Den europeiske forsvarsproduksjonen vokser i et tempo sektoren ikke har sett på tiår. ReArm Europe sikter mot 800 milliarder euro, SAFE-instrumentet tilfører ytterligere 150 milliarder i lånekapasitet, og nasjonale NATO-budsjetter vokser parallelt. Men ifølge Viktor Eliasson, administrerende direktør i Diadrom, risikerer en annen utfordring å havne i skyggen.

– For hver ny plattform, variant og programvareversjon bygges det opp en kompleksitet som mange organisasjoner undervurderer. Det er ikke alltid noen som har det samlede ansvaret for helheten, sier han.

Ifølge Eliasson står forsvarsindustrien overfor en utvikling som minner om den omstillingen bilindustrien gjennomgikk på 2010-tallet.

– Bilindustrien har allerede gjennomgått denne reisen. Forsvarssektoren står nå overfor mange av de samme spørsmålene, men konsekvensene kan bli større fordi det dreier seg om systemer der tilgjengelighet er direkte knyttet til operativ effekt.

Han beskriver et scenario som blir stadig vanligere når samme plattform selges til flere ulike land.

– Hver kunde ønsker sine egne sensorer, sine egne kommunikasjonsløsninger og sine egne tilpasninger. Etter noen år har man ikke lenger ett produkt, men hundrevis eller tusenvis av varianter som skal håndteres og holdes oppdatert.

Resultatet er at programvarehåndtering utvikler seg fra et teknisk spørsmål til et virksomhetsspørsmål.

– Det sentrale spørsmålet er egentlig ganske enkelt: vet vi hvilken programvare som er installert på hver enkelt enhet, og kan vi oppdatere den når det er nødvendig?

Oberst Håkan Petersson, ansvarlig for rustningsenheten og landbaserte systemer i Försvarsmakten (de svenske væpnede styrker), er enig.

– Jo mer komplekse systemene blir, desto viktigere blir kontrollen over konfigurasjoner, vedlikehold og oppdateringer. Ellers risikerer man å miste tilgjengelighet der man trenger den mest, sier Håkan Petersson.

– Det er egentlig hele poenget. Operativ effekt handler ikke bare om ytelse. Det handler også om at systemene fungerer over tid, at de lar seg vedlikeholde, og at man har kontroll over sin konfigurasjon, sier Eliasson.

Han mener forsvarsindustrien nå nærmer seg den samme typen programvaredisiplin som har vokst frem i kjøretøysektoren gjennom standarder og arbeidsmetoder for cybersikkerhet, funksjonssikkerhet og livssyklushåndtering.

– Det er ikke teknologien i seg selv som er ny. Det nye er at de samme arbeidsmetodene må flytte inn i forsvarssektoren.

Diadrom har sin bakgrunn i forskning ved Chalmers og Göteborgs Universitet (begge i Göteborg, vest-Sverige) og arbeider i dag med programvarelivssyklus, diagnostikk og integrasjonsspørsmål innen komplekse tekniske systemer. Selskapets programvare brukes blant annet i Volvo EX90 og EX60, samtidig som selskapet i tolv år har levert kjøretøydiagnostiske systemer til Försvarets materielverk (FMV), den svenske forsvarsmaterielladministrasjonen.

– I komplekse tekniske systemer er den virkelige utfordringen å få hele kjeden til å samvirke og faktisk fungere i alle situasjoner. Vi er lojale mot funksjon, ikke mot ett enkelt system eller én enkelt leverandør.

Diadrom beskriver sin rolle gjennom konseptet "Diadrom Inside", som ifølge Eliasson handler om å sikre at helheten fungerer, ikke bare de enkelte delene.

– Forsvarsindustrien står overfor en programvaredefinert omstilling. Spørsmålet er ikke om den kommer, men hvor godt organisasjonene lykkes med å håndtere den.

I neste del av reportasjeserien utdyper Viktor Eliasson hvordan erfaringer fra bilindustrien kan brukes til å redusere risikoen når forsvarssektoren tar steget inn i en stadig mer programvaredefinert virkelighet.