Slik skal Nato-studien MASHIEN redusere skader til sjøs

Nordic Defence Sector har intervjuet narkoselegene og forskeren Johan Ullman, som leder Nato-prosjektet MASHIEN. Studien undersøker hvordan støteksponering om bord på hurtiggående båter påvirker besetningens kampverdi og helse. Resultatene skal legge grunnlaget for en felles standard for å forhindre alvorlige skjelett- og hjerneskader hos operatører.

Johan Ullman er reserveoffiser og lege. Som flotilje-lege i 1. overflateangrepsflotilje i 1984 ble han oppmerksom på effektene av støteksponering om bord på høyhastighetsbåter.

– Jeg fikk i oppgave å friskemønster de vernepliktige fra torpedобåtsdivisjonene og fant til min forferdelse at 85 prosent hadde fått vondt i ryggen av å gjøre førstegangstjenesten om bord. De sa at det ikke spilte noen rolle om man satt eller sto, det gjorde bare enormt vondt når båtene slo i sjøen, sier Ullman til NDS.

Den innsikten fikk ham til å begynne å forske på hvordan mekanikken og eksponeringen egentlig ser ut. Historisk sett har målinger til sjøs fokusert på vibrasjoner, noe han mener er direkte feil når det gjelder å vurdere risikoen for alvorlige skader.

– Det fantes ingen reell kunnskap på dette området. De fleste som tidligere har forsket på dette har ikke forstått fysikken bak hvor mye energi et støt inneholder og hvor ekstremt raskt den energien overføres til menneskekroppen, sier han.

For å forstå den reelle skaderisikoen er begrepet «jerk» sentralt. Det beskriver hvor raskt akselerasjonen endrer seg. En kraftig akselerasjon som bygges opp over tid påvirker hele kroppen jevnt, mens et plutselig og hardt støt får helt andre konsekvenser.

– Hvis akselerasjonen går fra 0 til 10 g på ti millisekunder gir det en mye høyere mekanisk effekt enn om det tar 50 eller 100 millisekunder. Et slag som går rett opp til maks umiddelbart, og deretter avtar, påvirker kroppens ulike organer på forskjellige måter. Dette skyldes at stopptiden er så mye kortere. Det er den typen eksponering som gjør at personellet ødelegger rygg og nakke, forklarer Ullman.

For å kartlegge problemene og finne grenseverdier leder han nå en forskningsgruppe innen Nato Science & Technology Organisation (STO). NDS har tidligere publisert et innlegg av John-Mikal Størdal, sjef for STO CSO. Studien Ullman leder går under navnet MASHIEN og involverer totalt 34 forskere fra 15 ulike land. Prosjektet finansieres primært av den svenske Försvarsmakten (det svenske forsvaret) gjennom FoT-midler for forskning og teknologiutvikling.

– Alle mennesker, bølger og skrogslag er forskjellige. Vi trenger store mengder data og må måle på båtene ute i virkeligheten. To mann per båt bærer akselerometere som festes nær hoftekammen og måler i tre akser med 5700 målepunkter per sekund per båt å analysere.

Ullman mener at et velkjent problem i det maritime miljøet er underrapportering av symptomer. Personellet unngår ofte å oppsøke behandling på avdelingen av frykt for å miste sin fly- eller sjøstatus og i stedet havne bak et skrivebord. For å få frem objektive data kombineres nå de tekniske målingene med daglig, anonym informasjonsinnhenting fra operatørene.

– En gang om dagen får deltakerne en varsling på mobiltelefonen. Der skal de angi om, og hvor de har vondt, samt ved hjelp av en glidebryter dra på en skala hvor sterk smerten er, om man har kjørt båt og i så fall hvilken båt. Ved å matche den rapporterte smerten med den målte eksponeringen kan vi korrelere hvilke spesifikke støtnivåer som fører til problemer, sier Ullman.

Tidligere har fokus nesten utelukkende ligget på muskuloskeletale problemer, men i den senere tid har bevisstheten vokst om at støtene også forårsaker alvorlige nevrologiske og kognitive skader. En intern undersøkelse rettet mot pensjonerte amerikanske operatører viste at 33 prosent hadde opplevd bevisstløshet som følge av helkroppsstøt om bord.

– Det handler ikke bare om prolaps og ryggvirvelkompresjoner, men nå også om hjerneskader. Når båten slår i vannet og kroppen presses nedover, slynges hodet fremover med en enorm kraft. Hjernen rister inne i kraniet og rotasjonen forårsaker skader som ligner dem vi ser hos gamle proffsboksere eller spillere i amerikansk fotball, såkalt CTE (chronic traumatic encephalopathy).

Alvoret i de kognitive skadene ble store nyheter da en amerikansk båtoperatør tok sitt eget liv og New York Times i 2024 publiserte en artikkel om saken. Obduksjonen viste at hjernen hans var dypt gjennomsyret av kumulative skader knyttet til hans tjeneste.

– Det begynte med at han fattet ukloke beslutninger og ble medisinsk pensjonert. Man trodde feilaktig at det var et psykiatrisk problem. Da obduksjonen deretter bekreftet ekstrem CTE tok det av i USA. Det førte til høringer i senatet og resulterte i at flere amerikanske forskere sluttet seg til vår studie, forteller Ullman. Nå har ytterligere et dusin kommet til.

Innen studien har 15 land blitt enige om en ny måte å måle og kvantifisere støteksponering på. Resultatene vil bli brukt til å gi førerne relevant informasjon i sanntid, spesifikt for hver båttype, om når eksponeringen nærmer seg eller når antatt skadelige nivåer.

Det har blitt reist bekymringer om at strengere sikkerhetsregler kunne tvinge ned hastighetene og redusere den operative evnen, men dette bildet avvises fullstendig.

– Dette vil ikke begrense kapasiteten, tvert imot. Det vil sitte en display på hver båt som indikerer støteksponering i grønt, gult eller rødt. Da får føreren direkte objektiv informasjon og kan tilpasse farten til oppgaven. Må man frem raskere, for eksempel under beskytning, kan man fortsatt gjøre det, men på lang sikt reduserer dette unødvendig og skadelig eksponering, og avdelingene opprettholder kampverdi og operativ evne, avslutter Ullman.