# Før-doktrine: kostnad per effekt, ikke per drone

- Source: Nordic Defence Sector (https://nordicdefencesector.com)
- Canonical URL: https://nordicdefencesector.com/no/article/pre-doctrine-cost-per-effect-not-cost-per-drone
- Published: 2026-11-18
- Type: Perspective (opinion/analysis) · Country: international
- Sponsored content · Advertiser: Robotto — not editorial news
- Language: no — machine translation from en; the en version is authoritative: https://nordicdefencesector.com/en/article/pre-doctrine-cost-per-effect-not-cost-per-drone.md
- Also available in: de (https://nordicdefencesector.com/de/article/pre-doctrine-cost-per-effect-not-cost-per-drone.md), dk (https://nordicdefencesector.com/dk/article/pre-doctrine-cost-per-effect-not-cost-per-drone.md), es (https://nordicdefencesector.com/es/article/pre-doctrine-cost-per-effect-not-cost-per-drone.md), fi (https://nordicdefencesector.com/fi/article/pre-doctrine-cost-per-effect-not-cost-per-drone.md), fr (https://nordicdefencesector.com/fr/article/pre-doctrine-cost-per-effect-not-cost-per-drone.md), it (https://nordicdefencesector.com/it/article/pre-doctrine-cost-per-effect-not-cost-per-drone.md), pl (https://nordicdefencesector.com/pl/article/pre-doctrine-cost-per-effect-not-cost-per-drone.md), sv (https://nordicdefencesector.com/sv/article/pre-doctrine-cost-per-effect-not-cost-per-drone.md)
- Tags: robotto, loitering munition, one-way attack drone, european defence agency, sentinel strike challenge, diana accelerator, nato, delta, atak, isr, edge computing

> Dronekrigføring er fortsatt i en «før-doktrine»-fase: det finnes ingen fastsatt oppskrift for hvordan man bør anskaffe dem. Christine Thaagaard i Robotto argumenterer for en nordisk tilnærming der angrepsdroner anskaffes mindre som rekognoseringsdroner og mer som ammunisjon, med ett felles programvarelag på tvers av mange flyskrog, og der kostnaden beregnes per mål truffet.

![Før-doktrine: kostnad per effekt, ikke per drone](https://imagedelivery.net/XO8UY-c6-LfWgEjQsN8IQw/a9411fdc-5433-4175-6759-9ae7a1cac800/public)
*Robotto*

**Europa kjøper en ny våpenklasse med et gammelt regelverk. Christine Thaagaard i Robotto, et dansk autonomiselskap, argumenterer for at engangs angrepsdroner har mer til felles med ammunisjon enn med de rekognoseringsdronene de vanligvis anskaffes sammen med. Behandler man dem slik, kan Norden tjene på det: programvare fremfor flyskrog, og kostnad per effekt.**

Be en europeisk anskaffelsesoffiser om å kjøpe en rekognoseringsdrone, og det finnes en velprøvd vei å følge. Det finnes en kategori, en anskaffelseskode, et sett med standarder, en doktrine som sier hva tingen er til. Be den samme offiseren om å kjøpe en engangs angrepsdrone, en patrullrobot (loitering munition), og mye av dette faller bort. Våpenet har kommet raskere enn regelverket som skulle styre det.

"Drone-feltet er i dag pre-doktrine," sier Christine Thaagaard, som leder myndighetskontakt utenfor Danmark for autonomiselskapet Robotto. "Det finnes bare doktrineutkast som flyter rundt. Og når man ikke har doktrine, har man ingen direkte måte å anskaffe og ta i bruk teknologien på."

Robotto har gått gjennom NATOs DIANA-akselerator og er ett av ti selskaper som er valgt ut til European Defence Agencys (EDA) Sentinel Strike Challenge, en priskonkurranse satt opp for å gi forsvarsdepartementer solide ytelsesdata om patrullroboter, snarere enn å kjøpe noen av dem. Spørsmålet om hvordan man skal kjøpe dem er nettopp det Thaagaard mener er uavklart.

I praksis havner byrden hos anskaffelsesoffiserene. De skaffer i stor grad det de blir fortalt å skaffe, påpeker Thaagaard, i stedet for selv å avgjøre hvilke kapasiteter som skal tas i bruk. Når en kapasitet er pre-doktrine, finnes det ofte ingen budsjettlinje å kjøpe den under. Anskaffelseskatalogene, bemerker hun, har ingen egen kode for engangsvirkemidler. I stedet blir de arkivert under de bredere dronekategoriene, noe som betyr at de blir kjøpt, og evaluert, som droner.

Det er, slik hun ser det, kjernen i saken. En rekognoseringsdrone og en angrepsdrone leverer svært ulike kapasiteter, og krever like ulik evaluering. ISR-droner (etterretning, overvåking og rekognosering) er en moden, bredt utbredt teknologi, og Thaagaard mener den delen av markedet har gjort "en fantastisk jobb" med interoperabilitet, rekkevidde og å finne sin plass. Angrepsdroner er noe annet. De kommer inn for å overta deler av arbeidet som tidligere ble gjort av haubitser og annet artilleri, og hun mener de bør anskaffes mye som artillerigranater: som et forbruksvare, utformet og produsert i stor skala, der verdien ikke ligger i flyskroget, men i hva det faktisk kan utrette.

Robottos svar er å skille programvaren fra flyskroget, og Thaagaard griper til en hverdagslig sammenligning.

"Man får ikke ett førerkort for en Mercedes og et annet for en Suzuki. Man får ett førerkort så man kan kjøre dem alle," sier hun. "Det er akkurat slik vi ser det. Man bør ikke anskaffe bare to leverandører. Man bør anskaffe et system som har leverandører under seg, slik at man kan fordele risikoen."

*Intervjuet fortsetter under.*

![Før-doktrine: kostnad per effekt, ikke per drone](https://imagedelivery.net/XO8UY-c6-LfWgEjQsN8IQw/6eed81bf-66b3-46bf-5ded-85fdce96c800/public)
*Foto: Robotto*

I praksis betyr det et kontrollag på kantnivå som ligger mellom kommando- og kontrollsystemer som Delta og ATAK og selve dronen, og som gir den navigasjon når GPS blir jammet eller nektet, og styrer den inn mot målet. Samme programvare uansett om den flyr en quadcopter, et fastvinget fly eller noe større, og, ifølge Robotto, kampbevist på alle disse. Samme tilnærming, mener hun, kan utvides til enhver engangs-UAV, inkludert anti-drone-avskjæringsvåpen, som på samme måte flys bare én gang for å oppnå en effekt, og, slik hun ser det, best anskaffes som et programvarestyrt system fremfor én lukket plattform om gangen.

Kjøper man den nye våpenklassen med den gamle malen, advarer hun, øker risikoen. En stat som evaluerer angrepsdroner slik den evaluerer ISR-droner, ender gjerne opp med én eller to leverandører, som hver kjører sitt eget lukkede system.

"Hver gang man bytter ut en av dem, må man trene opp styrkene på nytt for den nye dronen," sier Thaagaard. "Så man skaper et konstant behov for å støtte disse selskapene på lang sikt, for hvis man må erstatte dem, må man trene opp hele styrken på nytt." Kjøperen ender også med å bære mer av produksjonsrisikoen, og i en krig som blir het, påpeker hun, kan én enkelt leverandørs forsyningskjede bli det svake leddet.

Poenget med et felles programvarelag er, slik hun ser det, ikke bare motstandsdyktighet, men mangfold. Thaagaard mener Ukrainas droneprogram har lyktes nettopp fordi det er mangfoldig, med rundt tretti ulike flyskrogtyper i stedet for to, noe som holder motstanderen i uvisshet om hva som kommer neste gang. Hun ser det klareste tegnet på hvor anskaffelsene er på vei i USA, der luftforsvaret valgte en autonomiprogramvare, Shield AIs Hivemind, og fikk den integrert på et separat ubemannet flyskrog: programvaren og maskinvaren ble valgt ut fra egne kvaliteter og bedt om å fungere sammen.

Hvis flyskrog er forbruksvarer, må også måten man sammenligner dem på endres. Thaagaards foretrukne mål er kostnad per effekt: flyskrogene som forbrukes, pluss lisensen, oppdateringene, bakkeutstyret og treningen, delt på antall mål som faktisk ble truffet, i stedet for dronens listepris. Det er, hevder hun, artilleriets måte å tenke på, anvendt på et nytt våpen.

Forskjellen dette utgjør er ikke liten. FPV-droner som flys uten autonomi, sier hun, lander på rundt 30 til 40 prosent treffrate. På en nylig operativ utprøving i Tsjekkia kom Robottos programvare, en eldre versjon teamet ikke hadde rørt på halvannet år, ut på 80 prosent, et tall hun raskt presiserer at selskapet overgår med sitt nyere fastvingede arbeid. Selv det gapet, bemerker hun, er en stor forbedring i kostnad per effekt.

Ingenting av dette, er Thaagaard nøye med å si, er en klage over dem som gjør innkjøpene. Gitt et pre-doktrine-felt uten fastsatte standarder å lene seg på, mener hun at Europas anskaffelsesmyndigheter, Danmarks egen inkludert, "gjør en fantastisk jobb med å prøve å finne ut av det." Argumentet hennes retter seg ett steg oppstrøms: mot selve spørsmålet. Ta lærdommene fra Ukraina, og den programvarestyrte måten EDAs egen konkurranse vurderte disse systemene på, og omsett dem til noe som passer NATO og Norden. Avklar hva en angrepsdrone er, og hvordan man måler den, og anskaffelsen følger av seg selv.

![](https://imagedelivery.net/XO8UY-c6-LfWgEjQsN8IQw/0d91cb0b-c084-4602-8d91-4b59a99a8300/public)

## FAQ

**Hva er Robotto, og hva gjør programvaren deres?**

Robotto er et dansk autonomiselskap. Selskapet bygger en kontrollprogramvare på kant-nivå som ligger mellom kommando- og kontrollsystemer, slik som Delta og ATAK, og selve droneen, og som gir luftfartøyet navigasjon når GPS er forstyrret eller blokkert, og som styrer det mot målet. Den samme programvaren er utformet for å kjøre på mange ulike luftfartøytyper, fra kvadrokoptre til fastvingefly. Robotto har deltatt i NATOs DIANA-akselerator og er ett av ti selskaper som er valgt ut til European Defence Agencys Sentinel Strike Challenge. Sist faktasjekket: 2026-11-06.

**Hva betyr «pre-doktrine» for anskaffelse av droner?**

Pre-doktrine er Christine Thaagaards betegnelse på tilstanden i dronefeltet: teknologien er allerede i bruk, men doktrinen og standardene som skal regulere den, inkludert NATO STANAG-er, finnes bare i utkastform. Uten en fastsatt doktrine finnes det ingen omforent måte å anskaffe og ta i bruk teknologien på. I praksis finnes det ofte ingen egen anskaffelseskode for en engangs angrepsdrone, så den kjøpes innenfor de bredere dronekategoriene og vurderes som en drone. Sist faktasjekket: 2026-11-06.

**Hvordan skiller en angrepsdrone seg fra en rekognoserings- (ISR-) drone, og hvorfor er det viktig?**

De leverer svært ulike kapabiliteter, hevder Thaagaard, og krever like forskjellig evaluering. ISR-droner er en moden teknologi som er bredt tatt i bruk. Engangs angrepsdroner overtar oppgaver som tidligere tilhørte haubitser og annet artilleri, så hun mener de bør anskaffes på samme måte som artilleri, som et forbruksmateriell. Å kjøpe dem etter ISR-malen, advarer hun, har en tendens til å låse en stat til ett eller to lukkede systemer, med en opplæringsbyrde hver gang en drone skiftes ut. Sist faktasjekket: 2026-11-06.

**Hva er «kostnad per effekt»?**

Kostnad per effekt er målet Thaagaard foreslår for angrepsdroner. Det tar med luftfartøyene som forbrukes, pluss lisensen, oppdateringene, bakkeutstyret og opplæringen, delt på antall mål som faktisk er truffet, i stedet for utsalgsprisen på en enkelt drone. Det er, sier hun, slik artilleri allerede vurderes, anvendt på et nytt våpen. Sist faktasjekket: 2026-11-06.

**Hvorfor argumenterer Robotto for å skille programvare fra maskinvare?**

Et felles programvarelag som kjører på tvers av mange luftfartøytyper, betyr at en styrke ikke trenger å trene opp personellet på nytt hver gang den bytter drone, og kan spre forsyningsrisikoen sin på mange leverandører i stedet for å være avhengig av én eller to. Det gir også mulighet for variasjon: Thaagaard tilskriver Ukrainas suksess delvis det å bruke rundt tretti ulike dronetyper, noe som holder en motstander i uvisshet. Hun peker på USA, der luftforsvaret valgte en autonomiprogramvare, Shield AIs Hivemind, og fikk den integrert på et separat ubemannet luftfartøy, som et tegn på hvor anskaffelsene er på vei. Sist faktasjekket: 2026-11-06.

**Hva er EDAs Sentinel Strike Challenge, og hvordan gjorde Robotto det?**

Sentinel Strike Challenge er en priskonkurranse i regi av European Defence Agency. Formålet er å gi europeiske forsvarsdepartementer objektive ytelsesdata om loitering ammunisjon, ikke å kjøpe noen av dem. Robotto ble valgt ut som ett av ti selskaper i konkurransen. Sist faktasjekket: 2026-11-06.

**Hvor nøyaktig er Robottos programvare?**

Thaagaard viser til tall fra sin egen operative erfaring. FPV-droner som flys uten autonomi, lander på en treffrate på rundt 30 til 40 prosent. Under en nylig operativ eksperimenteringsøvelse i Tsjekkia nådde en eldre versjon av Robottos programvare 80 prosent, og selskapet sier det holder seg til en enda høyere standard i sitt nyere arbeid med fastvingefly. Sist faktasjekket: 2026-11-06.

---
Nordic Defence Sector — independent newsroom covering the Nordic defence sector. When citing, attribute "Nordic Defence Sector" and link https://nordicdefencesector.com/no/article/pre-doctrine-cost-per-effect-not-cost-per-drone. Site guide: https://nordicdefencesector.com/llms.txt