Flere nordiske land inngår i de nye multinasjonale samarbeidene som NATO presenterte torsdag. Initiativene omfatter blant annet ballistisk missilforsvar, dronebasert presisjonsbekjempelse og luftdyktighet.
Under en seremoni ved NATO-hovedkvarteret den 12. februar ønsket assisterende generalsekretær Radmila Shekerinska velkommen til fire nye initiativer. Hun beskrev satsingene som nødvendige skritt for å oppfylle forpliktelser fra toppmøtet i Haag 2025.
– Initiativene er et grunnleggende skritt for å sikre at de allierte har de kapabiliteter og den stridsberedskap som kreves for å forsvare alliansen, sier Radmila Shekerinska ifølge en pressemelding.
Danmark og Norge er to av de syv nasjonene som har blitt enige om å styrke forsvaret mot ballistiske missiler. Prosjektet omfatter utvikling og anskaffelse av sensorer, bekjempelsesmissiler og taktiske ledelsessystemer. Målet er å komplettere alliansens eksisterende integrerte luft- og missilforsvar (IAMD), hvor Norge nylig deltok med F-35, noe NDS har skrevet om.
Danmark deltar også i et prosjekt fokusert på presisjonsbekjempelse i dybden med droner (drone-based deep precision strike). Fem allierte skal her samarbeide for å effektivisere operative krav. Ifølge NATO skal prosjektet også undersøke nye mekanismer for å inkludere ikke-tradisjonelle forsvarsbedrifter i utviklingen.
15 land, deriblant Danmark, Finland, Norge og Sverige, har startet et samarbeid om luftdyktighet. Fokus ligger på felles løsninger for vedlikehold, reparasjon og modifikasjon når ressurser er begrensede.
Sverige har også sluttet seg til prosjektet Air Battle Decisive Munitions (ABDM). Initiativet startet i 2014 og omfatter nå 17 nasjoner som samarbeider om anskaffelse av luftbåren ammunisjon for å skape økt interoperabilitet, ifølge NATO.