I dag holdes et møte mellom høytstående tjenestemenn fra Sverige, Tyrkia, Finland og NATO i Tyrkias hovedstad Ankara for å diskutere Sveriges NATO-søknad. I den senere tid har det kommet skarpe kommentarer rettet mot Tyrkia og Ungarn fra høytstående amerikanske politikere, angående den svenske NATO-søknaden.

De diplomatiske kontaktene har intensivert seg siden Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan vant presidentvalget. Kristdemokratenes tidligere partileder, Alf Svensson, skapte nylig store overskrifter da han i en uttalelse hevdet at Ungarns president Viktor Orbán lovet ham å godkjenne Sverige i forbindelse med at Tyrkia gjorde det samme. Den 1. juni trådte den nye terrorlovgivningen i kraft, som nå gjør det ulovlig blant annet å delta i og finansiere deltakelse i terrororganisasjoner. Den svenske håndteringen av terrortrusler har vært et av Tyrkias tilbakevendende punkter for å godkjenne den svenske søknaden.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg er på besøk i USAs hovedstad Washington DC. Der hadde han den 13. juni møte med blant annet president Joe Biden og gjennomførte en etterfølgende pressekonferanse. Under pressekonferansen poengterte både presidenten og generalsekretæren at de ser frem til at Sverige blir medlem av alliansen snarest.

Samme dag møtte Stoltenberg også USAs utenriksminister Antony Blinken for diskusjoner før NATO-toppmøtet i Vilnius, Litauen. Under den etterfølgende pressekonferansen fortalte utenriksminister Blinken blant annet at han ser frem til å presentere nye støttepakker til Ukraina samt at det nå er på tide å ønske Sverige velkommen til alliansen. Stoltenberg gjentok på sin side utenriksministerens budskap.

Samme dag møtte Stoltenberg også det republikanske partiets leder i senatet Mitch McConnell samt andre republikanske senatorer. Etter møtet twitret senator McConnell at han håper og forventer at Sverige blir NATO-medlem til møtet i Vilnius:

- The Senate hopes and expects to see Sweden become a NATO ally by the Vilnius summit next month. I believe Sweden’s leaders understand and respect Turkey’s national security interests. And I know it is in NATO’s interests to welcome this modern, high-tech economy into the Alliance.

McConnell var imidlertid ikke den eneste republikanske senatoren som skapte overskrifter i går angående Sveriges NATO-søknad. Ifølge Washington Post skal også senator James E. Risch, leder av senatets utenrikskomité, Senate Committee on Foreign Relations, ha fryst salget av blant annet rakettartillerisystemet HIMARS til Ungarn. Den totale verdien av forsvarsmateriellet er 735 millioner dollar og inkluderer utover de 24 artillerisystemene ammunisjon og annet tilhørende utstyr. I en uttalelse til avisen sier senator Risch at hvis Ungarn vil ha sine HIMARS, må de først godkjenne Sverige som medlem i NATO. Han fortsetter med at han over lengre tid har uttrykt sine bekymringer til den ungarske regjeringen angående deres nektelse å stemme om å godkjenne Sverige:

- For some time now, I have directly expressed my concerns to the Hungarian government regarding its refusal to move forward a vote for Sweden to join NATO. The fact that it is now June and still not done. I decided that the sale of new U.S. military equipment to Hungary will be on hold.

I et intervju med Dagens Nyheter den 14. juni, antyder USAs NATO-ambassadør Julianne Smith at Tyrkias kjøp av kampfly av typen F-16 er avhengig av svensk NATO-tilslutning:

- Biden-administrasjonen støtter riktignok Tyrkias anstrengelser for å modernisere sitt forsvar, inkludert F-16-flyene. Men våre venner i kongressen har tatt opp sin bekymring over ratifiseringen av Sveriges søknad.

Smith legger til at medlemmer av kongressen, separat fra Biden-administrasjonen, har markert at de er svært interesserte i å se Sverige bli medlem.

- Så vi i USA vil fortsette å oppmuntre både Tyrkia og Ungarn til å ratifisere alle nødvendige dokumenter for å sikre at Sverige kan bli et fullverdig medlem av alliansen. Og så går vi derfra når det gjelder neste steg. Vårt fokus nå er å få Sverige over målstreken, sier hun...