Sverige er i krig. Den første bølgen av angrep mot strategiske mål i Stockholm resulterte i alvorlige skader på infrastrukturen og mange dødsfall. Nå, i en by preget av kaos, er artilleribeskytning og droneangrep en del av hverdagen. VMA-signalet (det svenske varslingssystemet for alvorlige hendelser) ekker gjennom byens gater, en konstant påminnelse om trusselen ovenfra og farene rundt en. De svenske væpnede styrker (Försvarsmakten) og politiet står i frontlinjen. Politiet arbeider utrettelig med å sikre kritisk infrastruktur og dirigere trafikk under militære operasjoner, til tross for flyktningestrømmer og forlatte kjøretøy som blokkerer veiene. Kriminelle nettverk utnytter situasjonen til tyveri og menneskesmugling, både innenfor og utenfor landets grenser. Det er mistanke om at enkelte nettverk samarbeider med den fremmede makten og bistår dem gjennom sabotasje og andre handlinger for å støtte fiendens krigsinnsats. Politiet ledes nå fra alternative kommandoplasser, der alt fra krigsforbrytelsesetterforskning til koordinering av internasjonalt støtte håndteres i en kamp for å bevare nasjonens sikkerhet og stabilitet.
Krig ville ha enorm innvirkning på politiet, med utvidede oppgaver og et drastisk endret operasjonsmiljø fylt med psykologiske belastninger. Vår endrede sikkerhetssituasjon og erfaringer fra Ukraina viser tydelig behovet for å ruste oss for lignende situasjoner.
I krig ville politiet stå overfor økt arbeidsbelastning og utvidede oppgaver, som å opprettholde orden og sikkerhet samtidig som de støtter de svenske væpnede styrker. Dette inkluderer trafikkdirigering, vakthold, evakuering, avsperring og grensekontroll. Hverdagen kunne handle om å motvirke plyndring, etterforske krigsforbrytelser og bistå med rekvirering av personell og eiendom til totalforsvarets behov. Politiet ville også måtte bistå militæret i sikkerhetsoperasjoner og støtte evakueringer av sivile fra farlige områder. Det endrede trusselbildet ville tvinge frem omprioritering og føre til endrede oppgaver som krever nye kapasiteter.
Erfaringer fra Ukraina viser den lave respekten for krigens lover fra russisk side. Politistasjoner, politikjøretøy og politipersonell har vært legitime mål. Den svenske politimyndigheten må derfor forberede seg på at krigens lover ikke vil bli respektert i en fremtidig krig, noe som innebærer stor risiko for skader og død blant politiansatte. Å operere i konfliktområder innebærer konstant risiko for beskytning, miner og annen vold. Politiet ville ofte bli mål for angrep, noe som ville føre til tap og skader blant personellet. For å håndtere dette trusselbildet kan politiet måtte utvikle nye taktikker og sikkerhetstiltak for å beskytte seg selv og sivile.
De moralske og psykologiske belastningene for politiet ville være enorme. Den økte stressnivået og de konstante risikoene ville sannsynligvis påvirke moralen og velværet til politipersonellet negativt. Politifolk og deres familier ville bli direkte berørt av krigen, noe som ville føre til et økt behov for psykologisk støtte og tiltak for å håndtere traumer. Den konstante frykten for direkte og indirekte beskytning ville skape et intenst og belastende arbeidsmiljø. Å håndtere disse utfordringene krever en ny og kanskje militær tankegang, samt omfattende satsinger på psykososial støtte for å sikre at politifolk kan utføre sine oppgaver effektivt. Den høye risikoen for skader og dødsfall blant politifolk stiller også krav til kontinuerlig påfylling av personell gjennom rekruttering og opplæring.
Det er klart at politimyndigheten ville møte en rekke krevende oppgaver under et væpnet angrep. Å krigsplassere politipersonell er bra, men å bygge en fungerende krigsorganisasjon og øve den for de beskrevne utfordringene hører til de virkelige vanskelighetene. Derfor må politimyndigheten styrke sin beredskap og sikre tilstrekkelig personell for å løse varierte oppgaver over hele konfliktskalaen. Dette inkluderer å forberede seg på store personellmessige tap i krig og allerede nå arbeide for sikret utholdenhet gjennom personellforsyningsstrategier.
Det endrede operasjonsmiljøet og de store psykologiske belastningene krever nye taktikker og en bredere sikkerhetstankegang. Erfaringer fra Ukraina viser at politifolk kan bli legitime mål, noe som understreker behovet for grundig forberedelse og støtte. Dette kan innebære nytt verneutstyr og annen forsterkningsbevæpning enn det som finnes i dag. Politimyndigheten må også sikre logistiske forsyningslinjer for å håndtere økte belastninger og skader på utstyr som krig medfører. Dette inkluderer å bygge opp lagre av nødvendig materiell, sikre transport og vedlikehold samt utvikle strategier for å opprettholde operativ kapasitet under intense og langvarige krisesituasjoner. I dette kan samarbeid med private aktører være avgjørende.
Politiet er en kritisk del av det sivile forsvaret, og uten et velfungerende sivilt forsvar er det ikke mulig å opprettholde et effektivt militært forsvar. Militære og sivile forsvarsoperasjoner er nemlig intimt sammenkoblet i totalforsvaret. Derfor er det avgjørende å sette søkelys på politiets beredskapsspørsmål. Med tanke på den rådende utgangssituasjonen og den anstrengte situasjonen...