Regjeringen har besluttet om en ny nasjonal sikkerhetsstrategi for Sverige som gjelder frem til 2030, som ble presentert i går av forsvarsminister Pål Jonson (M), statsminister Ulf Kristersson (M) og Henrik Landerholm, nasjonal sikkerhetsrådgiver, under en pressekonferanse. Strategien angir regjeringens intensjoner og prioriteringer som har til hensikt å styrke Sveriges evne til å møte både kjente og uforutsigbare trusler.

"I overskuelig fremtid vil enhver svensk regjering måtte gjøre samme prioritering som vi gjør nå. For det er andre tider som møter oss i dag sammenlignet med da den forrige nasjonale sikkerhetsstrategien ble presentert i 2017. Ikke bare i Sverige, men også i Europa og i verden," skriver statsministeren i forordet (s. 3), og fortsetter

"Det finnes to åpenbare trusler som former våre veivalg for svensk sikkerhet og frihet. Den ene er krigen. Den andre er kriminaliteten."

Regjeringen skriver (s. 23) at de tar utgangspunkt i fem veiledende prinsipper:

Hastverk og pragmatisme: Sikkerhetssituasjonen gjør at det haster å øke evnen på mange områder.

Handlingskraft og besluttsomhet: I mange situasjoner, spesielt ved ekstraordinære hendelser, kan ubesluttsomhet og manglende handlingskraft få alvorligere følger enn mindre passende valg av midler.

Robusthet og tilpasningsevne: Hvilke belastninger samfunnet vil bli utsatt for, er ikke mulig å forutsi i detalj, men erfaringen sier at slike vil inntreffe.

Involvering av hele samfunnet: Mange trusler og risikoer påvirker flere samfunnssektorer og spenner over både geografiske grenser og virksomhetsgrenser.

Internasjonalt samarbeid: Svensk sikkerhetspolitikk bygger på at trusler mot vår sikkerhet så langt som mulig skal møtes i samarbeid med andre land og organisasjoner.

I strategien definerer regjeringen vitale og strategiske nasjonale sikkerhetsinteresser for arbeidet med nasjonal sikkerhet. Vitale interesser er de som er verdt de største ofrene. De strategiske interessene er vi villige til å avsette betydelige ressurser for å sikre, skriver regjeringen.

På side 11 står det at Sveriges vitale nasjonale sikkerhetsinteresser er å beskytte landets sikkerhet, demokrati, frihet, selvstendighet, suverenitet og handlefrihet; å verne befolkningens liv og helse; å forsvare landet og allierte mot væpnet angrep og opprettholde territoriell integritet; å sikre forsyningsberedskap og samfunnsfunksjoner samt å bevare demokrati, rettssikkerhet og menneskerettigheter.

Videre står det at arbeidet med nasjonal sikkerhet veileder regjeringen også av mer avgrensede, strategiske interesser. Disse grupperes ut fra strategiens tre fokusområder, som de skriver grundig om fra side 25:

Det første området, et sikkert Sverige, omfatter det som tradisjonelt har blitt betraktet som ytre sikkerhet.

Det andre området, et trygt, åpent og sammenholdt Sverige, inkluderer slike ting som ofte samles under rubrikken indre sikkerhet, men går utover denne og inkluderer også langsiktige tiltak for å styrke sammenholdet i det svenske samfunnet.

Det tredje området, et motstands- og konkurransedyktig Sverige, inkluderer tiltak for å styrke samfunnets motstandskraft, men også økonomisk sikkerhet og langsiktige tiltak for å beskytte vår velstand, ettersom det utgjør den materielle basen for den nasjonale sikkerheten.

– Det gjenstår en hel del arbeid før Sveriges nasjonale sikkerhetsstrategi omsettes i konkret handling. Og det er naturlig. Strategien berører flere ulike politikkområder og departementer. I noen spørsmål finnes det en bred enighet i riksdagen, noe som har blitt vist i Forsvarsberedningens arbeid, men i andre spørsmål er det langt fra friksjonsfritt, sier SOFFs generalsekretær Rober Limmergård i et innlegg på LinkedIn.