Regjeringen legger i budsjettproposisjonen for 2026 frem den største satsingen på forsvaret siden den kalde krigen. Bevilgningene øker med 26,6 milliarder kroner, tilsvarende en økning på 18 prosent sammenlignet med 2025. Med de foreslåtte nivåene beregnes forsvarsutgiftene å utgjøre 2,8 prosent av BNP i 2026 og 3,1 prosent fra 2028, ifølge NATOs regnskapspraksis. Regjeringen har som mål å gradvis nå 3,5 prosent innen 2030.

Satsingene omfatter både personell, materiell og industri. For å møte behovet for flere ansatte og vernepliktige økes godtgjørelsen for totalforsvarspliktige fra dagens nivå til 200 kroner per dag, noe som tilsvarer 1 620 kroner mer i måneden. Kadettgodtgjørelsen for offisersaspiranter økes fra 175 til 240 kroner per dag, en økning på 1 950 kroner per måned. Plikt- og prøvingsverket tilføres dessuten midler for utviklingen av en ny innskrivningsprøve, et nytt informasjonssystem og en utvidelse av sivilplikten.

På materiellsiden foreslås et tilskudd til bevilgning 1:3 på drøyt 4,7 milliarder kroner i 2026, etterfulgt av 6,7 milliarder i 2027 og 7,5 milliarder i 2028. Den totale økningen for materiell og anlegg utgjør nærmere 12 milliarder sammenlignet med 2025. Blant de større planlagte anskaffelsene i 2026 finnes luftvern, rakettartilleri, ammunisjon og stridsvogner til hæren, nye overflatestridsfartøy og stridsbåter til marinen samt taktisk transportfly og langtrekkende bekjempelsesevne til luftforsvaret.

Regjeringen foreslår også økte satsinger på innovasjon og forskning. 50 millioner kroner avsettes fra 2026 til et styrket materiellutviklingsprogram, samtidig som en forsvarsinnovasjonsenhet og et etableringskontor for industrisamarbeid skal opprettes. Totalforsvarets forskningsinstitutt (FOI) tilføres ressurser for forskningsinfrastruktur og arbeid med banebrytende teknologi.