Riksrevisjonen har gransket Sikkerhetspolitiets virksomhet og peker på flere effektivitetsbrister, både innenfor myndigheten og i regjeringens styring. Granskningen omfatter Sikkerhetspolitiets arbeid med kontraspionasje, kontraterror, grunnlovsbeskyttelse og sikkerhetsbeskyttelse, skriver Riksrevisjonen i en pressemelding.

Riksrevisjonens rapport belyser at Sikkerhetspolitiet har en sentral rolle i å beskytte Sveriges demokrati og sikkerhet, spesielt mot bakgrunn av et forhøyet terrortrusselnivå og en forverret omverden. Til tross for dette finnes det tydelige forbedringsområder.

– Blant de statlige forpliktelsene har Sikkerhetspolitiets arbeid med å beskytte det demokratiske systemet, borgernes fri- og rettigheter samt den nasjonale sikkerheten en særstilling. Det er helt sentralt for vårt land at dette arbeidet fungerer effektivt, sier riksrevisjonsdirektør Claudia Gardberg Morner i pressemeldingen.

Rapporten fremhever behovet for tydeligere intern styring og forbedrede muligheter til å bruke avanserte verktøy som kunstig intelligens. Videre foreslås det at regjeringen bør etterspørre mer detaljert informasjon om hvordan Sikkerhetspolitiets arbeid skrider frem.

Sikkerhetspolitiet anbefales også å styrke sine prosesser for tilsyn med sikkerhetsfølsomme virksomheter, med fokus på faktiske sikkerhetstiltak som fysisk beskyttelse, personalsikkerhet og informasjonssikkerhet.

Prosjektleder Per Dackenberg understreker viktigheten av et endret fokus: – Som det nå er omfatter tilsynet mest forutsetningene for å oppnå sikkerhet, slik som sikkerhetsbeskyttelsesanalyse og sikkerhetsbeskyttelsesplan, og ikke faktiske sikkerhetsbeskyttelsestiltak.

Riksrevisjonen konstaterer at bristene er mulige å utbedre og peker på at visse fremskritt allerede er gjort, for eksempel gjennom mer effektive registerkontroller.