Freddy Jönsson har bidratt mer enn de fleste til å sette totalforsvaret på agendaen. Nå er han nylig valgt inn som medlem av Kungliga Krigsvetenskapsakademien (Den kongelige krigsvitenskapsakademiet i Sverige), og Försvarssektorn Nyheter møter ham for å reflektere over utviklingen de siste 10 til 15 årene og gratulere Totalförsvarsstiftelsen, som snart fyller ti år. 

Var du alene om å snakke om totalforsvar for ti, femten år siden? 

– Det fantes riktignok noen jeg hadde interessante utvekslinger med rundt 2012: Kristina Syk, Ann Ödlund, Fredrik Lindgren (nå Vamne), Björn Körlof og Bo Richard Lundgren. Men ellers var det nesten ingen som snakket om totalforsvar på den tiden, sier han. 

I 2012 deltok Freddy Jönsson i øvelsesledelsen for KOMPASS 12, den første fellesforsvarsøvelsen som det svenske forsvarets hovedkvarter (Försvarsmaktens högkvarter) gjennomførte i et nasjonalt perspektiv siden den kalde krigen. 

Hvordan så forsvarsdebatten ut da? 

– Rundt 2012 til 2013 flyttet forsvarsbloggerne til Twitter. Den store hendelsen som drev dette var Euromaidan mot slutten av 2013 og den russiske annekteringen av Krim i begynnelsen av 2014. Samtidig begynte flere tidligere diplomater å fremme russiske narrativer i svensk media, noe som skapte stor frustrasjon, sier Freddy, og fortsetter:  

– Regjeringen ble kraftig kritisert. Statsministeren uttalte seg ugjennomtenkt om Krim, utenriksministeren tonet ned at et russisk IL-20-fly fløy mellom Øland og Gotland (den strategisk viktige svenske øya i Østersjøen) under en internasjonal stabsøvelse i Sverige, og lederen for forsvarsberedskapsutvalget mente at Russland trakk seg østover og at Europa var tryggere enn på lenge. 

Hvordan reagerte dere på det? 

– Det skapte en sterk enighet på forsvarstwitter. Alle som skrev om temaet var enige om at Russland hadde en truende agenda, og at regjeringen ikke forstod det. 

Du skrev en artikkel på Medium med tittelen Det sårbara samhället – vad hände med "Totalförsvaret"? (Det sårbare samfunnet: hva skjedde med "totalforsvaret"?) på den tiden. Hvordan ble den mottatt? 

– Den fikk stort gjennomslag. Mange tok kontakt, særlig fra etterretnings- og sikkerhetssiden. En gruppe reserveoffiserer, tidligere offiserer og tidligere sikkerhetspolitifolk hadde hatt de samme refleksjonene lenge. Det ble faktisk grunnlaget for Totalförsvarsstiftelsen (Totalforsvarssstiftelsen i Sverige). 

På hvilken måte? 

– I løpet av 2014 utarbeidet gruppen et scenario kalt Omfall Edmund. Det handlet om at Sverige ble utsatt for angrep av ikke-uniformerte personer, avanserte påvirkningsoperasjoner, en skitten bombe, sprengladninger og sporadiske ildkamper. Det ble tydelig hvor vanskelig det var å avgjøre om politiet eller de svenske forsvarsstyrkene (Försvarsmakten) skulle håndtere denne typen angrep. 

Hva skjedde da Sverige fikk en ny regjering og et nytt forsvarsberedskapsutvalg ble oppnevnt? 

– Vi utarbeidet da en studie, Totalförsvarsstudien (Totalforsvarsstudien), basert på et krigsspill om Omfall Edmund. Den ble overlevert til regjeringen i 2016. Vi møtte regjeringen og forsvarsberedskapsutvalget flere ganger, men i store deler av perioden skjedde det nesten ingenting, sier han, og fortsetter: 

– Sekretariatet for krisehåndtering ble flyttet fra Statsrådsberedningen (statsministerens kontor) til Justisdepartementet, og et sikkerhetspolitisk råd ble opprettet som ikke engang førte protokoll fra møtene sine. Utenriksministeren omtalte forsvarsberedskapsutvalget som "den der gruppen". Kritikken fra forsvarstwitter var massiv også mot denne regjeringens handlingslammelse. 

Bidro dere med noe konkret, eller var dere mest kritikere? 

– Vi bidro med mye i løpet av "de tapte årene" mellom 2014 og 2022. Vi opprettet et Næringslivsråd som ble det eneste forumet der næringslivets aktører møtte myndighetene frem til 2023, forteller Freddy. Næringslivsrådet holdt et tjuetalls møter der alle beredskapsmyndigheter, forsvarsutvalget, forsvarsberedskapsutvalget og departementet deltok.  

– Vi startet også et Råd for psykologisk forsvar, der medlemmene senere dukket opp i ledelsen for den nye myndigheten. I tillegg tok vi initiativ til NATO-øvelsen Nordic Pine, som i dag er en av de største sivile NATO-øvelsene. 

Er det fortsatt behov for frivillige organisasjoner som dere, nå når myndighetene har trappet opp innsatsen? 

– Ja, myndighetene leverer mye mer nå. Politikken stiller tydelige krav og fordeler ressurser som faktisk kan gjøre en forskjell. Vi ser likevel tre områder der vi fortsatt trengs: NATO-integrasjonen av hele samfunnet, ikke bare de svenske forsvarsstyrkene; forsyningssikkerhet, der det handler om globale kjeder snarere enn bare nasjonal beredskap; samt det europeiske sikkerhetssamarbeidet. Der går det tregt. 

Hvordan skal dere møte det? 

– Fra 2025 investerer vi vår kapital i europeiske forsvarsselskaper. Avkastningen brukes til prosjekter som styrker NATO-integrasjonen, forsyningssikkerheten og samarbeidet i Europa. 

Totalförsvarsstiftelsen er et eksempel på hvordan sivilsamfunnet kan bidra og gjøre en forskjell. Hvordan har det offentlige håndtert denne typen initiativer? 

– Det er mange som lytter til oss, men det er ikke alltid enkelt å omsette det til handling. Noen ganger oppleves det snarere som konkurranse enn som et supplement. For oss har det fungert svært godt, men jeg hører ofte om lignende initiativer som ikke har fått den samme positive mottakelsen. Myndigheter ønsker ofte å bygge alt selv i stedet for å skape nettverk med akademia, næringsliv og sivilsamfunn. Det synes jeg er synd, sier han. 

Er Security of Supply Centre of Excellence i Karlskoga (sentral-Sverige) et eksempel på dette? 

– Det har gått svært bra der, men det har absolutt vært kritikere i høye stillinger. Jeg tror det bunner i revirholdninger og misunnelse. Noen blir stresset når de ser hvor mye som kan oppnås uten store ressurser. Samtidig er det nøyaktig det politikken, øverstkommanderende og generaldirektøren for den svenske sivile beredskapsagenturen (Myndigheten för samhällsskydd och beredskap, MSB) har etterspurt. SOSCOE har tatt og beholdt initiativet og blitt en viktig internasjonal aktør i spørsmål som batteriforsyning, autonomisert transport og avhengigheten av Kina når det gjelder sjeldne jordarter. 

Du har skrevet to bøker om totalforsvar: "Totalförsvar för chefer" (Totalforsvar for ledere) og en som heter "Sveriges totalförsvar i NATO" (Sveriges totalforsvar i NATO). Blir det flere? 

– Neste bok handler om Security of Supply (forsyningssikkerhet) og kommer til våren. Jeg pleier å si at det er billigere å kjøpe kampfly enn å bygge opp forsyningssikkerhet. Det er vestlige lands største økonomiske utfordring akkurat nå. Jeg skriver boken sammen med medlemmer av SOSCOEs community of interest, som omfatter nær 2 000 organisasjoner. Det er imponerende! 

Takk for tiden din, Freddy, og lykke til! 

– Takk selv, det var hyggelig å få delta.