Debattartikkel: Når innovasjon koster en million risikerer små forsvarsbedrifter å bli utelukket

Dette er en debattartikkel, og forfatteren står selv for meningene som fremføres i teksten. NDS har tidligere publisert en nyhetsartikkel om Battle Innovation Week. NDS er en plattform for kvalifiserte stemmer innen forsvarssektoren. Her gis det rom for ulike perspektiver i spørsmål som angår forsvar, sikkerhet og industri. Har du et perspektiv som bør løftes? Kontakt redaksjonen: news@nordicdefencesector.com.

Regjeringen har vært tydelig: svensk forsvarsinnovasjon må øke. Nye selskaper må bidra til forsvarsevnen, og innovasjonsbasen må utvides. I en sikkerhetssituasjon der teknologi utvikles svært raskt, ofte av mindre og smidige selskaper, er dette avgjørende for vår nasjonale forsvarsevne, og der nye løsninger ofte oppstår i mindre og mer smidige selskaper.

Men spørsmålet er om vi nå risikerer å bygge et innovasjonssystem som i praksis utestenger nettopp de selskapene man sier man ønsker å verne om? Å måtte kjøpe seg tilgang til statlige innovasjonsarenaer gagner kun etablerte aktører.

I uken lanserte den svenske Forsvarsmaterielverket (FMV) initiativet Battle Innovation Week. Deltakelse i Battle Innovation Week vil imidlertid koste opptil en million kroner. For mindre teknologiselskaper og oppstartsbedrifter, som normalt allokerer ressursene sine til utvikling, prototyper og ingeniører, er dette en betydelig investering.

I praksis risikerer deltakelsen å bli begrenset til allerede etablerte aktører. Selv om disse fyller en viktig funksjon, er det ikke sjelden at det nettopp er de små selskapene som driver den tekniske utviklingen innen områder som programvare, autonome systemer, sensorer og droneteknologi.

Regjeringens ambisjon har vært å åpne systemet for flere aktører. Hvis deltakelse i sentrale statlige innovasjonsinitiativ koster opp mot en million kroner, risikerer effekten å bli den motsatte.

Et annet spørsmål gjelder tempoet. Battle Innovation Week planlegges for øyeblikket å gjennomføres én gang i løpet av 2026. Initiativet ble annonsert allerede høsten 2025, noe som gjør at sannsynligheten for flere anledninger i løpet av inneværende år fremstår som begrenset.

I en situasjon der Europa kan stå overfor en alvorlig militær trussel innen noen år, er dette et svært lavt innovasjonstempo. Det kommende året er avgjørende for om nye løsninger skal rekke å bli utviklet, testet og omgjort til operativ evne.

Hvis Sverige mener alvor med å akselerere forsvarsinnovasjon, bør ambisjonen være betydelig høyere. Innovasjon fungerer sjelden godt i en modell der eksperimenter og tester skjer ved et fåtall isolerte anledninger. Den må være gjentakende, bred og kontinuerlig.

En mer rimelig modell ville vært flere innovasjonsvinduer per år der ulike tekniske områder og evner kan testes sammen med enheter og myndigheter.

Innovasjon oppstår ofte i møtet mellom ulike teknologiske områder og aktører, og derfor må miljøene være åpne snarere enn snævert avgrensede.

Minst like viktig er det at tersklene holdes lave. Hvis Sverige ønsker å bygge en bred innovasjonsbase, må flere selskaper kunne delta. I dag er situasjonen ofte den motsatte. Små selskaper mangler de etablerte relasjonene inn i systemet som større selskaper har, og de mangler ofte også ressurser til å delta i kostbare innovasjonsinitiativ.

For Battle Innovation Week kan selskaper søke om finansiering via Vinnova. Men det reiser spørsmål. Hvis deltakelsen må finansieres gjennom ytterligere statlige støtteprogrammer, innebærer det i praksis at små selskaper først må bruke tid og ressurser på søknader og administrasjon, samtidig som finansieringen til slutt likevel kommer fra samme statlige budsjett.

Argumentet for deltakeravgifter har vært at myndigheten ellers risikerer å favorisere enkeltstående selskaper med skattepenger. Men hvis deltakelsen i praksis finansieres gjennom andre statlige innovasjonsprogrammer, blir forskjellen kun administrativ (og byråkratisk).

Er dette virkelig den mest hensiktsmessige modellen i en sikkerhetssituasjon der hastigheten i å utvikle nye løsninger kan være avgjørende? Det er ikke urimelig å i en slik situasjon tolke regelverket på en måte som i høyere grad kan prioritere rask innovasjon og et bredere deltakelse.

Det er derfor grunn til å tenke over hvordan innovasjonsmodellen utvikles. Noen prinsipper bør være veiledende:

• Flere gjentakende innovasjonsvinduer hvert år

• Bredere tekniske perspektiver og mindre detaljstyring

• Lave økonomiske terskler for deltakelse

• Tydeligere kobling mellom eksperimenter, enheter og operativ bruk (svært viktig!)

Battle Innovation Week er i bunn og grunn et godt initiativ. Sverige trenger flere miljøer der nye løsninger kan testes og demonstreres. Men hvis ambisjonen er å utvide innovasjonsbasen, må også utformingen støtte dette.

Ellers risikerer resultatet å bli at de samme etablerte aktørene fortsetter å dominere også innovasjonsarenaene. Samtidig som mange av de mest innovative selskapene står utenfor.

Sverige har gode forutsetninger for å ligge langt fremme i forsvarsinnovasjon. Men da kreves det også at systemene vi bygger faktisk åpner døren for flere ideer og flere selskaper.

Å akselerere forsvarsinnovasjon handler ikke bare om nye initiativer. Det handler om hvordan disse initiativene utformes i praksis.

Sebastian Merlöv, administrerende direktør og medgründer av Sweden Dynamics

Entreprenør og bedriftsleder for oppstarts- og vekstselskaper siden 1995

T-ansatt Overfurir 32. Etterretningsbataljonen