Nordic Defence Sector har intervjuet narkoslegen og forskeren Johan Ullman, som leder NATO-prosjektet MASHIEN. Studien undersøker hvordan støt eksponering ombord på hurtiggående båter påvirker mannskapets stridsverdi og helse. Resultatene skal legge grunnlaget for en felles standard for å forhindre alvorlige skjelett- og hjerneskader hos operatører.

Johan Ullman er reservoffiser og lege. Som flotiljlege i 1. ytattackflottiljen i 1984 la han merke til effektene av støt eksponering ombord på høyhastighetsbåter.

– Jeg fikk i oppgave å friskmelde de vernepliktige fra torpedobåtsdivisjonene og fant til min forskrekkelse at 85 prosent hadde fått vondt i ryggen av å gjøre tjeneste ombord. De sa at det ikke spilte noen rolle om man satt eller sto, det gjorde bare utrolig vondt når båtene traff sjøen, sier Ullman til NDS.

Den innsikten fikk ham til å begynne å forske på hvordan mekanikken og eksponeringen egentlig ser ut. Historisk sett har målinger til sjøs fokusert på vibrasjoner, noe han mener er direkte feilaktig når det gjelder å vurdere risikoen for alvorlige skader.

– Det fantes ingen virkelig kunnskap på dette området. De fleste som tidligere har forsket på dette har ikke forstått fysikken bak hvor mye energi et støt inneholder og hvor ekstremt raskt den energien overføres til menneskekroppen, sier han.

For å forstå den reelle skaderisikoen er begrepet "jerk" sentralt. Det beskriver hvor raskt akselerasjonen endres. En kraftig akselerasjon som bygges opp over tid påvirker hele kroppen likt, mens et plutselig og hardt støt får helt andre konsekvenser.

– Hvis akselerasjonen går fra 0 til 10 g på ti millisekunder, gir det en mye høyere mekanisk effekt enn hvis det tar 50 eller 100 millisekunder. Et støt som går rett opp til maks med en gang, og så avtar, påvirker kroppens ulike organer på forskjellige måter. Dette skyldes at stoppetiden er så mye kortere. Det er den typen eksponering som gjør at personellet sliter ut ryggene og nakken, forklarer Ullman.

For å kartlegge problemene og finne grenseverdier leder han nå en forskningsgruppe innen NATO Science & Technology Organisation (STO). NDS har tidligere publisert et innlegg av John-Mikal Størdal, sjef for STO CSO. Studien Ullman leder går under navnet MASHIEN og involverer totalt 34 forskere fra 15 forskjellige land. Prosjektet finansieres hovedsakelig av den svenske Försvarsmakten gjennom FoT-midler for forskning og teknisk utvikling.

– Alle mennesker, bølger og skrogsmell er forskjellige. Vi trenger store mengder data og må måle på båtene ute i virkeligheten. To personer per båt bærer akselerometre som festes nær hoftebeinet og måler i tre akser opptil 5700 målepunkter per sekund per båt som skal analyseres.

Ullman mener at et velkjent problem innen den marine miljøet er underrapportering av symptomer. Personellet unngår ofte å søke behandling på enheten av frykt for å miste sin flyg- eller sjøstatus og i stedet havne bak et skrivebord. For å få frem objektive data kombineres nå de tekniske målingene med daglig, anonym informasjonsinnhenting fra operatørene.

– En gang om dagen får deltakerne en ping på mobiltelefonen sin. Der skal de angi om, og hvor de har vondt, samt gjennom en slider dra på en skala hvor sterk smerten er, om de har vært på båt og i så fall hvilken båt. Ved å matche den rapporterte smerten med den målte eksponeringen kan vi korrelere hvilke spesifikke støtnivåer som fører til problemer, sier Ullman.

Tidligere har fokuset nesten utelukkende ligget på muskel- og skjelettproblemer, men på senere tid har innsikten vokst om at støtene også forårsaker alvorlige neurologiske og kognitive skader. En intern undersøkelse rettet mot pensjonerte amerikanske operatører viste at 33 prosent hadde opplevd bevisstløshet som følge av helkroppsstøt ombord.

– Det handler ikke bare om skiveprolaps og virvelkompresjoner, men nå også om hjerneskader. Når båten slår i vannet og kroppen presses nedover, slunges hodet fremover med en enorm kraft. Hjernen rister inne i kraniet og rotasjonen forårsaker skader som ligner dem vi ser hos gamle proffboksere eller spillere i amerikansk fotball, såkalt CTE (chronic traumatic encephalopathy).

Alvoret i de kognitive skadene ble en stor nyhet da en amerikansk båtoperatør tok sitt eget liv og New York Times i 2024 publiserte en artikkel om saken. Obduksjonen viste at hjernen hans var dypt gjennomsyret av kumulative skader knyttet til hans tjeneste.

– Det begynte med at han tok uforsvarlige beslutninger og ble medisinsk pensjonert. Man trodde feilaktig at det var et psykiatrisk problem. Da obduksjonen deretter bekreftet ekstrem CTE, tok det fart i USA. Det førte til høringer i senatet og resulterte i at flere amerikanske forskere sluttet seg til vår studie, forteller Ullman. Nå har ytterligere et dusin kommet med.

Innen studien har 15 land blitt enige om en ny måte å måle og kvantifisere støt eksponeringen. Resultatene vil bli brukt til å gi førerne relevant informasjon i sanntid, spesifikt for hver båttype, om når eksponeringen nærmer seg eller oppnår antatt skadelige nivåer.

Bekymringer har blitt reist om at strengere sikkerhetsregler kan tvinge ned hastighetene og redusere den operative evnen, men det bildet avvises helt.

– Dette vil ikke begrense evnen, tvert imot. Det vil være en skjerm på hver båt som indikerer støt eksponeringen i grønt, gult eller rødt. Da får føreren umiddelbart objektiv informasjon og kan tilpasse farten til oppgaven. Må man frem raskere, f.eks. under beskytning, kan man fortsatt gjøre det, men på lang sikt reduserer dette unødvendig og skadelig eksponering, og enhetene opprettholder stridsverdi og operativ evne, avslutter Ullman.