Innenfor STRILAB, Livgardebrigadens (IB 1) egen krigsinkubator, har en soldat og en reserveoffiser på fem uker bygget ELD, en plugin til situasjonsbildeappen ATAK som digitaliserer anmodning om indirekte ild. En ordreformidling som tidligere måtte skje muntlig over samband, kan nå sendes som en melding i en app. Bak prosjektet ligger selve ideen bak STRILAB: bygg nedenfra, fra soldaten, i stedet for ovenfra.

STRILAB er Livgardebrigadens (IB 1) egen krigsinkubator, et stridslaboratorium der reserveoffiserer og soldater utvikler teknologi og metoder nedenfra, med arbeidsmåter lånt fra startup-verdenen. I sommer holdes for første gang et femukersprogram som skal omgjøre erfaringer fra vårens øvelser til konkrete prototyper. Initiativet drives av reserveoffiserene Jakob Blomqvist og Fabian Duke, og bygger ifølge dem på brigadens uvanlig store andel deltidssoldater, hvorav mange studerer tekniske fag. NDS møtte initiativtakerne på en feltøvelse i vår.

Det er i dette programmet prosjektet ELD har tatt form, bygget av to personer som først havnet i samme prosjektgruppe i sommer. Lukas Nilsson gjennomførte nylig førstegangstjenesten som bombekastersoldat ved IB 1 og er i dag GSS/T-soldat (kontraktssoldat); i STRILAB er han utvikleren som bygger appen. Albert Oscarsson er reserveoffiser innen indirekte bekjempelse og sivilingeniørstudent, og leder prosjektet.

De arbeider i samme kjede, men på ulike nivåer. Lukas står nederst, ved bombekasteren. Albert planlegger og koordinerer den indirekte ilden på bataljonsnivå. Sammen, sier de, har de et uvanlig samlet bilde av hvordan ildledelseskjeden ser ut, og hvor den skurrer.

Problemet de har tatt tak i, er at ildledelseskjeden bygger på teknologi som ikke har blitt modernisert siden 1990-tallet. Avdelingene er avhengige av den gamle Radio 180, og bombekasterpelotongene av kablet kommunikasjon. Sistnevnte tvinger dem til å gruppere seg samlet i stedet for å spre seg, noe som gjør dem sårbare blant annet for droneangrep. I tillegg krever flere av de gamle systemene opplærte operatører, altså mer personell enn det som egentlig trengs.

Også ordreformidlingen er manuell. En ildanmodning struktureres etter huskeregelen VISSSTBOA, et akronym som sikrer at ingenting viktig utelates. Terskelen blir tydeligst, sier Albert, for en vanlig skytterensoldat utenfor ildledelseskjeden. Han mangler eget sambandsutstyr, og anmodningen må derfor formidles muntlig videre i fire trinn: fra gruppesjef til pelotongsjef til kompanisjef og opp til ildstøtteoffiseren.

– Hvert nivå skal huske den og gjenta den videre på et nytt radiosystem, sier Albert. Det gjør den treg og komplisert, og i praksis øves den sjelden eller aldri.

Med ELD, sier de, kan anmodningen i stedet sendes som en melding i appen, direkte til riktig person.

Løsningen er bygget som en plugin til ATAK (Android Team Awareness Kit), en Android-applikasjon innenfor det amerikanske TAK-systemet. ATAK gir avdelinger et delt, digitalt situasjonsbilde i sanntid, helt ned til soldatnivå, og kan sees som et supplement til kart, kompass, oleat og radio. Mange bærer den allerede på mobilen i kroppsbeskyttelsen, og krypteringen håndteres av plattformen.

– Man får et kart man kan tegne på, og et ferdigbygget meldingssystem, sier Lukas.

Målet, sier han, er å samle hele den indirekte ildkjeden i ett og samme system: soldaten eller ildlederen som ber om ilden, ildstøtteoffiseren som fordeler den, og kanonbesetningen som skyter.

– Hele den indirekte ildkjeden skal finnes i én app, i ett system. Det skal være enkelt, det skal ikke være risiko for feil, og det skal ikke trenge unødvendig mye materiell, sier Lukas.

Hver rolle får sin egen visning, forklarer han. Ildstøtteoffiseren skal se helhetsbildet med kanonenes plassering, ildbredde og ammunisjon, mens den ved kanonen bare ser det som trengs for å skyte.

I appen, som de demonstrerer, velger den som ber om ild hvilket system som skal virke: bombekaster, artilleri, FPV-drone eller panservernrobot. Målet angis med koordinater, eller med retning og avstand fra et punkt på kartet, sammen med granattype, skytemønster og ammunisjonsinnsats (ildhastighet).

Det som skiller ELD fra større kommandosystemer, er retningen: der de bestilles ovenfra, tok ELD utgangspunkt direkte i sluttbrukeren.

– Alt begynte ut fra bombekasterpelotongen, det var den første prototypen, sier Albert. Deretter fortsatte vi å bygge nedenfra og oppover.

Etter hvert vokste kjeden: ildlederen, ildstøtteoffiseren, artilleriet og, mener de, før eller siden også FPV-droner.

Ingen av dem hadde bygget en ATAK-plugin, eller kodet, tidligere. Valget av ATAK falt likevel naturlig, mener de: det er åpen kildekode, mye brukt og godt dokumentert, og allerede et av sambandsmidlene i det svenske Forsvaret.

– Det er en enkel måte å få et proof of concept på, sier Albert.

De lærte etter hvert. Informasjonen om ATAK er åpen, men vanskelig å sortere, og der brukte de Claude for å finne svar. De begynte også i det små: den første prototypen ble bygget som en enkel nettapp og vist til tiltenkte brukere før de brukte tid på en skarp ATAK-plugin.

Etter de fem ukene finnes det en ferdig prototype, som ifølge Lukas og Albert allerede er testet av bombekasterpelotonger i Sverige med gode tilbakemeldinger. Under sprinten har de reist rundt til avdelinger, blant annet I21 i Sollefteå (nord-Sverige) og Livgardet i Stockholm, for å forankre høstens prøver og forsøk og høre hva avdelingene trenger for å ville teste ELD skarpt.

– Man venter ikke på at noen skal si hva som skal skje, man leter opp svarene selv, sier Albert om arbeidsmåten.

Hvor vil dere at ELD skal være om ett år?

– Målet vårt er å få det ut til brukerne, sier Albert og fortsetter: Vi vil få det ut til flest mulig brukere, som et bevis på at det fungerer.

Noe selskap har de bevisst ikke startet ennå.

Veien dit kan gå flere retninger. Enten tar Forsvarsmakten (det svenske forsvaret) det opp, eller så selges koden til et etablert forsvarsselskap som håndterer dokumentasjonen og fører prosessen videre mot Forsvarets materielverk (FMV). Det som bremser, mener de, er sjelden teknologien, men alt rundt: metode, håndbøker og den lange linjeveien.

– Lager du en spade, skal du ha en tjue sider lang bruksanvisning for hvordan du bruker den, sier Albert med et glimt i øyet. Jeg tror soldatene kan finne det ut selv.