Avansert forsvarsteknologi skaper ingen effekt før noen faktisk kan bruke den. Aleido bygger støttesystemene bak teknologien, informasjonen, opplæringen og vedlikeholdet som avgjør om et system kan omsettes i operativ effekt. Sverige-sjefen Gustav Tempelman mener at denne halvparten av evnen lenge har vært nedprioritert, men at Forsvaret nå begynner å innse at den er like avgjørende som selve teknologien.

Aleido gjør teknisk informasjon og data brukbar gjennom et produkts hele livssyklus. Selskapet er i utgangspunktet bransjeuavhengig, men har en tydelig nisje: støttesystemet. I forsvarssektoren går det under begrepet ILS, Integrated Logistics Support (integrert logistikkstøtte). Aleido har flere svenske forsvarskunder og ser at behovet vokser.

Tempelmans resonnement tar utgangspunkt i en enkel observasjon: teknologien, uansett hvor avansert den er, brukes før eller siden av et menneske som skal skape effekt av den. Enten det handler om å avfyre et mottiltak mot en drone, tolke informasjonen i et ledelsessystem eller reparere en CV90, må noen vite hva som skal gjøres.

– Vi jobber for å være like innovative i støttesystemet som de som utvikler kjerneteknologien er i sin teknologi, sier Gustav Tempelman.

Ifølge Tempelman har området ofte havnet i skyggen. Kjernevirksomheten i selskapene som bygger systemene er produkt- og systemutviklingen, det er den som selges, mens selve bruken har blitt sett på som kjøperens ansvar. Støttesystemet har, mener han, ikke vært prioritert, ikke blitt sett som verdiskapende og hatt lav innovasjonsgrad, mens andre bransjer, ikke minst bilindustrien, ligger langt foran.

– Få har innsett hvilken effekt det faktisk skaper, sier han. Tradisjonelt har det vært massevis av permer som sendes ut, og som man skal stå og bla i.

Nå har bildet begynt å endre seg. Når Tempelman snakker direkte med forsvarsmakter er operativ effekt høyeste prioritet. Han peker på to krefter som driver utviklingen. Den ene er at mange av brukerne er nye og trenger mer trening, i en helt annen skala enn tidligere. Den andre er et stort teknologiskifte, med rask digitalisering og mange nye systemer på digitale plattformer.

– De som lykkes med å skyte ned angrepsdroner, er de som har trent, sier han med henvisning til erfaringer fra Ukraina. Treningen i å faktisk bruke systemene blir avgjørende.

Europas forsvarsmakter har åpnet døren og lytter mer, mener han, noe som skaper nye muligheter til å vise den verdien andre industrier skapte allerede for fem, ti år siden. Samtidig finnes det en innebygd spenning. Komplekse systemer må anskaffes regelstyrt, med tydelige krav for å kunne vedlikeholdes over lang tid.

– Noen ganger ender man opp med å følge regelverket snarere enn å skape så mye brukervennlighet som mulig, og de to kan gå litt mot hverandre, sier Gustav Tempelman.

Et av hans hovedpoeng er at innovasjonskraft ved fronten er en evne i seg selv. Når et system oppdateres, må opplæring, reservedeler og instruksjonene for hvordan det brukes henge med. I dag går informasjonen i stor grad én vei: fra leverandøren til innkjøpsmyndigheten, videre til forsvarsmakten, og deretter kan det ta et år til neste oppdatering.

– Her må man ha en oppdateringsfrekvens som er mye høyere, og da må det tekniske systemet og støttesystemet henge sammen, sier han.

Alt krever ikke avansert teknologi. Spennet er bredt, fra animasjoner bygget på konstruksjonsunderlag til mer avanserte AI-innslag, men mye verdi kan skapes med enkle midler.

– Det finnes lavthengende frukter, sier Tempelman. I Ukraina spiller de inn og dubber filmer og sender ut til fronten. Det er en måte å formidle hvordan et system skal brukes, uten at det krever verken AI eller avanserte skyløsninger.

For å illustrere dette har Aleido bygget en demonstrator rettet mot forsvarsindustrien og myndighetene, med formål å vise hvordan den operative effekten kan økes. Mange soldater i det svenske forsvaret, ikke minst i reserven og hjemmevernet, tjenestegjør bare noen uker i året. Den tiden er for verdifull til å brukes på ting som like gjerne kan øves hjemme. Derfor kan de logge inn i en portal og forberede seg på forhånd. Portalen har tre deler: sertifikater og autorisasjoner, opplæring for forberedelse, og brukervennlig vedlikeholdsinformasjon som fungerer like godt på telefonen som på nettet. En kompanisjef kan samtidig se hvor stor andel som har gjennomført sine moduler, og rette påminnelser dit de trengs.

– Det handler om å få mest mulig effekt ut av de dagene i felt, og om å kunne ta fatt på mer kompleks teknologi, sier han.

Bak den brukervennlige overflaten ligger en informasjonsdatabase, strukturert etter produkt, konfigurasjon og autorisasjon, som gjør riktig informasjon tilgjengelig for riktig person. Aleidos rolle, understreker Tempelman, er ikke å ta beslutningene, men å gjøre underlaget tilgjengelig. Den svenske forsvarsmateriellforvaltningen (FMV) stiller kravene og beregner reservedeler og lager, brukeren eier livssyklusbeslutningene, og Aleido sørger for at informasjonen finnes der den trengs.

Fremover ser Tempelman for seg et mer datadrevet vedlikehold. Oppkoblede sensorer kan mate tilbake data om hvordan systemene har det, en tilbakemelding som kan bli beslutningsstøtte eller til og med automatisk foreslå og bestille en reservedel. AR-briller og enkle, veiledende apper hører til samme utvikling.

– Så lenge man har et menneske der ute, vil det trenges noe som kan være en støtte, sier han. Jo mer data, desto bedre kan man bygge disse systemene, noe som gjør at plattformene kan være oppe og fly, gå i tregrensen eller til sjøs mer av tiden sin.

Dit er det et stykke igjen. Drømmescenarioet, sier han, er å få alle parter rundt samme bord: de som utvikler teknologien, de som er ansvarlige for støttesystemet, oppdragsgiveren og myndigheten FMV midt imellom.

– Vi er ikke helt der ennå, men døren har åpnet seg, sier Gustav Tempelman.