Det talte ordet gjelder.
Deres majesteter, deres kongelige høyhet, mine damer og herrer, soldater og sjømenn.
Jeg vil snakke om Sveriges rolle i NATO – men først noen ord om situasjonen:
Europa og Sverige lever i en ny og farlig virkelighet. Og vi står overfor de største forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitiske prøvelsene siden andre verdenskrig. Russlands fullskala invasjon av Ukraina innebærer en dramatisk og langsiktig forverring av sikkerhetssituasjonen, både i Europa og globalt.
For Sveriges del førte krigen til et politisk paradigmeskifte. Vår samlede sikkerhetspolitikk vil fra nå av preges av større realisme. NATO-medlemskapet og en kraftig opprustning av det svenske forsvaret er en umiddelbar følge av denne innsikten. Den nye politikken vil preges av et tydelig forsvar av svenske nasjonale interesser.
Krigen i Ukraina skjer på to fronter: en ukrainsk forsvarskrig mot Russlands aggresjon og okkupasjon. Og en russisk utmattelseskrig mot Ukrainas forsvarsvilje, og ikke minst mot enigheten i Vesten. Alt taler for at vi skal forberede oss på en langvarig krig. Russlands strategiske mål forblir uendret, liksom Ukrainas selvfølgelige kamp for sin frihet. Men det er Ukraina som har retten på sin side.
Russlands krig mot Ukraina har ført til at EU og NATO har vist en enighet, besluttsomhet og solidaritet som ikke var selvsagt. Dagen før invasjonen – den 23. februar – var jeg på Talludden i Helsingfors (Finland) og snakket med Finlands president Sauli Niinistö. Enda ingen krig, men vi så begge de åpenbare risikoene. Og at krigen kunne føre til splittelse - i Europa og mellom Europa og USA. Det ble krig. Men det er et enormt styrkebeskjed, at de vestlige demokratiene hittil har holdt sammen. Det er ikke minst en bekreftelse på EUs utenrikspolitiske rolle. Når EU virkelig ble prøvet, bestod EU prøven.
Putin sies å leve i troen på at tiden er på Russlands side. Vårt fremste bidrag til fred, er å i handling vise at tiden tvert imot er på Ukrainas side. Sverige og våre allierte må fortsette den omfattende økonomiske og militære støtten til Ukraina, fortsette å verne om den europeiske og transatlantiske sammenhengen og fortsette å øke presset mot Russland.
Jeg snakket i forgårs igjen med president Zelenskyj. Som svensk statsminister, men denne gangen også som EUs samlende formannskapsland. Jeg understreket at vi har mye på vår EU-agenda - men også at ingen annen oppgave er viktigere for oss, enn å opprettholde enigheten, øke støtten for Ukraina og øke presset mot Russland. Jeg bekreftet også at den siste svenske militære støttepakken – som var større enn de tidligere åtte til sammen – vil bli fulgt av flere og kraftfulle innen kort tid.
Nå til Sveriges rolle i NATO.
Hele NATOs ansvar er også Sveriges ansvar. Vi skal være et langsiktig, lojalt og engasjert medlem. I likhet med Norge og Danmark i sin tid, går Sverige inn i NATO uten formelle forbehold. Men vi ser – like lite som de øvrige nordiske landene – at det er aktuelt å i fredstid ha atomvåpen på vårt eget territorium.
Derutover tar vi med oss seks styrker inn i NATO, som vil bli viktige byggesteiner i vårt medlemskap.
Den første styrken er geografisk. Med svensk medlemskap følger et 1600 kilometer langt luftrom som strekker seg fra Arktis til sørlige Østersjøen. Sverige har Østersjøens lengste kystlinje og viktige havner i Vesterhavet. Sverige er lenken som forbinder de østlige NATO-landene med Atlanterhavet. Norden blir for første gang på 500 år en og samme forsvarsgeografi, en del av samme forsvarsforbund og får en strategisk dybde for felles stridskrefter.
Sveriges og Finlands medlemskap i NATO styrker alliansen og øker vår felles sikkerhet. Sveriges marine ressurser og sterke posisjon i luften gjør at vi kan ta et stort ansvar i hele Østersjøregionen.
Den andre styrken er svensk forsvarsevne. Sverige er et høyteknologisk land og vi skal ha et høyteknologisk forsvar. Vi har et sterkt flyvåpen som bygger på et velprøvd og godt bevæpnet Gripen-system. Vi har en meget avansert ubåtflåte, sofistikert overvåkningskapasitet både over og på havet. Vi har en internasjonalt anerkjent og teknisk sterk etterretningstjeneste – og vi har internasjonalt erfarne spesialstyrker. Hæren bygger igjen på brigader som utstyres og øves for å kjempe med kombinerte våpen.
Sverige styrker nå raskt forsvaret. Våre forsvarsutgifter vil senest i 2026 nå NATO-standard på 2 prosent av BNP. Kvaliteten og tilgjengeligheten øker. Luftvernet styrkes med Patriotsystemet. Forsvaret har kompetent fastansatt personell – både militært og sivilt. Vi har vernepliktige av høyeste klasse, et kvalifisert heimevern og et bredt folkelig engasjement i de frivillige forsvarsorganisasjonene.
Det sivile forsvaret skal vokse i takt med det militære – både for å kunne beskytte sivilbefolkningen og for å kunne støtte det militære forsvaret. I min regjering har jeg derfor for første gang utnevnt en særskilt minister med nettopp det ansvaret. Og jeg har lenge personlig vært en sterk tilhenger av en utvidet totalforsvarsplikt.
Den tredje styrken er vår økonomi. Den samlede nordiske økonomien er størrelsesmessig på linje med Russlands – men mye mer sofistikert. Vår næringsliv er teknologisk avansert, med mange globale selskaper. Vi er en integrert del av verdenshandelen. Den nordiske regionen rangeres i toppen når det gjelder næringsfrihet, kapitaldannelse, innovasjon og konkurransekraft. Den industrielle basen er sterk. Sverige har store selskaper, den største havnen og den største finansmarkedet i Nord-Europa. Det er en styrke som er direkte knyttet til vår forsvarskraft.
Den fjerde styrken er den svenske forsvarsindustrien. Å fortsette å utvikle forsvarsteknologi er nødvendig for å bygge et sterkere kollektivt forsvar av den frie verden. Svensk forsvarsindustri er en uunnværlig del av vårt engasjement i NATO. Nye trusler må møtes med utvikling og anvendelse av ny teknologi. Gjennom NATO-medlemskapet vil produkter som utvikles i næringslivet og særlig i svensk forsvarsindustri styrke hele forsvarsalliansen. Dere som jobber i Saab og andre svenske forsvarsselskaper skal være stolte av det dere gjør. Det må sies i klartekst.
På samme måte som Sverige er avhengig av omverdenen, så utgjør vår kompetanse, kapasitet og ikke minst eksport viktige byggesteiner i de verdikjedene som gjør at våre partnere og fremtidige allierte kan utvikle militær evne. Vi skal bidra til at både EU og NATO i fellesskap kan fortsette å bygge en forsvarsindustri i forkant for å møte dagens og morgendagens trusler.
Den femte styrken er våre verdier. Sverige og Norden preges av sterke frihetlige og individualistiske verdier. Frihet, rettferdighet og demokrati er deler av vårt DNA. Vi er beredt til å forsvare disse verdiene sammen med NATO-allierte.
En annen sterk verdi er internasjonalisme og engasjement for fred, rettferdighet og global sikkerhet. Det har vi over lang tid vist gjennom internasjonale militære operasjoner, men også med vårt engasjement for universelle fri- og rettigheter, bistand og frihandel. Svenske verdier er i høy grad NATOs verdier.
Den lange tradisjonen av forsvarsvilje er også en sterk verdi. Vi har hatt en egen flåte i et halvt årtusen. Det svenske flyvåpenet var tiårene etter andre verdenskrig blant de sterkeste i hele verden. For ikke så lenge siden kunne vi mobilisere 800 000 mann. Nå tar Sverige igjen forsvaret på stort alvor.
Den sjette styrken er vår nasjonale enighet. Sveriges NATO-medlemskap har en meget bred støtte i riksdagen. Den forrige regjeringen bygde allianser med likesinnede land, særlig med Finland, USA, Storbritannia og Frankrike. Etter Russlands angrep på Ukraina tok også Socialdemokraterna i vår stilling for NATO, under ledelse av min forgjenger Magdalena Andersson. Jeg verdsetter den enigheten. Det er stort å kunne endre seg, og i en ny situasjon sette landet først.
Den nye regjeringen fullfører nå denne felles prosessen. Vi gjør det med sterk støtte i folkemeningen og med en meget sterk støtte i NATO-kretsen. 28 av 30 land har allerede gjort oss til medlemmer. Og det vanligste spørsmålet jeg får av andre statsministre på EUs toppmøter er dette: hva kan vi gjøre for å hjelpe til?
Sveriges mer detaljerte rolle i NATO avgjøres av den kommende felles planleggingen. Som alliert vil Sverige solidarisk, over tid og i et ”360-graders perspektiv” - som det heter på NATO-språk - bidra til alliansens planlegging, øvelser, operasjoner og innsats.
Men jeg vil allerede nå peke på noen konkrete tiltak som er en naturlig følge av det svenske medlemskapet og som jeg er sikker på også har en bred oppslutning:
- Det første er at Sverige vil gå med i 15-landsinitiativet til et felles missilforsvar, som ble lansert på NATOs forsvarsministermøte i oktober. Det kalles ”European Sky Shield Initiative”. Krigen i Ukraina viser hvor viktig det er med et moderne luftforsvar for å beskytte sivilbefolkning og infrastruktur. Sverige vil bidra med nye kapasiteter, med vårt flyvåpen, vårt luftvern og med våre sensorer som Global Eye. På land, til sjøs og i luften har vi en meget god situasjonsforståelse av vårt nærområde.
- Det andre handler om at Sverige har til hensikt å med Gripen-fly bidra til beredskapen for Estland, Latvia og Litauen, gjennom NATOs Baltic Air Policing. Vi er også beredt til å bidra til NATOs Air Policing i Svartehavet og på Island. Dette er felles forpliktelser for alle medlemmer.
- Og det tredje er at Sverige – akkurat som Norge og Danmark og en rekke andre NATO-land – er klare til å bidra med bakkestyrker i NATOs forsvar av først og fremst de baltiske statene. Under ledelse av Storbritannia, Canada, Tyskland og USA forsterket NATO allerede i 2017 de baltiske landene og Polen. Etter Russlands angrep på Ukraina gjorde man det samme i Bulgaria, Ungarn, Romania og Slovakia. Engasjementet viser hele NATOs besluttsomhet til å stå imot enhver aggresjon. Den besluttsomheten skal også Sverige være en del av.
Eller for å uttrykke det med den internasjonale solidaritetens tydeligste språk: Et angrep på et medlem er et angrep på alle. Eller på et annet like kjent språk – en for alle, alle for en.
Til slutt:
Til alle dere som nå tjenestegjør i det svenske forsvaret – sivile og militære, vernepliktige og ansatte – stor takk for alt dere gjør!
Selv har jeg en vernepliktig datter på Ledningsregementet i Enköping (Sverige) og en på Trängregementet i Skövde (Sverige). De gjør selvfølgelig, som tusenvis av andre, bare sin plikt. Men hva de – og alle andre soldater og sjømenn – egentlig og ytterst gjør, er å forsvare vårt lands frihet. Det er stort. Vi ser den innsatsen.
Takk.