Ved langvarige konflikter stilles det økte krav til hvordan militært materiell produseres og holdes operativt. Under konferansen Navy Tech & Seabed i Göteborg (vestlige Sverige) fremhever Fredrik Lindén fra Försvarets Materielverk (FMV), behovet for økt industriell kapasitet og advarer om at dagens produksjonsevne kan bli en avgjørende begrensning.

Forrige uke pågikk det febril maritim virksomhet i Göteborg (vestlige Sverige), med både prominente havnebesøk og påfølgende konferanser. Mellom 3. og 5. februar ble konferansen Navy Tech & Seabed, arrangert av Navy Leaders, avholdt på Gothia Towers. Konferansen tiltrakk seg hundrevis av deltakere fra hele verden, og i løpet av dagene har ledere innen den maritime sektoren holdt presentasjoner om både nåværende situasjon og fremtidsutsikter, og Nordic Defence Sector var til stede for intervjuer.

Fredrik Lindén er sjef for virksomhetsområdet Marinmateriell ved Försvarets Materielverk (FMV), en rolle han tiltrådte 1. juli 2023. Under konferansens første dag holdt han foredraget Acquisition Lex Ukraine, med fokus på hvordan opprustning skal håndteres samt viktigheten av både industriell produksjon og lagerhold av materiell.

– Krigskunst kjøper tid, men industrien bestemmer utfallet, sa Lindén under sitt innlegg.

I konferanserom R15 møter Nordic Defence Sector deretter Lindén for et intervju hvor han får mulighet til å utdype sitt resonnement. Han er fornøyd med konferansens første dag og mener at det er mye alle parter kan lære av hverandre.

– Når man er ute i disse sammenhengene, er det alltid interessant å lytte til industrien og den politiske viljen. Hvilke utfordringer ser vi, hvilke behov finnes, og hvordan kan vi finne løsninger? Mitt bekymmer er egentlig ikke mangelen på ideer, for dem finnes det mange av. Utfordringen er at svært få av dem kan produseres i stor skala.

Lindén mener at nettopp produksjonsevnen er den store flaskehalsen.

– Og når jeg sier vi, mener jeg at vi sammen må finne bedre måter å øke produksjonskapasiteten på. Sverige er et ekstremt ingeniørtett land, men vi må bli bedre på å faktisk produsere, enten det handler om arbeidskraftintensiv produksjon eller automatisering.

Mener du at Sverige har den politiske viljen til å nå dit?

– Absolutt. Men jeg tror at vi har vært litt ensidige. Vi har hatt ganske lite storskala produksjon og i stedet fokusert på få, avanserte plattformer. Det henger sammen med den retningen vi tidligere hadde, ekspedisjonsstyrker og korte konflikter, forklarer Lindén.

Den virkeligheten som nå vokser frem krever imidlertid et annet syn. Ifølge Lindén ser vi i dag en verden der konflikter risikerer å pågå betydelig lengre enn hva man tidligere har planlagt for. Det stiller nye krav til hvordan materiell produseres og vedlikeholdes.

– Da må vi stille oss spørsmålet hvordan vi planlegger for å tåle en lang konflikt og hvordan vi produserer for å opprettholde den operative tilgjengeligheten på det utstyret som trengs?

Han understreker samtidig at det ville være en feil å kun forberede seg for dagens krig.

– Hvis vi bare ruster for den krigen vi ser akkurat nå, gjør vi feil. Vi må forberede oss både for det vi vet og det vi tror vi vet, og samtidig akseptere at det alltid finnes en ukjent faktor. Det handler om å anskaffe materiell på en måte som bevarer handlingsfriheten, uansett hvordan neste konflikt ser ut.

I takt med at stadig flere aktører ruster opp militært, stilles høye krav til produksjonskapasiteten, som Lindén mener risikerer å henge etter. Under sin presentasjon diskuterte han muligheten for å kjøpe plass i produksjonsleddet, et begrep han utdyper i intervjuet.

– Når FMV kjøper noe til marinen, kjøper vi ikke bare et produkt, vi kjøper også en plass i køen. Men noen ganger ville det kanskje vært smartere å allerede i dag kjøpe produksjonsplass, selv om vi formelt får mer penger først senere. Det er egentlig ren spekulasjon, men det kunne være en god investering, sier Lindén og fortsetter:

– Det er kanskje ikke marinen som trenger plassen akkurat da, men flyvåpenet eller hæren. Har vi systemer som er like, kan vi også bruke samme plass sammen. I praksis handler det om å kjøpe industriens tomgang, noe som også er avgjørende for å kunne opprettholde et stridstempo over tid.

Hvilke lærdommer kan dere ta fra Ukraina?

– Man må forstå at Sverige befinner seg i relativ fred, mens Ukraina er i krig. Det gjør at man kan kutte betydelig hardere i de byråkratiske prosessene.

Fredrik Lindén banker i bordet som for å illustrere en repetitiv trommelyd.

– Jeg hørte noen som brukte begrepet drumbeat. Og det slutter aldri å slå. De prøver alt de gjør i operativ kontekst, hele tiden. Da øker også tempoet fra idé og forbedring til produksjon, levering og bruk.

Når startups kommer på tale, beskriver Lindén muligheter, men peker også på begrensninger. En stor del av intervjuet har kretset rundt produksjon og hvordan industri og sektor skal møte de behov som finnes. Oppskalering fremstår dermed som et sentralt og komplekst spørsmål.

– Mange startups har veldig gode ideer. Det spørsmålet jeg alltid stiller er hvilken produksjonskapasitet som finnes og hvor raskt kan vi få mange av produktet i spørsmålet?

– Det er ofte der det svikter. Ideer finnes det mange av, men produksjonsevnen strekker ikke alltid til. Hvem skal ta kostnaden for å skalere opp? Er det noe vi kjøper, er det staten som skal gå inn, eller skal startups gå sammen med større aktører i konglomerater? Det finnes mange mulige veier fremover, sier Fredrik Lindén avslutningsvis.