Etter flere år som droneoperatør i den ukrainske hæren ser Ihor nå en fremtid innen forsvarsindustrien. Målet er å arbeide med testing og evaluering av rekognoseringsdroner, og bruke erfaringer fra fronten til å utvikle neste generasjons systemer.
Da Nordic Defence Sector møter Ihor på Tjörn utenfor Gøteborg (Sverige) deltar han i Help Ukraine Gothenburgs veteranprogram Hug for Heroes, som støtter sårede ukrainske veteraner i rehabilitering og tilbakeføring til arbeidslivet. Han er fortsatt formelt ansatt i den ukrainske hæren, men er i prosessen med å forlate sin tjeneste etter å ha mistet et ben og gjennomgått en lengre rehabilitering.
Før krigen arbeidet han som filmredigerer ved et studio i Lviv. Etter at han sluttet seg til hæren ble han droneoperatør med fokus på rekognosering.
– Jeg fløy hovedsakelig DJI Mavic og Autel. Nå er jeg interessert i å arbeide med større rekognoseringsdroner, for eksempel med testing og evaluering før systemene leveres til militæret, sier han.
Planen er å gjennomgå ytterligere opplæring i løpet av høsten før han søker seg videre til forsvarsindustrien.
– Erfaringen fra rekognosering er fortsatt relevant. Jeg vet hva operatøren har behov for, og hva som fungerer i praksis.
Veien tilbake til arbeidslivet ser forskjellig ut for veteranene han møter.
– Noen vet nøyaktig hva de vil gjøre. Andre søker fortsatt etter en ny retning. Mange vil også legge alt bak seg og finne et roligere liv, kanskje innen landbruk eller ute i naturen.
Men når spørsmålet kommer til hans egen fremtid, er retningen allerede staket ut. Han håper å kunne ta med seg sine erfaringer inn i forsvarsindustrien.
– Mine kamerater er fortsatt der. Etter at jeg ble skadet, ble situasjonen enda vanskeligere for dem. De måtte gå opp til tjue kilometer med utstyr til og fra sine posisjoner, fordi kjøretøy risikerte å bli oppdaget og bekjempet av FPV-droner, sier han.
Han beskriver hvordan erfaringene fra fronten har gjort det vanskelig å returnere til livet han hadde før invasjonen. – Jeg kunne gå tilbake til mitt gamle arbeid som filmredigerer, men det føles ikke riktig. Om jeg ikke kan være der sammen med dem på slagfeltet, vil jeg i det minste arbeide med noe som kan gjøre deres arbeid lettere.
Ifølge Ihor finnes det også en stor interesse fra forsvarsindustrien for veteraners erfaringer.
– De selskapene jeg har vært i kontakt med, ser erfaringen som verdifull. Veteraner er ikke bare velkomne, de er efterspurte.
Samtidig konstaterer han at steget til større og mer avanserte dronesystemer krever ny kompetanse.
– Jeg har ikke arbeidet med større rekognoseringsplattformer tidligere, så det er naturligvis en ulempe. Men det finnes utdanninger i Ukraina, og jeg tror at selskaper er beredt til å videreutdanne personer som allerede har operativ erfaring.
Det veteraner kan bidra med, er ifølge ham et perspektiv som er vanskelig å få på andre måter.
– Vi har brukt systemene i virkelige situasjoner. Vi vet hvilke problemer som oppstår, og hva operatøren faktisk har behov for. Det er erfaringer som er vanskelige å lese seg til.
Han mener at utviklingen på slagfeltet allerede har begynt å endre hvilke typer dronesystemer som er efterspurt.
– Små droner møter stadig flere motmidler. De store rekognoseringsplattformene har en sterk fremtid, sier han.
Ifølge Ihor blir det stadig vanskeligere for enklere kommersielle systemer å operere nær frontlinjen, når begge sider utvikler nye metoder for å forstyrre, oppdage og bekjempe droner.
– Da jeg begynte å bruke Mavic og Autel, var de svært effektive verktøy. Men utviklingen går fort. Det som fungerte for ett eller to år siden, fungerer ikke alltid på samme måte i dag.
Han ser derfor et økende behov for større og mer avanserte rekognoseringsplattformer med lengre rekkevidde og høyere motstandskraft mot ulike typer motmidler.
Samtidig mener han at erfaringer fra fronten kan bidra når neste generasjons systemer utvikles.
– Allerede mellom Mavic og Autel finnes store forskjeller i hvordan de opptrer i vind, hvordan bildeoverføringen fungerer og hva som vanligvis går i stykker først. Det er slikt som sjelden vises i et produktblad, men som spiller stor rolle i praksis.
Han kommer flere ganger tilbake til at veteraners erfaringer handler om mer enn å ha fløyet droner i strid.
– En ingeniør kan ha gjort hundrevis av timer i simulator og likevel ikke vite hva operatøren faktisk har behov for i felt. Den erfaringen får man bare gjennom å bruke systemene i virkelige situasjoner.
Til nordiske forsvarsselskaper har han et enkelt budskap:
– Vi som er veteraner søker ikke velgjørenhet. Vi søker et sted der våre erfaringer kommer til nytte. Det er stor forskjell.