befant det franske hangarskipet Charles de Gaulle seg i Malmö (Sverige). Ombord var det kampfly, 1 800 besetningsmedlemmer og en sentral rolle i den franskledede øvelsen Orion 26. Under besøket intervjuer NDS hangarskipsstridsgruppens kommandør, admiral Thibault Haudos de Possesse, som diskuterer Orion 26 og luftherredømme.

Malmö den 25. februar 2026. Utenfor sentralstasjonens dører drypper regndråpene tett fra himmelen, og det gjelder å raskt finne en taxi. Bilturen skal gå til en havn, knapt 15 minutter fra sentralstasjonen. Men hvor nøyaktig? 

– Til et stort skip i Oljehamnen, du vil nok se det, lyder instruksjonene fra baksetet. 

Taxichaufføren nikker, men til hans forbauselse skal reisen ikke gå til cruiseskipene som vanligvis trafikkerer Øresund, men til noe helt annet. I horisonten utenfor bilens vindu reiser kommandobroen seg høyt over de andre bygningene, i tydelig kontrast mot den ellers tomme og grådisige bakgrunnen. 

Det franske hangarskipet Charles de Gaulle, 261,5 meter langt, ligger fortøyd i Oljehamnen utenfor Malmö. Det atomdrevne skipet er på besøk i Sverige, og i løpet av dagen har medier blitt invitert til en omvisning ombord. 

I forbindelse med besøket holdes også en pressekonferanse med Frankrikes ambassadør Thierry Carlier og hangarskipsstridsgruppens kommandør, admiral Thibault Haudos de Possesse, samt viseadmiral Ewa Skoog Haslum, sjef for operasjonsledelsen i Hovedkvarteret. 

Ombord finnes denne gangen 22 kampfly av typen Dassault Rafale M, tre helikoptre og to radarovervåkningsfly av typen Northrop Grumman E‑2C Hawkeye. Sammen med en besetning på omkring 1 800 personer har skipet mulighet til å være til sjøs i flere måneder. 

– Vi er vanligvis ute mellom fire og fem måneder i strekk, men vi har kapasitet til å klare lengre enn det, forteller nestkommanderende skipssjef Yann-Eric under omvisningen. 

Gitt størrelsen på skipets besetning tar hver måltid omkring to timer å servere, og ifølge Yann-Eric er det oftest fransk kost som tilbys ombord. 

– Det serveres 1 800 baguetter hver dag, en for hvert besetningsmedlem, sier han. 

Nedenfor dekk står flyene og helikoptrene oppstilt i en av skipets to like store hangarer. Flyene ledes frem med hjelp av en fjernstyrt trekkvogn, og via en heis kan de transporteres opp til dekk.  

Yann-Eric nikker mot Rafale-flyene som står oppstilt inne i hangaren. 

– Alt vedlikehold av flyene kan skje ombord, det er viktig for å opprettholde autonomi under oppdrag, forteller han.  

Omvisningen avsluttes oppe i kommandobroen som rager over Malmös kystlinje, med utsikt over byen, Øresund og broen som binder sammen Sverige med kontinentet. Derfra ser vi en bilkortesje nærme seg skipet, et tegn på at pressekonferansen snart skal begynne. 

Under pressekonferansen understreker viseadmiral Ewa Skoog Haslum viktigheten av det strategiske samarbeidet mellom Sverige, Frankrike og Europa, og fremhever hangarskipet som en nøkkelressurs for Europas avskrekkelsesevne og kollektive forsvar i Nord-Europa. 

– Denne hangarskipsstridsgruppen er en av Europas viktigste strategiske eiendeler. Den gir oss troverdig avskrekking og avansert operasjonsevne både til sjøs og i luften. Besøket i Nord-Europa støtter NATOs oppdrag om å sikre alliert territorium og styrke det kollektive forsvaret, sier Skoog Haslum og fortsetter: 

– Som tidligere nevnt er Øresund et livlig og veltrafikkert område og en av inngangene til Østersjøen, som er et viktig maritimt område for alle kyststater i regionen, Russland inkludert. 

Charles de Gaulle har nylig deltatt i den franskledede øvelsen Orion 26, som simulerer storskala operasjoner på land, i luften og til sjøs. For NDS forteller hangarskipsstridsgruppens kommandør admiral Thibault Haudos de Possesse mer om skipets rolle i øvelsen. 

– Vi utgår fra Atlanterhavet og skal skape luftherredømme for å muliggjøre en amfibielanding. Etter landingen fortsetter troppene å avansere innover land, så det er en storskala operasjon som omfatter mange deler. 

Hangarskipsstridsgruppens oppdrag var altså å sikre luftherredømme for å muliggjøre landingen. Ewa Skoog Haslum beskrev tidligere Charles de Gaulle som en viktig strategisk ressurs for Europa, noe som admiral Haudos de Possesse er enig i. 

– Det er viktig for Europa å kunne opprettholde marin kontroll. Det innebærer å kunne bruke både luften og havet til vår egen fordel, og å nekte fienden det samme. Akkurat nå ser vi nasjoner som bygger store flåter og vil utfordre våre interesser, sier han og fortsetter: 

– I fremtiden kan sjøstrider se annerledes ut, men det første stadiet i disse vil ofte være luftherredømme. Hangarskipenes rolle er å skape det. 

Å kontrollere Østersjøen kan bli en viktig del av NATOs fremtidige evne, og der kan Sverige komme til å spille en strategisk viktig rolle. Admiral Haudos de Possesse vil imidlertid ikke spekulere i hvordan Sverige skal agere. 

– Jeg kan ikke tale for hvordan Sverige skal agere. Men historisk sett har Sverige tatt gode militære beslutninger, så jeg har tillit til dem. De kan dessuten mye mer enn jeg om disse spørsmålene, sier admiral Thibault Haudos de Possesse.