Den norske hæren har presentert utviklingskonseptet Morgendagens Hær, som angir retningen for hærens utvikling fram til 2040. Sju områder prioriteres, blant annet ildkraft, elektronisk krigføring, kunstig intelligens og ubemannede systemer.
– Vi kan ikke vente til alle svar er kjent før vi begynner å utvikle hæren. Vi må lære raskere, prøve nye løsninger og omsette erfaringer i operativ evne, sier hærsjef generalmajor Lars S. Lervik i en melding fra det norske Forsvaret.
Konseptet er utviklet på bakgrunn av en forverret sikkerhetssituasjon og erfaringer fra moderne landkrigføring. Ifølge Forsvaret viser krigen i Ukraina blant annat betydningen av droner, elektronisk krigføring, langtrekkende presisjonsvåpen og tettere sammenkobling av sensorer og våpensystemer.
De sju prioriterte områdene er ildkraft, en datadrevet hær, adaptiv beskyttelse og villedning, manøver i det elektromagnetiske spekteret, KI-assisterte sensor-til-effektor-nettverk, samvirke mellom bemannede og ubemannede systemer, samt utholdenhet i en langvarig konflikt.
Den norske hæren ønsker også å endre samarbeidet med forsvarsindustrien. Selskaper skal involveres tidligere i anskaffelsesprosessene og bidra til å utvikle løsninger ut fra operative behov. Konseptet tar dessuten til orde for særskilte prosesser for rask innovasjon, tidlige prototyper og systematisk feltuttesting. Dette skal blant annet gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å levere til Forsvaret.
For ferdigutviklede produkter skal felles og standardiserte løsninger prioriteres. Hæren går inn for materiell-likhet med nordiske og andre nære allierte, samt felles anskaffelser når dette er hensiktsmessig.
Morgendagens Hær erstatter et tidligere konsept fra 2021. Dokumentet er ikke en detaljert plan for kommende anskaffelser, men skal veilede prioriteringer, eksperimentvirksomhet og langsiktig evneutvikling.