Vikten av sjøfart kan ikke overvurderes. Ni av ti varer som importeres eller eksporteres til og fra Sverige går på et tidspunkt i transportkjeden via sjøfart. I logistiske sammenhenger er Sverige å betrakte som en øy. Vi er avhengige av sjøfart for å fungere, og sjøfarten blir da et nasjonalt interesse. Dette er en virkelighet vi i stor grad deler med Norge og Finland, og det danner en utgangspunkt for vår planlegging for økt beredskap.
Sjøfarten i Østersjøen forsyner mer enn 100 millioner mennesker. Flere land i området er avhengige av uavbrutt handel over havene, hvor behovet for fungerende sjøtransporter også har sin plass i planleggingen som følger av NATO-medlemskapet. Den svenske forsyningssikkerheten er i svært høy grad avhengig av at import- og eksportstrømmene fungerer. Den aktuelle sikkerhetssituasjonen vurderes ikke å endres på lang tid fremover, og det vil fortsatt påvirke samfunnet i stort, sjøfarten og Sjöfartsverket.
Selve rammen for Sjöfartsverkets beredskapsarbeid er kontinuitetsarbeidet og de retningslinjer som gjelder for beredskapsplanlegging og kapasitetsutvikling. Som beredskapsmyndighet deltar vi i beredskapssektorene Transport samt Redningstjeneste og beskyttelse for sivilbefolkningen. Når det gjelder internasjonalt arbeid relatert til sivilforsvar, har Sjöfartsverket oppdrag å delta i NATOs sivile beredskapsarbeid, og sammen med Trafikverket (Svenske Veidirektoratet) er vi med i NATO Transport Group - Ocean Shipping.
Totalforsvarets krav er dimensjonerende, og vi må ta hensyn til det i vår virksomhet. Sjöfartsverket har ansvar for flere samfunnskritiske virksomheter, og det er det systematiske kontinuitetsarbeidet som skal sikre at vi kan opprettholde virksomheten på et akseptabelt nivå i så stor utstrekning som mulig. Hovedfokuset er å sikre tilgjengelighet for sjøfarten og å sikre statlig sjø- og flyredning, hvor vi skal opprettholde virksomheten så langt det er mulig med hensyn til tilgjengeligheten på personell og forholdene ellers under krig.
Foruten det naturlige samarbeidet som følger av organiseringen av sektoransvarlige og beredskapsmyndigheter, har Sjöfartsverket et utmerket samarbeid med Försvarsmakten. Ut fra den omfang vi nå ser, i form av innkallinger til nasjonal og operativ samplanlegging mellom militært og sivilt forsvar, konkluderer vi med at vi er på rett vei, og at vår planlegging for økt beredskap med det kan ta ytterligere steg fremover.
I dag finnes det på mange avdelinger innen Sjöfartsverket spesielt utpekte beredskapskoordinatorer som bidrar til vår utvikling innen beredskapsområdet. Myndigheten har fått ressursforsterkninger for sivilforsvar som har vært helt avgjørende for utvikling og oppbygging. Arbeidet vil pågå over tid, og som eksempel kan nevnes anskaffelse av reservekraft og reservedeler, arbeid med ledelsesplasser samt planlegging for behov av varer og tjenester. Sjöfartsverket har også hatt grunn til å gjøre satsinger til støtte for en mer robust IT-infrastruktur, og da ytterst for å styrke informasjons- og IT-sikkerheten. Som mange andre organisasjoner har vi en stor IT-avhengighet, og vi vet at våre satsinger trenger å ta høyde for kvalifiserte angrep.
Våre medarbeidere er den fremste ressursen som bidrar til en god beredskap og en god sikkerhetskultur. Viljen til å løse våre samfunnskritiske oppgaver finnes i vårt DNA. Klarest ser vi det når våre medarbeidere operativt håndterer eller gir støtte ved ulike hendelser eller ulykker. Her finnes en myk og avgjørende ressurs, viljen til å handle og løse sin oppgave, den ressursen vil også være avgjørende ved økt beredskap.
Cay PetterssonSjef Stab Sikkerhet og Beredskap Sjöfartsverket