policy_strategy
Regjeringen går videre med ny etterretningsetat: «UND»
https://www.regeringen.se/rattsliga-dokument/lagradsremiss/2026/04/sveriges-utrikes-underrattelsetjanst
Regjeringen har besluttet å sende en lagrådsremiss (lovutkast til juridisk vurdering) for å muliggjøre opprettelsen av Sveriges utenlandske etterretningstjeneste, med planlagt oppstart 1. januar 2027. Som tidligere rapportert av NDS forventes etaten samtidig å overta deler av de svenske forsvarsstyrkenes (Försvarsmakten) utenlandske etterretningsvirksomhet, inkludert funksjoner fra Must (Militær etterretnings- og sikkerhetstjeneste).
Ifølge en pressemelding fra den svenske regjeringen skal den nye etaten få en sentral rolle i å styrke Sveriges etterretningskapasitet.
– Det er viktig at vi nå utvikler nye kapasiteter innenfor etterretningssystemet i takt med at trusselbildet endrer seg, og den nye etaten vil være sentral i dette arbeidet. Sverige befinner seg i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, sier utenriksminister Maria Malmer Stenergard i pressemeldingen.
Ifølge lovutkastet foreslås en ny lov om behandling av personopplysninger som skal regulere etatens virksomhet. Den innebærer blant annet særlige bestemmelser for hvordan personopplysninger kan behandles innenfor utenlandsk etterretningsvirksomhet, inkludert muligheter for å håndtere opplysninger om lovbrudd samt å dele informasjon internasjonalt når dette vurderes som nødvendig.
I lovutkastet foreslås også et stort antall følgeendringer i eksisterende lovgivning. Blant annet tilpasses signalspanningsloven slik at den nye etaten kan styre signalspaning, og loven om forsvarsettretningsvirksomhet endres til å omfatte begrepet utenlandsk etterretningsvirksomhet. Regjeringen angir at dette i hovedsak er en språklig og systematisk endring, uten at virksomhetens innretning i sak endres.
Også loven om kontroll av narkotika foreslås endret, blant annet for å gi den nye etaten tilsvarende muligheter som Försvarsmakten (de svenske forsvarsstyrkene) til å håndtere narkotika innenfor rammen av virksomheten.
Videre foreslås endringer i offentlighets- og taushetspliktslovgivningen for å beskytte opplysninger i den nye virksomheten, samtidig som taushetsbryende bestemmelser innføres for å muliggjøre informasjonsutveksling. Säkerhetspolisen (den svenske sikkerhetstjenesten), Försvarsmakten og Försvarets radioanstalt (FRA, den svenske signalettretningsetaten) skal kunne få direkte tilgang til visse opplysninger, og tilsvarende muligheter kan også gis til utenlandske etterretnings- og sikkerhetstjenester innenfor rammen av internasjonalt samarbeid.
Loven om kvalifiserte beskyttelsesidentiteter justeres for å også omfatte den nye etatens personell, noe som muliggjør bruk av beskyttede identiteter i etterretningsinnhenting. Samtidig skal etatens anlegg kunne klassifiseres som beskyttelsesobjekter i henhold til beskyttelsesloven.
Også organisatoriske endringer inngår i forslaget. Forsvarsettretningsdomstolen (Försvarsunderrättelsedomstolen) foreslås å skifte navn til Etterretningsdomstolen, og tilsynsmyndigheten Siun foreslås å få et nytt navn knyttet til utenlandsk etterretningsvirksomhet. I tillegg endres loven om offentlig ansettelse slik at personell ved den nye etaten omfattes av særlige bestemmelser, blant annet muligheten til umiddelbart å bli fjernet fra sine arbeidsoppgaver av hensyn til rikets sikkerhet.
Neste steg er å innhente Lagrådets (det svenske lovrådet) uttalelse, hvoretter en proposisjon planlegges i juni. Målsettingen er at etaten skal kunne starte sin virksomhet 1. januar 2027, skriver regjeringen i pressemeldingen.
FAQ
- När planeras Sveriges utrikes underrättelsetjänst att påbörja sin verksamhet?
- Målsättningen är att myndigheten ska kunna påbörja sin verksamhet den 1 januari 2027. Nästa steg är att inhämta Lagrådets yttrande, varefter en proposition planeras i juni 2026. Myndigheten väntas samtidigt överta delar av Försvarsmaktens utrikes underrättelseverksamhet, inklusive funktioner från Must. Senast faktagranskad: 2026-05-07.
- Vad föreslår lagrådsremissen om behandling av personuppgifter inom den nya myndigheten?
- Lagrådsremissen föreslår en ny lag om behandling av personuppgifter som ska reglera myndighetens verksamhet. Lagen innehåller särskilda bestämmelser för hur personuppgifter får behandlas inom utrikes underrättelseverksamhet, inklusive möjligheter att hantera uppgifter om lagöverträdelser. Den möjliggör även internationell informationsdelning när det bedöms nödvändigt. Senast faktagranskad: 2026-05-07.
- Vilka myndigheter ska få direktåtkomst till uppgifter hos den nya underrättelsetjänsten?
- Säkerhetspolisen, Försvarsmakten och Försvarets radioanstalt ska kunna få direktåtkomst till vissa uppgifter hos den nya myndigheten. Motsvarande möjligheter kan även ges till utländska underrättelse- och säkerhetstjänster inom ramen för internationellt samarbete. Sekretessbrytande bestämmelser föreslås för att möjliggöra detta informationsutbyte. Senast faktagranskad: 2026-05-07.
- Varför går regeringen vidare med inrättandet av en ny utrikes underrättelsetjänst?
- Utrikesminister Maria Malmer Stenergard motiverar reformen med att hotbilden förändras och att Sverige befinner sig i ett allvarligt säkerhetspolitiskt läge. Regeringen betonar att den nya myndigheten ska ha en central roll i att stärka Sveriges underrättelseförmåga. Syftet är att utveckla nya förmågor inom underrättelsesystemet i takt med omvärldsförändringarna. Senast faktagranskad: 2026-05-07.
- Hur förändras Försvarsunderrättelsedomstolen i och med den nya underrättelsestrukturen?
- Försvarsunderrättelsedomstolen föreslås byta namn till Underrättelsedomstolen som en del av de organisatoriska förändringarna. Även tillsynsmyndigheten Siun föreslås få ett nytt namn kopplat till utrikes underrättelseverksamhet. Regeringen anger att namnbytet i huvudsak är en språklig och systematisk ändring utan att verksamhetens inriktning i sak förändras. Senast faktagranskad: 2026-05-07.