Regjeringen foreslår endringer i militærpolitiforordningen for å tydeliggjøre militærpolitiets oppgaver. Forslaget innebærer blant annet at militærpolitiet uttrykkelig skal få hjemmel i regelverket til å etterforske lovbrudd i Forsvaret, samt drive personbeskyttelse av Forsvarets eget personell og utenlandsk militært personell som befinner seg i Sverige innenfor rammen av Forsvarets virksomhet.

Ifølge et notat fra det svenske Forsvarsdepartementet foreslås det også at militærpolitiets kriminalitetsforebyggende og overvåkende oppgaver moderniseres språklig, og at det presiseres at militærpolitiet er ansvarlig for orden og sikkerhet også ved virksomhet som de svenske væpnede styrker (Försvarsmakten) gjennomfører sammen med utenlandske militære styrker.

Bakgrunnen er en avgjørelse fra den svenske Sivilombudsmannen (Justitieombudsmannen, JO) i 2024. Ifølge notatet vurderte JO at det manglet nødvendig hjemmel i regelverket for at militærpolitiet skulle kunne gjennomføre straffesaksetterforskning eller iverksette etterforskningsskritt innenfor rammen av en forundersøkelse, til tross for at dette lenge hadde vært etablert praksis i Försvarsmakten. Etter JOs avgjørelse opphørte den tidligere avtalen mellom Försvarsmakten, Polismyndigheten (den svenske politimyndigheten) og Åklagarmyndigheten (den svenske påtalemyndigheten) om militærpolitiets deltakelse i straffesaksetterforskning å gjelde.

I notatet skriver regjeringen at hensikten ikke er å gi militærpolitiet nye oppgaver, men å tydeliggjøre og gi uttrykkelig rettslig hjemmel for virksomhet som allerede har vært drevet. Med den foreslåtte reguleringen skal militærpolitiet igjen kunne bistå ved forundersøkelser og iverksette etterforskningsskritt innenfor Försvarsmakten.

Forslaget innebærer også at militærpolitiets personbeskyttelsesoppdrag skrives inn uttrykkelig i forordningen. I dag er militærpolitiet blant annet ansvarlig for personbeskyttelse av Försvarsmaktens ledelse og, ved behov, utenlandsk militært personell i forbindelse med Försvarsmaktens virksomhet, men regjeringen vurderer at også dette trenger en tydeligere hjemmel i regelverket.

Endringene foreslås å tre i kraft 1. desember 2026.