Investeringene i nordisk forsvars- og dual-use-teknologi øker raskt. Siden 2019 har over 1,7 milliarder dollar blitt investert i regionens oppstartsbedrifter, men i større runder taper nordiske selskaper terreng til europeiske, amerikanske og asiatiske aktører. Det viser en ny rapport fra Danske Bank.

– Opp til 15 millioner dollar er omtrent halvparten av investorene nordiske. Men over det nivået synker andelen kraftig, sier Stefan Granlund, en av rapportforfatterne og Head of Growth i Danske Bank Sverige, til Nordic Defence Sector.

Rapporten Nordic Defence Tech Report 2025, utarbeidet av Danske Bank Growth sammen med Dealroom, kartlegger over 150 selskaper i Norden innen kategorien forsvar og dual-use tech. Det handler om alt fra romteknologi og kvantekommunikasjon til autonome systemer og cybersikkerhet.

Få fond med forsvarsprofil

Ifølge Granlund er det ujevne investeringsbildet ikke et resultat av mangel på kapital, men snarere en effekt av investeringspolicyer og strukturelle begrensninger.

– Det finnes få rendyrkede forsvarsfond i Norden. Da faller det på pensjonsfond og andre institusjonelle investorer å tre inn – og i Sverige har de ofte mer restriktive mandater sammenlignet med for eksempel Finland eller Danmark.

I rapporten fremgår det at Finland leder Norden i forsvars- og dual-use-investeringer per innbygger, delvis på grunn av scaleups som ICEYE og Kelluu.

Neste bølge: autonome systemer

Investeringsvolumet i Norden har ifølge rapporten mer enn doblet seg siden i fjor, med fortsatt sterkt fokus på rom- og kvanteteknologi. Samtidig begynner et nytt område å tre frem som neste teknologiske sprang: autonome systemer.

– Det er en naturlig utvikling etter utviklingen innen blant annet sensorer, AI og C4ISR. Vi ser en voksende interesse for autonomi i land-, sjø- og luftromsapplikasjoner, sier Granlund.

Økt behov for tydelighet fra myndigheter

For at flere investorer skal våge å gå inn i sektoren kreves det økt transparens rundt fremtidige kapasitetsbehov og teknologiske hull, mener Granlund.

– Investorer trenger å forstå hvor pengene deres gjør mest nytte – og altså har størst sjanse til avkastning.

Han peker også på forskjeller i syn mellom land. I både Danmark og Finland er forsvarsinvesteringer mindre kontroversielle enn i Sverige.

– Det finnes en mer pragmatisk tilnærming. I Finland er krigens nærhet fortsatt levende i minnet og påvirker synet på forsvarssektoren, og i Danmark har man vært med i NATO siden starten, noe som også bidrar til en annen holdning, sier han.

Flere selskaper på vei inn i sektoren

Spørsmålet om den siste bølgen av forsvarsnære startups også ville være den siste avviser Stefan Granlund direkte.

– Nei. Sammenlign med tech-scenen tidligere – de som var tidlig i selskaper som Klarna eller Spotify har siden startet sine egne suksessfulle selskaper. Vi vil se det samme her, sier han.

Etter hvert som forsvars- og dual-use-selskapene vokser, ventes avknoppninger der erfarne medarbeidere ser nye hull i markedet og går videre for å starte egne selskaper. Også personer fra myndigheter eller Forsvaret kan komme til å ta steget.

– Det er bare begynnelsen. Vi vil få se flere selskaper som grunnlegges av personer som allerede er inne i sektoren og forstår behovene på dypet.

Samtidig ser Granlund en fortsatt strøm av nye entreprenører fra andre deler av næringslivet, ikke minst fra tech- og industrisektorene.

– Det er en tydelig trend. Nordic Air Defence er et godt eksempel: et nytt selskap med røtter utenfor den tradisjonelle forsvarsindustrien, men som allerede har fått mye oppmerksomhet.