Avanserte langtrekkende våpen er ikke bedre enn måldataene som styrer dem. Finske ICEYE, som driver verdens største konstellasjon av radarsatellitter, bygger evnen til å finne målene. Seppo Aaltonen, visepresident for Nato & Nordics Mission Systems, mener at rommet på bare noen få år har gått fra strategisk etterretning til et taktisk verktøy, og at Norden kan bli en tung aktør ved å koble sammen sine satellitter.

ICEYE er et finsk romselskap som gjør data fra rommet brukbare gjennom hele kjeden, fra satellitt til beslutning. Selskapet driver det det selv beskriver som verdens største konstellasjon av radarsatellitter av typen SAR (Synthetic Aperture Radar). Totalt har ICEYE og kundene deres skutt opp 84 slike satellitter, flere av dem i løpet av de siste ukene. Selskapet er såkalt dual-use: de samme satellittene brukes av sivile kunder til å håndtere skogbranner og flom, og av forsvarsmakter til etterretning og målsøking.

Det som har forandret spillebrettet, er prisen. ICEYE krympet radarsatellitten til omtrent en tidel av en tradisjonell spaningssatellitt og fikk kostnaden ned til en brøkdel. Det har gjort at små og mellomstore land, ikke bare stormakter, har råd til å skaffe seg evnen. ICEYE har en stor mengde kunder, blant dem sju Nato-nasjoner som har skaffet egne suverene satellittsystemer, og selskapet har støttet Ukraina siden 2022. I januar 2026 ble Sverige kunde gjennom en avtale med Swedish Defence Materiel Administration (FMV), og er dermed den første kunden med et eget suverent satellittsystem i Norden ved siden av Finland.

Aaltonens situasjonsbilde tar utgangspunkt i krigen i Ukraina. Droner har gjort slagmarken nær kontaktlinjen gjennomsiktig, men bare et stykke på vei.

– Dronene gjør slagmarken gjennomsiktig omtrent fem mil rundt kontaktlinjen. Det som ligger bortenfor, den gjennomsiktigheten kommer fra rommet, sier Seppo Aaltonen.

Der ser han den store endringen. For fem år siden var rommet i hovedsak strategisk etterretningsvirksomhet, et verktøy for stormaktenes tidlige varsling, der man fulgte styrkeoppbygging ved baser og grenser over uker og måneder. I Ukraina har rommet flyttet seg ned til taktisk og operativt nivå.

– Det finnes nå så mange satellitter at man nesten alltid har dekning, og radarbildet er ferskt. Det er noe som ikke fantes før krigen i Ukraina, sier han.

Radaren har en fordel som vanlige optiske spaningssatellitter mangler.

– Den ser gjennom skyer, regn, snø og mørke, så man kan alltid stole på den. Det er spesielt verdifullt her oppe i nord, sier Aaltonen.

Det veier tungt i Nord-Europa, i Sverige, Finland, Norge og Danmark, og ikke minst over Arktis og Grønland, der radarsatellitter effektivt kan overvåke store og vanskelig tilgjengelige områder gjennom mørke, skyer og snø.

Drivkraften er at forsvarsmakter vil kunne nå lenger. Når stadig flere skaffer seg langtrekkende våpen, krysserraketter, sjømålsmissiler og rakettartilleri som Himars, blir måldataene flaskehalsen. Rekkevidden er ikke verdt noe uten noen som peker ut målet, og rommet har ingen horisont.

– Satellittene ser der ingen annen sensor når. Alternativet, å sende spaningsfly på dypet bak fiendens linjer, er som regel for risikabelt med et sterkt luftvern, sier Aaltonen.

ICEYEs satellitter og analyse leverer data for å finne, fastslå og verifisere målene, mens andre plattformer som droner eller luftbåren spaning følger dem. Det nye er tempoet. I militærøvelser har selskapet demonstrert hele kjeden, fra satellittasking til beslutningsgrunnlag for kundens sensor-til-skytter-prosess.

– Vi har demonstrert at vi i dag kan levere måldata på 10 til 20 minutter, og vi jobber hardt sammen med kundene våre for at det skal gå enda raskere, sier Aaltonen.

Hurtigheten hviler på kunstig intelligens (KI). ICEYE bruker det selskapet kaller ODI, Object Detection and Identification, som går gjennom radarbildene og finner og merker skip, fly og kjøretøy, slik at analytikeren slipper å begynne fra råbildet.

– KI-en kan peke ut et mistenkt mål på noen titalls sekunder, deretter ser en analytiker på det. Mennesket er alltid med i beslutningen, sier han.

Konseptet har blitt prøvd i øvelser. Under den franske storøvelsen ORION 2026 bygde ICEYE inn en mobil ISR-celle i en fransk armébrigade og matet inn måldata i brigadens sensor-til-skytter-kjede. Selskapet deltok også i Cold Response 2026 i Nord-Norge, Finland og Sverige, en av de største Nato-øvelsene på lenge med rundt 30 000 soldater fra 14 nasjoner.

For Aaltonen er dette i tråd med en nordisk måte å stride på.

– Vi vil ikke ofre unge mennesker i utmattelseskrig. Vår måte er å bruke høyteknologi og vår kunnskap, og å bekjempe fienden på lang avstand, sier han.

Det fører over til den andre delen av samtalen: federasjon. Begrepet handler om å koble sammen ulike lands militære satellitter, pluss kommersiell kapasitet, til ett felles system. Matematikken blir raskt interessant.

– Om hvert land har noen få satellitter, men kobler dem sammen, får alliansen mye mer kapasitet enn noen ville hatt råd til alene. En for alle, alle for en, sier Aaltonen.

Forbildet finnes i luftvåpnene. De nordiske landene har til sammen omkring 250 kampfly, Gripen i Sverige, F-35 og F/A-18 i Finland, F-35 i Norge og Danmark, og øver allerede på å slå dem sammen gjennom Nordic Air Operations Concept.

– Jeg ser for meg det samme i rommet, en slags Nordic Space Operations Concept, sier Aaltonen.

Grunnlaget finnes allerede. I desember 2025 undertegnet det finske forsvarsdepartementet en intensjonserklæring med Nederland og Polen om samarbeid rundt SAR-satellitter fra ICEYE, og flere land ventes å slutte seg til. ICEYE jobber allerede tett med allierte som Polen, Nederland og Tyskland, og Aaltonen ser at også de baltiske landene ville passe godt inn. At Sverige nå er kunde, gjør, mener han, at Norge, Danmark og andre Nato-allierte får et velprøvd konsept å tre inn i.

– Hver gang blir det lettere. Vi bygger opp standarder, øver opp teamene, og alliansen blir dyktigere, sier han.

Aaltonen ser også en bredere nordisk mulighet utover selve satellittene, med oppskyting fra Esrange i Kiruna (Nord-Sverige) og Andøya i Norge, og nedlenkeantenner i både Sverige og Norge. Å federere evnene gir både skalaøkonomi og militær utholdenhet, ettersom man blir mindre sårbar når det finnes mer å velge mellom.

Aaltonen understreker at evne er mer enn teknologi. Krigen i Ukraina har vist hvor raskt både teknologi og doktrine kan utvikles, men bare gjennom tett samarbeid.

– Den utviklingen skjer bare gjennom nært partnerskap mellom industrien og sluttbrukerne, det er slik vi bygger nye evner i tide. Fremover blir det like viktig at vi sammen med våre allierte skaper Nato-standarder for rom og multidomeneoperasjoner, sier Aaltonen.

– Har man pålitelige allierte i samme geografi, hever det terskelen for en angriper, sier han.

Der ligger muligheten, slik han ser det: sammen med andre likesinnede og teknisk avanserte Nato-allierte ser og når Norden lenger enn noe land gjør på egen hånd.