Norge lanserer sin første nasjonale sikkerhetsstrategi – svar på en ny tid med usikkerhet i Europa

Norge lanserer sin første nasjonale sikkerhetsstrategi – en ny tid for Europa

Den norske regjeringen har presentert landets første nasjonale sikkerhetsstrategi. Bakgrunnen er det som beskrives som den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Etter tiår med fred konstaterer statsministerens kontor at både Norge og Europa går inn i en ny tid preget av usikkerhet, stormaktsrivalisering og teknologiske avhengigheter.

Strategien markerer en tydelig kursendring: Norge skal styrke sitt forsvar, bygge et mer motstandsdyktig samfunn og verne om økonomisk sikkerhet. Dokumentet understreker at hele samfunnet må bidra – fra regjering og næringsliv til kommuner og sivilsamfunn.

”Vi må igjen være forberedt på at krig kan ramme Norge,” heter det i strategien.

”Hele samfunnet må med – fra de øverste statsorganer, til næringslivet, fagbevegelsen, frivilligheten, kommuner og den enkelte innbygger.”

Tre hovedprioriteringer

1. Styrke forsvarsevnen – Norge skal øke beredskapen og bidra til at Europa tar større ansvar innenfor NATO (North Atlantic Treaty Organization).
2. Øke samfunnsresiliensen – Befolkningen skal bedre forstå truslene, redusere sårbarheter og forbedre krisehåndteringsevnen.
3. Beskytte økonomisk sikkerhet – Norge vil redusere avhengigheten av ikke-allierte aktører og styrke samarbeidet med partnerland.

Strategien tar utgangspunkt i seks grunnleggende nasjonale sikkerhetsinteresser:

et fritt og selvstendig Norge, et sterkt demokrati, et trygt og tillitsfullt samfunn, en åpen og omstillingsdyktig økonomi, et alliert europeisk samarbeid samt en verdensorden bygget på folkeretten.

Bred sikkerhetspolitisk mobilisering

Regjeringen understreker at Norges sterke institusjoner, høye tillit og økonomiske ressurser gir et godt utgangspunkt, men at ”mer må til”. Krigen i Ukraina, et mer aggressivt Russland og et stadig mer selvbevisst Kina pekes ut som sentrale drivkrefter bak strategien.

Strategien tydeliggjør også at grensen mellom krig og fred har blitt mer uklar og at teknologiske og økonomiske faktorer nå er sentrale deler av nasjonal sikkerhet.