Den internasjonale situasjonen krever et betydelig mer robust forsvar av Sverige. I den vekstreisen som Försvarsmakten nå har innledet, vil reservister være av avgjørende betydning. Det er reservisten som, sammen med vernepliktige, skal utgjøre hoveddelen av krigsorganisasjonen.
Reservisten er fast ansatt av Försvarsmakten og innkalles til øvelse i sin krigsstilling noen uker hvert år, eller noen ganger lengre perioder for å støtte grunnorganisasjonen. De aller fleste reservister er velutdannede, kompetente personer som har en høyere lønn i det sivile yrket enn i den militære ansettelsen. Mange reservister lider derfor av merkbart inntektstap når de tjenestegjør i Försvarsmakten, noe som ofte hindrer dem fra viktig øvelse.
Innenfor staten finnes avtaler som gir reservisten rett til viss lønnsutfylling ved militær tjenestegjøring. Innen region og kommune mangler slike for det meste. I store deler av privat sektor får ikke reservisten verken fri eller lønnsutfylling for å tjenestegjøre militært.
Vi har altså et system der deler av den militære personalens mulighet til å øve påvirkes sterkt av den sivile arbeidsgiverens velvilje. Et slikt system er knapt robust, snarere uforutsigbart og vilkårlig. Den reservist som har flaksen å jobbe i en ansvarlig, sivil bedrift, kan fortsette å bidra til forsvarsevnen uten at privatøkonomien rammes. Ellers kan Försvarsmakten bare håpe på at reservisten kommer likevel.
Et robust forsvar krever selvfølgelig et system som sikrer at personellet faktisk har mulighet til å tjenestegjøre.
I Finland får de fleste reservister lønnsutfylling fra sine sivile arbeidsgivere. Tidligere fantes det også i Sverige en anbefaling for bedrifter innen SAF (nåværende Svenskt Näringsliv) om å gi sine reservister tjenestefri og lønnsutfylling ved tjenestegjøring i Försvarsmakten. Den anbefalingen finnes dessverre ikke lenger, men stadig flere private bedrifter tar nå konkrete tiltak for å lette tjenestegjøring i Försvarsmakten. Volvo er et slikt. Nammo og AFRY er eksempler på andre bedrifter som, i likhet med andre bedrifter med eller uten tilknytning til forsvarssektoren, nå innfører lønnsutfylling til sitt personell hvis de bidrar til svensk forsvar.
Det finnes mange gode grunner til å lette for reservister:
• Et bærekraftig samfunn trenger indre og ytre sikkerhet og dermed et fungerende forsvar. Å støtte samfunnet er viktig både for merkevaren og for det konkrete bærekraftsarbeidet og en del av bedriftens CSR-arbeid.
• Den bedrift som tiltrekker seg reservister har en tydelig konkurransefordel når det gjelder rekruttering av kompetent personell. Reservister velger selvfølgelig bedrifter med positivt syn på totalforsvarssektoren og reservister foran andre bedrifter.
• Under militær tjenestegjøring øves reservisten i lederskap og problemløsning i en anerkjent og kvalitetssikret skole, noe som utgjør ekstremt kostnadseffektiv kompetanseutvikling for bedriften. Den bedrift som vil assosieres med kompetent lederskap gjør rett i å trekke reservister til seg.
• Bedre kundekunnskap gir bedriften konkurransefordeler. Det handler ikke bare om rent militære varer og tjenester, men om grunnorganisasjon i større myndigheter, normer rundt opptreden og regelverk.
• Reservisten er bra for bedriften. En kompetansebasert bemanning gjør at reservistens sivile og militære karrierer veksler og styrker hverandre gjennom løpende kompetanseutvikling og trening. Reservisten sikkerhetsprøves for sitt militære oppdrag og er dermed både kontrollert og også trent i sikkerhetsbevissthet på en helt annen nivå enn rent sivile arbeidstakere. Försvarsmaktens verdigrunnlag (Åpenhet, resultat, ansvar) bidrar positivt til bedriftskulturen.
De bedrifter som allerede nå gir sitt personell fri og lønnsutfylling utgjør forbilder, og alle burde følge i deres spor.
Å heve de militære lønningene generelt ville vært velkomment, og kunne kanskje hjelpe noe. Men forskjellene mellom militær og sivil inntekt ville fortsatt være merkbare for mange. Hverdagslivets utgifter og avdrag venter ikke bare fordi man gjør en innsats for landet. Med den anstrengte personalsituasjonen som Försvarsmakten har, er det viktig at hver person som faktisk kan jobbe militært også gis mulighet til å gjøre det.
Forbundet Reservoffiserene foreslår derfor den finske modellen, men med et tillegg: Ingen reservist skal gå i minus på å delta i det svenske forsvaret, derfor bør den sivile arbeidsgiveren fylle ut reservistens lønn. Som kompensasjon bør den sivile arbeidsgiveren få redusert arbeidsgiveravgift for den individ som aktivt tjenestegjør i Försvarsmakten.
På denne måten vil den enkelte ha råd til å tjenestegjøre, i et system som blir forutsigbart for både sivil og militær arbeidsgiver. Individ, stat og næringsliv bidrar sammen til å sikre vår forsvarsevne.
Med den nåværende internasjonale situasjonen er et robust forsvar et spørsmål om reell bærekraft, og spørsmålet haster. Et forsvar verdt navnet er ikke noe som "noen andre" skal ordne. Det bygger vi best sammen.
Jenny Harlin Kanslisjef Forbundet Reservoffiserene