Finlands regjering la den 5. november fram en proposisjon om en ny beredskapslov for Riksdagen. Loven skal bedre svare på sikkerhetsmiljøet og samfunnets behov under unntakstilstand. Dette fremgår av en pressemelding fra justisdepartementet.
"Dette er et betydelig lovgivningsprosjekt for samfunnets kriseevne og den samlede sikkerheten," sier justisminister Leena Meri.
Ifølge departementet skal loven gi egnede og tilstrekkelige fullmakter og oppfylle grunnlovens krav. Det er lagt særlig vekt på at fullmaktene faktisk fungerer i en krise. Erfaringene fra den nåværende loven under koronapandemien er tatt med i vurderingen.
Ifølge forslaget reguleres myndighetenes plikt til å forberede seg på forstyrrelser mer utførlig. Definisjonen av unntakstilstand og fremgangsmåten for å ta fullmaktene i bruk presiseres. Det innføres nye bestemmelser om når unntakstilstand opphører, og om statsrådets rolle i ledelsen av krisehåndteringen. Statsrådet skulle beslutte at det foreligger unntakstilstand dersom det, i samråd med republikkens president, vurderer at vilkårene er oppfylt.
Fullmaktene gjelder blant annet regulering av forsyninger, begrensning av bevegelsesfrihet og opphold samt plikter for virksomheter. Nye fullmakter kommer til, blant annet for å regulere husholdningsvann og sikre kontinuiteten i energi- og matvareproduksjonen. Reglene om erstatninger og sanksjoner presiseres, og det legges til bestemmelser om ny vurdering og tvangsmulkt.
Forslaget er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra samtlige departementer, republikkens presidents kansli og juridiske eksperter. En parlamentarisk oppfølgingsgruppe med alle partiene i Riksdagen, ledet av Jani Mäkelä (Sannf), har støttet arbeidet. Nesten alle høringsinstanser støttet reformen da utkastet var på høring mellom 15. desember 2025 og 27. februar 2026.
Lovene foreslås å tre i kraft seks måneder etter at de er vedtatt og stadfestet.