Ti år med Totalforsvarsstiftelsen: Freddy Jönsson ser tilbake og fremover

Freddy Jönsson har bidratt mer enn de fleste til å få totalforsvarsspørsmålet på agendaen. Nå er han nyvalgt medlem i Kungliga Krigsvetenskapsakademien, og Forsvarssektoren Nyheter møter ham for å reflektere over utviklingen de siste 10–15 årene og gratulere Totalförsvarsstiftelsen som snart fyller ti år. 

Var du alene om å snakke om totalforsvar for ti, femten år siden? 

– Det var noen få som jeg hadde interessante utvekslinger med rundt 2012, Kristina Syk, Ann Ödlund, Fredrik Lindgren (nå Vamne), Björn Körlof og Bo Richard Lundgren, men ellers var det nesten ingen som snakket om totalforsvar på den tiden, sier han. 

I 2012 inngikk Freddy Jönsson i øvingsledelsen for KOMPASS 12, den første forsvarsmaktsfelles øvelsen som Forsvarsmaktens hovedkvarter gjennomførte i et nasjonalt perspektiv siden den kalde krigen. 

Hvordan så forsvarsdebatten ut da? 

– Rundt 2012–2013 flyttet forsvarsbloggene til Twitter. Den store hendelsen som drev det var Euromaidan på slutten av 2013 og den russiske annekteringen av Krim i begynnelsen av 2014. Samtidig begynte flere tidligere diplomater å fremme russiske narrativer i svensk media, noe som vekket stor frustrasjon, sier Freddy, og fortsetter:  

– Regjeringen ble kritisert hardt. Statsministeren uttrykte seg uoverveid om Krim, utenriksministeren tonet ned at et russisk IL-20 fløy mellom Öland og Gotland under en internasjonal stabsøvelse i Sverige, og forsvarsberedningens leder mente at Russland trakk seg østover og at Europa var tryggere enn på lenge. 

Hvordan reagerte dere på det? 

– Det skapte en sterk enighet på forsvarstwitter. Alle som skrev om emnet var enige om at Russland hadde en truende agenda og at regjeringen ikke forsto det. 

Du skrev en artikkel på Medium som het Det sårbare samfunnet – hva skjedde med ”Totalforsvaret”? i den sammenhengen, hvordan ble den mottatt?  

– Den fikk stor gjennomslagskraft, mange tok kontakt, spesielt fra etterretnings- og sikkerhetssiden. En gruppe reserveoffiserer, tidligere offiserer og gamle sikkerhetspolitifolk hadde hatt de samme refleksjonene lenge. Det ble faktisk grunnlaget for Totalförsvarsstiftelsen. 

På hvilken måte? 

– I løpet av 2014 skrev gruppen et scenario kalt Omfall Edmund. Det handlet om at Sverige ble utsatt for angrep av ikke-uniformerte personer, avanserte påvirkningsoperasjoner, en skitten bombe, sprengladninger og sporadiske ildstrider. Det ble åpenbart hvor vanskelig det var å bestemme om Politiet eller Forsvarsmakten skulle håndtere den typen angrep. 

Hva skjedde da Sverige fikk en ny regjering og en ny forsvarsberedning ble oppnevnt? 

– Vi skrev da en studie, Totalforsvarsstudien, basert på et krigsspill på Omfall Edmund. Den ble overlevert til regjeringen i 2016. Vi møtte regjeringen og forsvarsberedningen flere ganger, men i store deler av perioden skjedde nesten ingenting, sier han, og fortsetter: 

– Kontoret for krisehåndtering ble flyttet fra Statsrådsberedningen til Justisdepartementet, og et sikkerhetspolitisk råd ble opprettet som ikke engang protokollførte sine møter. Utenriksministeren kalte forsvarsberedningen for ”den der gruppen”. Kritikken fra forsvarstwitter var massiv også mot denne regjeringens handlingslammelse. 

Bidro dere med noe konkret eller var dere mest kritikere? 

– Vi bidro med mye under ”de tapte årene” mellom 2014 og 2022. Vi opprettet et Næringslivsråd som ble det eneste forumet der næringslivets aktører møtte myndighetene frem til 2023, forteller Freddy. Næringslivsrådet holdt rundt 20 møter der alle beredskapsmyndigheter, forsvarskomiteen, forsvarsberedningen og departementet deltok.  

– Vi startet også et Råd for psykologisk forsvar hvis medlemmer senere ble funnet i ledelsen for den nye myndigheten. Dessuten tok vi initiativ til Nato-øvelsen Nordic Pine, som i dag er en av de største sivile Nato-øvelsene. 

Trengs NGO-er som dere i dag, nå som myndighetene har trappet opp? 

– Ja, myndighetene leverer mye mer nå. Politikken stiller tydelige krav og fordeler ressurser som faktisk kan gjøre en forskjell. Vi ser imidlertid tre områder der vi fortsatt trengs: Nato-integrasjonen av hele samfunnet, ikke bare Forsvarsmakten; forsyningssikkerhet, der det handler om globale kjeder snarere enn bare nasjonal beredskap; samt det europeiske sikkerhetssamarbeidet. Der går det tregt. 

Hvordan skal dere møte det? 

– Fra 2025 investerer vi vår kapital i europeiske forsvarsselskaper. Avkastningen brukes til prosjekter som styrker Nato-integrasjonen, forsyningssikkerheten og samarbeidet i Europa. 

Totalförsvarsstiftelsen er et eksempel på hvordan sivilsamfunnet kan bidra og gjøre en forskjell. Hvordan har det offentlige håndtert den typen initiativ? 

– Det er mange som lytter til oss, men det er ikke alltid enkelt å omsette det til handling. Noen ganger oppleves det snarere som konkurranse enn som et supplement. For oss har det fungert veldig bra, men jeg hører ofte om lignende initiativer som ikke har fått samme positive mottakelse. Myndigheter vil ofte bygge alt selv i stedet for å skape nettverk med akademia, næringsliv og sivilsamfunn. Det synes jeg er synd, sier han. 

Er Security of Supply Centre of Excellence i Karlskoga et eksempel på dette? 

– Det har gått veldig bra der, men det har selvfølgelig vært kritikere på høye poster. Jeg tror det bunner i revirtankegang og misunnelse. Noen blir stresset når de ser hvor mye som kan oppnås uten store ressurser. Samtidig er det akkurat det politikken, forsvarssjefen og MSB:s generaldirektør har etterspurt. SOSCOE har tatt og beholdt initiativet og blitt en viktig internasjonal aktør i spørsmål som batteriforsyning, autonomiserte transporter og avhengigheten av Kina når det gjelder sjeldne jordartsmetaller. 

Du har skrevet to bøker om totalforsvar, ”Totalforsvar for ledere” og en som heter ”Sveriges totalforsvar i NATO”. Blir det flere? 

– Neste bok handler om Security of Supply og kommer til våren. Jeg pleier å si at det er billigere å kjøpe kampfly enn å bygge opp forsyningssikkerhet. Det er vestens største økonomiske utfordring akkurat nå. Jeg skriver boken sammen med medlemmer fra SOSCOE:s community of interest, som omfatter nær 2 000 organisasjoner. Det er spennende! 

Takk for din tid, Freddy, og lykke til! 

– Takk selv, det var hyggelig å få delta.