Det svenske skyttermiljøet, med sin lange tradisjon og dype forankring i foreningslivet, er ikke bare en idrett eller en fritidsinteresse. Det er en vital del av samfunnets forsvarsevne og beredskap. Skytebaner har lenge vært steder hvor både sivile skyttere og myndighetenes personell utvikler og opprettholder sin våpenvane, en vane som er uvurderlig i krise og konflikt.
I dag er tilgangen til skytebanetid alt annet enn forutsigbar og ensartet for våpenbærende myndigheter rundt om i landet, noe Polistidningen (det svenske politifagbladet) rapporterte om så sent som i november 2024. Avtaler med lokale skytebaner inngås, noe som er positivt, men dette er ikke en metode som kan skaleres opp, da den er helt avhengig av at den ideelle foreningen som driver skytebanen klarer å opprettholde driften. Foreningene står på sin side overfor nedleggingstrusler fordi de ikke har økonomisk mulighet til å oppfylle de miljøkravene som stilles til dem fra staten og EU.
Samtidig finnes det løsninger. Nye, fleksible og miljøvennlige skytebaneløsninger gjør det mulig å møte både miljøkrav og moderne behov på en kostnadseffektiv måte. Disse innovasjonene gjør det mulig å etablere miljøvennlige skytebaner som kan benyttes av alt fra foreninger til myndigheter og NATO-styrker innenfor rammen av vertsnasjonsstøtten. I tillegg er mange entreprenører klare til å bygge anlegg, men så lenge de mangler intensjonsavtaler eller kontrakter med myndigheter, kan de ikke sikre finansiering for å gjennomføre planene sine.
Beslutningstakere og ressurseiere på alle nivåer i det offentlige må ta initiativ til samordning og begynne å fatte beslutninger om satsinger. På sikt kan dette føre til en nasjonal strategi, men det kommer senere. Situasjonen for skytterkapasiteten i Sverige er akutt, og det er siden lenge på høy tid å handle.
Per Uddgårdh Skytebaneingeniør og reserveoffiser Administrerende direktør, Pointyard AB

