industry
Årskronikk av Laura Swaan Wrede: Heimevernet – en stridskraft i stadig utvikling
Sjef for Heimevernet, Laura Swaan Wrede, deler sine refleksjoner over året som har gått. Kronikken belyser utviklingen innen Heimevernet, den endrede omverdenen og det fortsatte arbeidet for å styrke Sveriges beredskap. Det er et personlig og strategisk viktig innblikk i et år preget av engasjement og forsvarsvilje.
Heimevernet – en stridskraft i kontinuerlig utvikling
Snart legger vi et begivenhetsrikt år bak oss der vår omverden fortsatt er preget av krig og konflikter. Samtidig ser vi også et sterkere Sverige og en sterkere forsvarsmakt med et sterkere heimevern – spesielt nå når Sverige er en del av NATO-alliansen siden snart to år. Ettersom Sverige er en del av NATO, begynner vårt forsvar ved alliansens ytre grense. I henhold til artikkel 5 skal vi kunne forsvare våre allierte, og de skal kunne forsvare oss ved et væpnet angrep. Samtidig er vi fortsatt ansvarlige for å opprettholde og utvikle vår egen evne til å motstå et væpnet angrep, som beskrevet i artikkel 3. Dette innebærer at heimevernet får en stadig viktigere rolle, med vår høye beredskap være først på plass og løse våre oppgaver. På denne måten skaper vi gode forutsetninger for øvrige Forsvaret og sivile myndigheter til å virke.
Ettersom vår landegrense ikke utgjør NATOs ytre grense, får Sverige som geografisk område en ny rolle. Tidligere utgjorde vårt område et potensielt stridsområde for et svensk forsvar, mens vi nå har gått til et bakre, eller fremre bakre, område egnet for basering av militære kapasiteter. Med dette blir vertsnasjonsstøtte en viktig oppgave for Sverige. Her har blant annet våre militærregioner med inngående avdelinger, blant annet heimevernsavdelinger, en viktig rolle å fylle. Evnen til å gi regional vertsnasjonsstøtte er og vil fortsatt være en prioritert oppgave innen stridskraften Heimevernet.
Innen stridskraften har vi i mange år hatt etablerte samarbeid med fokus på land i vårt geografiske nærområde. Eksempler på disse samarbeidene er Skandia, der vi samarbeider med heimevernet i Danmark og Norge, samt Scanbal, der vi samarbeider med heimevern og territorialavdelinger i Danmark, Norge, Litauen, Estland og Latvia. Vårt hovedmål med disse samarbeidene er å raskere øke evnen til væpnet strid. Gjennom felles øvelser utvikler vi vår taktikk, teknikk og våre metoder for enda bedre å kunne kjempe mot vår motstander.
Innen rammen for våre internasjonale samarbeid har vi i løpet av året gjennomført flere givende møter og øvelser. For å nevne noen av øvelsene, har øvelse Hedgehog i Estland, øvelse Namejs i Latvia og øvelse Arctic Light på Grønland gitt oss spesielt gode erfaringer og styrket vår evne. Det som er felles for disse øvelsene er at vi har vært en del av svært realistiske øvelser som har trent oss i våre hovedoppgaver: beskytte, overvåke og forstyrre. Jeg er meget stolt over de heimevernssoldatene som gjennom sin høye kompetanse, vilje og store engasjement ytterligere har styrket våre gode internasjonale relasjoner og for stridskraften viktige samarbeid. Vårt internasjonale samarbeid gjør en forskjell, og det vil fortsatt utgjøre en naturlig del av vår videre utvikling og virksomhet.
Noe som også skiller seg litt ekstra ut er stridskraftens innsats under den britiskledede operasjonen Interflex. Siden Forsvaret fikk oppdraget i 2022 har vi sammen med hæren bidratt til å utdanne over 56 000 frivillige ukrainere, både instruktører og soldater. Heimevernet har bemannet utdanningen i flere omganger med totalt 500 instruktører, både ansatte fra militærregioner og frivillige heimevernssoldater, der vi igjen bemannet oppdraget i løpet av første halvår i år. Det er en innsats som har krevd mye av vårt personell og våre heimevernssoldater. Derfor blir jeg ekstra stolt over at evalueringene av de soldat- og instruktørutdanningene som stridskraften har gjennomført har fått utmerkede resultater.
Vi trenger å våge å tenke nytt for å håndtere og utdanne frivillige i det spente omverden som råder i dag. Frivillig militær utdanning (FMU) er en slik satsing som vi ser kan fylle gapet i rekrutteringsgrunnlaget etter mange års hvilende verneplikt, og at vi dermed får mulighet til å fylle våre avdelinger med soldater. Vårt nye utdanningskonsept har blitt lagt merke til internasjonalt, og nå ønsker flere andre lands forsvarsmakter å vite mer om opplegget.
Utdanningen i seg selv er ikke noe nytt da den består av eksisterende heimevernskurs. Det som er nytt er at kursene har blitt slått sammen slik at individet kan gjennomføre disse i ett sveip. Deretter plasseres individet i en heimevernsavdeling der utdanningen fortsetter mot sluttmålet som soldat i Heimevernet. I løpet av sommeren ble den første utdanningsomgangen gjennomført med et meget godt resultat, og i løpet av 2026 vil FMU bli gjennomført på flere steder i landet. I de kommende årene vil stridskraften Heimevernet fortsette sin utvikling med fokus på å ha godt utdannede og utrustede avdelinger samtidig som vi er en god alliert.
Laura Swaan Wrede
Generalmajor
Riksheimevernssjef