Innenfor STRILAB, Livgardebrigadens (IB 1) egen krigsinkubator, har en soldat og en reserveoffiser på fem uker bygget ELD, et plugin til situasjonsbildeappen ATAK som digitaliserer anmodning om indirekte skyts. En ordregivning som tidligere måtte gå muntlig over talenettet kan nå sendes som en melding i en app. Bak prosjektet ligger selve ideen med STRILAB: bygg nedenfra, fra soldaten, i stedet for ovenfra.

STRILAB er Livgardebrigadens (IB 1) egen krigsinkubator, et stridslaboratorium der reserveoffiserer og soldater utvikler teknologi og metoder nedenfra, med arbeidsmetoder lånt fra startup-verdenen. Denne sommeren avholdes for første gang et femukersprogram som skal omdanne erfaringer fra vårens øvelser til konkrete prototyper. Initiativet drives av reserveoffiserene Jakob Blomqvist og Fabian Duke, og bygger, ifølge dem, på brigadens uvanlig store andel deltidssoldater, hvorav mange studerer tekniske utdanninger. NDS traff initiativtakerne på en feltøvelse tidligere i vår.

Det er i dette programmet prosjektet ELD har tatt form, bygget av to personer som kom i samme prosjektgruppe først i sommer. Lukas Nilsson gjennomførte nylig sin førstegangstjeneste som bombekastersoldat ved IB 1 og er i dag GSS/T-soldat (kontrakts- og tidsbegrenset ansatt soldat); i STRILAB er han utvikleren som bygger appen. Albert Oscarsson er reserveoffiser innen indirekte bekjempelse og sivilingeniørstudent, og leder prosjektet.

De arbeider i samme kjede, men på ulike nivåer. Lukas står lengst nede, ved bombekasteren. Albert planlegger og koordinerer den indirekte skytsen på bataljonsnivå. Sammen, sier de, har de et uvanlig samlet bilde av hvordan skytsledelseskjeden ser ut, og hvor den skurrer.

Problemet de tok tak i er at skytsledelseskjeden bygger på teknologi som ikke er modernisert siden 1990-tallet. Forbandene er avhengige av den gamle Radio 180, og bombekastertroppene av trådbundet kommunikasjon. Det siste tvinger dem til å gruppere samlet i stedet for å spre seg ut, noe som gjør dem sårbare for blant annet dronetrusler. I tillegg krever flere av de gamle systemene opplærte operatører, altså mer personell enn det som egentlig er nødvendig.

Også ordregivningen er manuell. En anmodning om skyts struktureres etter minneregelen VISSSTBOA, et akronym som sikrer at ingenting viktig blir utelatt. Terskelen blir tydeligst, sier Albert, for en vanlig skyttersoldat utenfor skytsledelseskjeden. Han har ikke eget sambandsutstyr, og anmodningen må derfor føres muntlig videre i fire trinn: fra gruppefører til troppsjef til kompanisjef og opp til bekjempelsesoffiseren.

– Hvert nivå skal huske den og gjenta den videre på et nytt radiosystem, sier Albert. Det gjør den langsom og komplisert, og i praksis øves den sjelden eller aldri.

Med ELD, sier de, kan anmodningen i stedet sendes som en melding i appen, direkte til rett person.

Løsningen er bygget som et plugin til ATAK (Android Team Awareness Kit), en Android-applikasjon innenfor det amerikanske TAK-systemet. ATAK gir forband et delt, digitalt situasjonsbilde i realtid, helt ned på soldatnivå, og kan sees som et supplement til kart, kompass, oleat og radio. Mange bærer den allerede på mobilen i kroppsvernet, og kryptering håndteres av plattformen.

– Man får et kart man kan tegne på, og et ferdigbygget meldingssystem, sier Lukas.

Målet, sier han, er å samle hele den indirekte skytskjeden i ett og samme system: soldaten eller skytslederen som anmoder om skyts, bekjempelsesoffiseren som fordeler den, og kanonbesetningen som skyter.

– Hele den indirekte skytskjeden skal finnes i en app, i ett system. Det skal være enkelt, det skal ikke være risiko for feil, og det skal ikke behøve å være unødvendig mye materiell, sier Lukas.

Hver rolle får sin egen visning, forklarer han. Bekjempelsesoffiseren skal se helhetsbildet med kanonenes plassering, skyttbredde og ammunisjon, mens den ved kanonen bare ser det som er nødvendig for å skyte.

I appen, som de demonstrerer, velger den som anmoder om skyts hvilket system som skal virke: bombekaster, artilleri, FPV-drone eller panservernrobot. Målet angis med koordinater, eller med retning og avstand fra et punkt på kartet, sammen med granattype, skytemønster og ammunisjonsinnsats (skyttshastighet).

Det som skiller ELD fra større ledelsessystemer er retningen: der de bestilles ovenfra, tok ELD utgangspunkt direkte i sluttbrukeren.

– Alt begynte med bombekastertroppen, det var den første prototypen, sier Albert. Deretter fortsatte vi å bygge nedenfra og oppover.

Etter hvert vokste kjeden: skytslederen, bekjempelsesoffiseren, artilleriet og, mener de, før eller senere også FPV-droner.

Ingen av dem hadde bygget et ATAK-plugin, eller kodet, tidligere. Valget av ATAK falt likevel naturlig, mener de: det er åpen kildekode, mye brukt og godt dokumentert, og allerede et av sambandsmidlene i det svenske forsvaret (Försvarsmakten).

– Det er en enkel måte å få et proof of concept, sier Albert.

De lærte etter hvert. Informasjonen om ATAK er åpen, men vanskelig å sortere, og der brukte de Claude for å finne svar. De begynte også i det små: den første prototypen ble bygget som en enkel webapp og vist til tiltenkte brukere før de brukte tid på et skarpt ATAK-plugin.

Etter de fem ukene finnes en ferdig prototype, som ifølge Lukas og Albert allerede er testet av bombekastertropper i Sverige med gode tilbakemeldinger. Under sprinten har de reist rundt til forband, blant annet I21 i Sollefteå (nord-Sverige) og Livgardet i Stockholm, for å forankre høstens prøver og forsøk og høre hva forbandene behøver for å ønske å teste ELD skarpt.

– Man venter ikke på at noen skal si hva som skal skje, man leter opp svarene selv, sier Albert om arbeidsmetoden.

Hvor vil dere at ELD skal være om ett år?

– Vårt mål er å få det ut til brukerne, sier Albert og fortsetter: Vi vil få det ut til så mange brukere som mulig, som et bevis på at det fungerer.

Noe selskap har de bevisst ikke startet ennå.

Veien dit kan gå flere retninger. Enten tar det svenske forsvaret det opp, eller koden selges til et etablert forsvarsselskap som håndterer dokumentasjonen og fører prosessen videre mot Forsvarets materielverk (FMV). Det som bremser, mener de, er sjelden teknologien, men alt rundt: metode, håndbøker og den lange linjeveien.

– Lager du en spade skal du ha en tjuesiders instruksjonsbok for hvordan du bruker den, sier Albert med et glimt i øyet. Jeg tror soldatene kan finne det ut selv.