Den indre sikkerheten i Sverige er alvorlig truet, og landet står på randen av krig. En eksplosjon av falske meldinger på nettet har polarisert befolkningen og skapt sterke følelser. Desinformasjon har forårsaket voldelige opptøyer og en drastisk økning av falske alarmer, noe som belaster politiet ytterligere. Samtidig skjer det sabotasje mot vannverk, kraftanlegg og annen kritisk infrastruktur ved hjelp av dronesvermere. Disse angrepene har skapt alvorlige forstyrrelser og skader, noe som øker uroen blant innbyggerne. Krisen forverres av et omfattende cyberangrep som lamslår betalingssystemer, mobiltelefoni og transport, noe som fører til kaos og uro. Innbyggerne begynner å tvile på samfunnets evne til å håndtere krisen, og mange vurderer å forlate landet.
Dette scenarioet er ikke bare en dystopi, men representerer reelle risikoer. En antagonistisk aktør kan bruke desinformasjon, droneangrep, falske alarmer og cyberangrep for å skape en samfunnskrise. En fremmed makt kan iscenesette slike aktiviteter som et forstadie til et væpnet angrep.
For disse aktørene ville innsatsen være liten, mens den potensielle effekten ville være enorm. Handlingene ville dessuten kunne gjennomføres med høy grad av benektbarhet og uten å fysisk betre seg på svensk territorium. Russlands strategi for maktutøvelse illustrerer dette tydelig, med fokus på ikke-militære tiltak som informasjonskrigføring, økonomisk press, diplomati og cyberangrep. Disse tiltakene tar sikte på å skape ustabilitet og forvirring, noe som kan bane vei for militære midler dersom det er nødvendig for å oppnå strategiske mål. Hybride aktiviteter av denne karakteren understreker behovet for robuste tiltak for å beskytte kritisk infrastruktur og sikre at blant annet Politidirektoratet har kapasitet til å håndtere slike trusler.
For å motvirke desinformasjon og opptøyer kreves det et sterkt samarbeid med lokalsamfunnet og kontinuerlig omverdenanalyse fra politiets side. Det flerkulturelle samfunnet, med mange diasporaer, krever et tosidig fokus som inkluderer både innenriks- og utenriksspørsmål. Dette ble tydelig gjennom hendelser som koranbrenninger og påvirkningskampanjer rettet mot den svenske barneverntjenesten (LVU). For å sikre ressurser til kraftfulle og utholdende innsatser kan samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører bli avgjørende. Samfunnets motstandskraft avhenger av hvor godt disse aktørene kan samarbeide for å nå ut med målgruppetilpassede motnarrativ som kan virke forebyggende.
Dronetrusselen er allerede en realitet som krever umiddelbare tiltak. Dette ble tydelig like før Russlands invasjon av Ukraina, da store droner sirkulerte over svenske kjernekraftverk. For å møte denne typen lufttrussel er det nødvendig å utvikle teknologi som kan forstyrre dronesignaler og trene personell til å håndtere dronehendelser. Det er viktig med investeringer i ny teknologi for deteksjon og nøytralisering av droner, samt strategier for å beskytte kritisk infrastruktur mot potensielle droneangrep. Her blir samarbeid mellom myndigheter, forskningsinstitutter og private aktører avgjørende for å utvikle en robust og samfunnsforankret forsvarsevne mot disse dronetruslene.
De falske alarmene og cyberangrepene minner sterkt om det vi kunne se under Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Denne invasjonen ble innledet med cyberangrep og en bølge av falske alarmer, noe som belastet det ukrainske politiet. Lignende hendelser kan meget vel inntreffe i Sverige. Med tanke på de antagonistiske mulighetene som kunstig intelligens (KI) medfører, er det avgjørende å utvikle evnen til raskt å fastslå ektheten av alarmer. Dette krever investeringer i teknologi for alarmverifisering og opplæring av personell ved politiets kontaktsentre og operasjonssentraler for å øke bevisstheten om hybride trusler, inkludert dette modus. KI-baserte systemer kan brukes til å analysere alarmdata i sanntid, identifisere mønstre som indikerer falske alarmer og forhindre at disse alarmene tapper politiets ressurser. Ved å forberede seg på falske alarmer og utvikle metoder for å håndtere dem, kan politiet redusere en potensiell fremtidig belastning på ressursene. Videre er det viktig å fremme en kultur for kontinuerlig beredskap og opplæring, der personell regelmessig trenes i å identifisere og reagere på hybride trusler.
For å møte trusler som kan inntreffe før et væpnet angrep, må Sverige, inkludert Politidirektoratet, styrke sin beredskap. Politiet må utvikle sin evne til å samordne innsatser med andre myndigheter og private organisasjoner. Dette krever robuste samarbeidsstrukturer og regelmessige øvelser for å sikre en effektiv respons. I tillegg er det sentralt at politipersonellet blir bevisst på trusselbildet og sin rolle i en slik situasjon. Å satse på disse tiltakene kan koste både tid og penger, men det er en nødvendig investering i vår sikkerhet. Å unnlate å forberede oss kan føre til større kostnader i fremtiden.
Patrik Thunholm Politimann, reserveoffiser og forfatter