NATO intensiverer sine operasjoner i Østersjøen gjennom operasjonen Baltic Sentry 2025. Målet er å beskytte kritisk undervannsinfrastruktur og motvirke sabotasje og hybride aktiviteter.

Baltic Sentry innebærer en økt militær tilstedeværelse i regionen der krigsskip, ubåter og fly, sammen med avansert overvåkningsteknologi, skal styrke overvåkningen av undervannskabler og rørledninger som er viktige for energiforsyning og kommunikasjon, ifølge en pressemelding fra NATO Allied Maritime Command (MARCOM).

Som en del av operasjonen bidrar Sverige med ressurser fra Försvarsmakten (Svenske Forsvaret) og Kustbevakningen (Svenske Kystvakten), etter en regjeringsbeslutning den 9. januar. Regjeringen har gitt Försvarsmakten i oppdrag å stille opp til tre krigsskip samt et luft- og sjøovervåkningsfly, ASC 890, til NATOs disposisjon. Kustbevakningen deltar med fire skip for overvåkning av prioriterte områder, og ytterligere syv skip holdes i beredskap, ifølge en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.

– Gjennom det svenske bidraget fra både Försvarsmakten og Kustbevakningen viser Sverige sin sterke støtte og deltakelse i å styrke sikkerheten i Østersjøen, sier forsvarsminister Pål Jonson (M) i pressemeldingen.

I går møttes de nordiske og baltiske landenes stats- og regjeringssjefer samt også Tysklands forbundskansler Olaf Scholz og NATOs generalsekretær Mark Rutte for et møte i Helsingfors (Helsinki, Finland), Baltic Sea NATO Allies Summit, som Finlands president Alexander Stubb stod vert for sammen med Estlands statsminister Kristen Michal.

– Vi vil reagere bestemt hvis den kritiske infrastrukturen i vårt nærområde er i fare. For å beskytte den kreves både nasjonale og internasjonale tiltak. NATOs medlemsstater ved Østersjøen har en meget enhetlig oppfatning om dette, sa president Stubb, i en pressemelding fra Republikken Finlands presidents kansli.

Ifølge pressemeldingen har lederne for NATO-landene i Østersjøregionen blitt enige om å bruke alle midler som står til rådighet i henhold til internasjonal rett for å motvirke trusselen fra skyggeflåten.

I en felles uttalelse fra stats- og regjeringssjefene er det avgjørende å øke både avskrekking og forsvar gjennom overvåkning, modernisering av forsvarsevner og styrket samarbeid med private aktører, inkludert infrastrukturleverandører og teknologiselskaper.

Lederne fremhevet viktigheten av å håndtere trusler knyttet til Russlands "skyggeflåte", som anses å utgjøre en spesiell risiko for den maritime og miljømessige sikkerheten i regionen. De ble også enige om å innføre nye overvåkningssystemer og verktøy for å identifisere og svare på potensielle trusler. Sammen vil landene arbeide for en regional avtale om beskyttelse av kritisk infrastruktur, styrket motstandskraft og rask reparasjon ved skader.

Videre ønsket de også Jens Stoltenbergs oppdrag om å analysere og gi policyanbefalinger for å styrke sikkerhets- og forsvarssamarbeidet i regionen, noe Forsvarssektorn Nyheter tidligere har rapportert om. Stoltenbergs rapport, som skal presenteres i juni 2025 foran NATOs toppmøte i Haag, skal styrke samarbeidet mellom Østersjølandene og gi langsiktige løsninger for å håndtere trusler mot kritisk infrastruktur og regional sikkerhet.