Du kan ikke gjemme deg for droner

I den moderne krigen spiller det ingen rolle om det er dag eller natt, klart eller tåkete. I Ukraina strekker kampsonen seg flere kilometer bak fronten, drevet av droner og roboter. På Armémuseum i Stockholm (Sveriges hovedstad) forteller representanter fra Defence Robotics UA om hvorfor teknologisk overlegenhet nå er et spørsmål om overlevelse, for Ukraina og for Europa.

Klokken er litt over 17, og mørket har allerede lagt seg over Stockholm. Utenfor Armémuseum står kampkjøretøy oppstilt på gårdsplassen, deriblant Stridsvagn 103, stille, intakt og ute av tjeneste. Tankene vandrer til Kyiv (Ukrainas hovedstad), der utslåtte russiske pansrede kjøretøy ble stilt ut på byens gater våren 2022. Der var kjøretøyene ikke museumsobjekter, men moderne stålfossiler som markerer en mislykket invasjon av landets hovedstad.

Her, i Sveriges hovedstad, står de igjen som urørt historie. I Ukraina blir de daglig slått ut av panservern og droner. Det er nettopp det sistnevnte som har ført oss hit i kveld.

På fjerde etasje i Armémuseets hovedbygning har folkemengden begynt å øke. Klokken 17:30 skal representanter fra organisasjonen Defence Robotics UA og frivilligbataljonen Da Vinci Wolves gå på scenen for å dele lærdommer fra fronten, og fortelle hvordan roboter og droner på kort tid har endret krigens logikk. Før det møter NDS Oleksandr Yabchanka og Vasyl Arbuzov, begge medgrunnleggere av organisasjonen, for et intervju.

Defence Robotics UA er en ukrainsk ideell organisasjon og tankesmie som arbeider for å akselerere robotifiseringen av Ukrainas væpnede styrker. Organisasjonen ble grunnlagt for litt over et år siden av blant andre Oleksandr og Vasyl, sammen med flere eksperter. Bakgrunnen var en felles syn på fremtiden; uten en rask og systematisk oppskalering av ubemannede systemer vil Ukraina ha vanskeligheter med å vinne krigen.

Begrepet frontlinje har endret seg siden den fullskala invasjonen startet. I dag snakker man om "kill zones". Frontlinjen eksisterer fortsatt, men du trenger ikke å være ved den faktiske kampfronten for å være i livsfare. Opptil 25 kilometer bak den regnes fortsatt som kampsone.

Årsaken staves droner.

– Det spiller ingen rolle om det er dag eller natt, om det er klart eller tåkete. Du kan ikke gjemme deg for droner, sier Oleksandr Yabchanka, sjef for robotsystemer i Da Vinci Wolves og medgrunnlegger av Defence Robotics UA.

Organisasjonens arbeid spenner over flere områder. Dels fungerer Defence Robotics UA som en bro mellom frontlinjeenheter, teknologiprodusenter og militære eksperter. Dels utarbeider de policydokumenter og anbefalinger til blant annet forsvarsdepartementet om hvordan den ukrainske hæren kan skalere opp bruken av ubemannede systemer og robotiserte løsninger ved fronten.

– Da vi startet, var det svært få aktører som drev denne saken strategisk, spesielt på policynivå, sier Vasyl Arbuzov.

På den tiden var han sivil, men så både et tydelig behov og en mulighet til å bidra. Arbeidet startet i liten skala, med opinionsdannende reiser rundt om i Europa. Der møtte de beslutningstakere, eksperter og potensielle samarbeidspartnere, samtidig som de bygde nettverk i Ukraina. Initiativet fikk raskt oppmerksomhet.

– Vi var tidlig ute med å foreslå konkret policy rundt robotifisering og dronebruk. Det gjorde at våre perspektiver fikk gjennomslag. I dag konsulterer vi både hærens generalstab og flere frontlinjeenheter, sier Vasyl.

En av dem som tidlig så behovet for ekstern kompetanse var Oleksandr. Hans oppdrag har siden endret seg grunnleggende. Fra å ha fokusert på å bygge opp effektive robotsystemer innen egen bataljon, arbeider han i dag i betydelig større skala.

– Mitt kall da var å få systemene til å fungere lokalt. I dag handler det om å implementere robotiserte løsninger i fem andre brigader. Vi må bli den første hæren som gjør dette fullt ut og systematisk, ikke bare i et fåtall utvalgte enheter.

Ubemannede bakkekjøretøy, UGV-er, har blitt et sentralt verktøy langs den ukrainske kampsonen, spesielt innen Oleksandrs enhet. De har vokst frem som et svar på den massive dronetilstedeværelsen, som kraftig har vanskeliggjort både logistikk og evakueringer. Oppgaver som tidligere ble utført av soldater, med ekstrem risiko, har i stedet blitt overlatt til kjøretøy.

Under vinteren har bruken imidlertid blitt drastisk redusert.

– Denne vinteren har risikoen vært hundre prosent for at kjøretøyene treffes og slås ut, sier Oleksandr.

Dette kan forklares med at produksjonen av droner har blitt kraftig skalert opp, parallelt med konstant utvikling av taktikk og anvendelse.

Nettopp skalerbarheten er sentral også for Defence Robotics UA sine langsiktige ambisjoner.

– Siden vi var tidlig ute, har vi nå både muligheten og ansvaret for å skalere opp og spre kunnskap, systemer og arbeidsmetoder til flere enheter innen forsvarsmakten, sier Vasyl.

Oleksandr beskriver Ukraina som et land preget av horisontale strukturer, tette personlige kontakter og raske uformelle samarbeid. Samtidig er statens rolle avgjørende for å kunne skalere opp i praksis, både når det gjelder personell og materiell.

– Vi bidrar med ekspertise, rådgivning og tydelige retningslinjer, mens staten gradvis har begynt å ta et større ansvar. Det er slik arbeidet nå har kunnet vokse.

Samarbeidet med industrien er tett. Allerede rundt 2014–2015 begynte de å samle inn penger for å støtte lokale selskaper i forkant av dronutviklingen.

– To av dem startet i garasjer og er i dag to av Ukrainas største aktører innen sitt område, sier Oleksandr.

Vasyl tar over:

– Dette begynte som rene garasjeinitiativer. Mennesker som sammen forsøkte å forstå hva neste steg i den militære utviklingen burde være. Allerede da krigen brøt ut i 2014 begynte mange å tenke i disse banene. Det var der grunnlaget ble lagt for det vi nå ser vokse frem i større skala.

Når samtalen glir over til samarbeid utenfor landets grenser, er tonen tydelig.

– Vi er ivrige etter å utvide vårt samarbeid med alle aktører som kan produsere materiell, utstyr og tekniske løsninger som styrker vår kollektive sikkerhet.

Oleksandr holder opp to fingre i luften.

– Vi har to mål. Det ene er å skalere opp raskere enn Russland. Det andre er å dele våre erfaringer med Europa og de europeiske forsvarsmaktene. Russland samler kontinuerlig erfaring fordi de befinner seg i krig og lærer gjennom strid.

Suset i lokalet ved siden av tiltar. Klokken nærmer seg 17.30, og duoen har det travelt med å komme videre for å holde presentasjonen. Deretter skal de rekke en ferge senere samme kveld, for å ta seg tilbake til Ukraina. Før de skynder seg av gårde, oppsummerer Oleksandr situasjonen med en advarsel til resten av kontinentet:

– Europeiske hærer deltar ikke i krigen, og deres operative evne har derfor stort sett stått stille siden 2022. Ukraina og Russland har derimot blitt tvunget til å utvikle sine systemer i sanntid, gjennom krigen.